Nye teknologier; muligheter og trusler

Nye teknologier; muligheter og trusler

Geno, TYR og Norsvin danner sammen et av verdens fremste fagmiljøer innen avl og bioteknologi. Avlsorganisasjonene innledet sine årmøter med felles seanse, der tema var muligheter og trusler i nytt teknologi-landskap.

 

Seansen var ledet av ordstyrer Kjell Rakkenes,  direktør for nærings- og handelspolitikk i Nortura. Dagen startet med fagforedrag ved  Sigrid Bratlie Thoresen og Eli Grindflek, rundt temaet ”Nye metoder i avlen,-hvilke dilemmaer vil dette stille oss overfor? ”.

Vil næringen ta teknologien i bruk?

Genredigering og CRISPR er på vei inn i landbruket verden over. Den nye teknologien er et kraftfullt forskningsverktøy, og kan ved små endringer i organismens eget arvestoff få stor betydning for matproduksjon og helse. Genredigering er per nå ikke i bruk i norske avlsorganisasjoner, og heller ikke tillatt etter norsk lov.

Hva er genredigering og CRISPR? Les mer hos Bioteknologirådet.

Eli Grindflek, Forskningssjef i Norsvin, og Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Eli Grindflek, Forskningssjef i Norsvin, og Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet. Foto: Tore Mælumsæter. 

’Gitt juridiske rammer; vil næringen ta teknologien i bruk?’, spurte Sigrid Thoresen. Etter genteknologiloven er genredigerte organisamer GMO, og dermed ikke tillatt i Norge. Men mye rører seg internasjonalt når det gjelder juridiske rammer. EU-kommisjonen har ikke landet i saken, og norske myndigheter vil trolig se til EU. ’Hva gjør vi i Norge; bør vi revurdere rammene?’. Thoresen la vekt på betydningen av å unngå risiko for helse og miljø. At forskningsframskritt fortsatt skal gi en produksjon som er samfunsnyttig, bærekraftig og etisk forsvarlig.

Store muligheter for noen egenskaper

Eli Grindflek er forskningssjef i Norsvin, og etterfulgte Thoresen med å snakke om potensialet som ligger i den nye genteknologien for avlsorganisasjonene. Hun mener det er begrenset potensiale for de fleste egenskaper i avlsmålet, da mange av egenskapene er polygene, dvs at de styres av flere gener. Men genredigering kan gi store muligheter for egenskaper som styres av et eller svært få gener. Eksempler på dette er gener assosiert med sykdommene PRRS og afrikansk svinepest.

Virussykdommen PRRS har ikke vært påvist i Norge, men er en svinesykdom av stor økonomisk betydning globalt, og gir stor dødelighet i besetningene som rammes. I USA alene koster PRRS næringa 650 millioner dollar per år. Potensialet med genredigering er stort for denne egenskapen. Genredigering kan gjennom en endring i syksomsgenet gi resistens mot PRRS, imens resten av genet beholdes biologisk funksjonelt.

Norsvin følger med på utviklingen rundt genredigering og bygger kompetanse på området. ’Dette er en av de nye teknologiene som vil få betydning for internasjonal matproduksjon i framtida’, avsluttet Grindflek.

Dale om norsk landbruks-suksess

Under sitt innlegg fra scenen, startet Landbruks- og Matminister Jon Georg Dale med å trekke frem den norske avlsmodellen: ’Avl på friske dyr med høy ytelsesevne har vært en suksessfaktor i norsk landbruk. Avlsarbeidet er et åpenbart konkurransefortrinn’.

Han snakket om endringsviljen i norsk landbruk, og at vi er inne i en spennende tid, der det grønne skiftet gir nye forretningsmuligheter i sektoren. ’ Den norske bonden bidrar med betydelig investering i norsk næringsliv’, sa ministeren. Han la vekt på betydningen av å fortsette investering og utvikling.

Og han avsluttet om effektivitet: ’Det største potensialet ligger i ekkektivitetsutviklinga. Fôreffektivitetsutviklinga hos den norske grisen er til å ta av seg hatten for’.

En ny debatt?

Videre i programmet var det innledninger ved leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes og leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Ann Merete Furuberg før debatt rundt dagens tema. I starten ble det mye snakkk om CRISPR kontra GMO. Er det en ny debatt vi ser?

Thoresen, på vegne av Bioteknologirådet, mener at ja; det er en ny debatt. ’Rammene over hva som er mulig viskes ut’. Det ble også støttet av Eli Grindflek; ’presisjonsnivået er mye høyere ved genredigering. Man kan også spørre seg om det i enkelte tilfeller er dyreetisk riktig å la være, for eksempel når det gjelder PRRS’.

’Vi kan risikere å tape konkurransekraft om vi sitter igjen med et helt annet regelverk enn det de har internasjonalt’, sa Dale. Han la vekt på betydningen av god dyrehelse, at genredigering kan være et ytterligere bidrag til dette, men at vi ikke må lempe på arbeidet vi har gjort til nå.

Felles seanse debatt

Furuberget støttet opp om synet på dette som prinsipielt forskjellige debatter; ’GMO var svart hvitt’.

Når det gjelder ulemper knyttet til genredigering sa Thoresen: ’Genredigering kan misbrukes’. Dale: ’Teknologi må ikke fortrenge godt husdyrhold’. Bartnes: ’Her er det viktig å ikke skyve forbrukerne foran oss, men å evne å ta en beslutning. Jeg håper vi klarer å manøvrere gjennom mulighetsrommet – i et kollektivt løp’.

Dale: ’Disse nye teknologiene kan gi  uante muligheter, men vi ser også et stort behov for regelverkstyring. Norge er tett knyttet til EU sine prosesser, og vi vil se til prosessen EU-kommisjonen legger opp til (2018)’. På spørsmål fra salen om vi har nok informasjon til å treffe beslutninger sa han: ’Av og til må beslutningsgrunnlaget være godt nok’. Men han poengterte også at denne debatten er krevende, og krever kunnskap. ’Det grønne skiftet er bioressurs tilført kunnskap og teknologi. Og her står vi: CRISPR-teknologi er en av de store debattene’, avsluttet Landbruks- og Matministeren.