Hva er effekten når grisene smittes med pandemisk influensavirus?

Hva er effekten når grisene smittes med pandemisk influensavirus?

Det har vært et av de sentrale spørsmålene i en ny doktorgradsstudie, som har sett på smitteveier til avlsbesetninger og konsekvenser av smitte på Delta, i forbindelse med utbruddet av (H1N1)pdm09 virus.

Torsdag 8. desember forsvarte Chiek Er ved NMBU/VI sin doktoravhandling med tittelen: Epidemiological studies of influenza A(H1N1)pdm09 virus infections in the Norwegian pig population.

To av artiklene i avhandlingen omhandler studier i norske foredlings- og formeringsbesetninger og går på smitteveier og konsekvensene av at besetningene/dyra ble smittet med influensa.

To andre artikler er basert på data fra Norsvin Delta i forbindelse med utbrudd av influensa på testingsstasjonen våren/sommeren 2011. Disse to artiklene fikk meget god kritikk av opponentene under diskusjonen (disputasen).

Smittet av folk

De to første artiklene viser at norske griser ble smittet av folk som hadde influensa og at smitteforebyggende tiltak (munnbind og hansker) hadde minimal effekt. Både hos folk og griser var det lite sykdom. Mange personer visste ikke at de selv eller grisene hadde gjennomgått en influensasykdom.

Unike undersøkelser

De to artiklene basert på data fra Norsvin Delta er unike i verdenssammenheng. For første gang kunne man påvise effekten av smitte med pandemisk influensavirus uten at resultatene ble forstyrret av andre vanlige luftveissmittestoffer som Mycoplasma hyopneumoniae (som gir smittsom grisehoste), PRRS, Porcint respiratorisk coronavirus (PRCV) og, viktigst, heller ikke de tre klassiske svineinfluensavirusene (H1N1, H1N2 og H3N2). Slike undersøkelser kan i andre land kun utføres under eksperimentelle forhold og i begrenset omfang, ikke under vanlige feltforhold.

Økt fôrforbruk og redusert tilvekst

Det ble påvist at de grisene som ble smittet med pandemisk influensavirus spiste 6-8 kg mer fôr og brukte 1,6 – 2,4 dager lenger tid fra 30 til 100 kg. Dette viser effekten av tilfeldige variasjoner. Slike forhold kan ikke korrigeres på bingenivå, romnivå eller besetningsnivå, da det var både smittede og ikke-smittede griser i samme binger.

Gjentatte prøver av de samme dyra (med blodprøver og nesesvaberprøver) gjorde det mulig å skille smittede fra ikke-smittede dyr og også oppdage når de enkelte dyra ble smittet. Daglige registreringer av fôropptak, tilvekst og helsestatus (på Delta) har gjort det mulig å finne den mest mulig sanne effekten av infeksjon med pandemisk influensavirus hos slaktegriser.

Studie influensa

Torsdag 8. desember forsvarte Chiek Er ved NMBU/VI sin doktoravhandling om pandemisk influensavirus. Foto: Veterinærinstituttet.