Brødre som satser

Brødrene Ekstrøm

Svensk svineproduksjon har etter år 2000 vært en eneste lang nedtur. Ved Ørebro, nær E18, finnes to brødre som likevel satser.

Vi er rett nord for E18 ved Ørebro, 20 mil vest for Stockholm og 33 mil øst for Oslo. Her holder brødrene Anders og Henrik Ekström til. Gården heter Norrgården, det vil si brødrene har egentlig hver sin gård, pluss at de har en gård felles. Men husdyrproduksjon har de sammen. Her er både mjølkeproduksjon og 320 purker med full framfôring. Dette er en av Norsvins avlsbesetninger. Den er både avlsbesetning på Landsvin og formeringsbesetning for hybridpurker (LY). Stort dyrka areal har de også, 6 500 dekar korn og fôrproduksjon på den svenske «prærien». Av dette er 4 500 dekar leid. – Vi dyrker svinefôret selv. Det aller meste er bygg og høsthvete, men vi har også havre, åkerbønner, erter, timotei og grasvekster, forteller Henrik. Det er han som har ansvaret for planteproduksjonen. Mest spesielt sett fra Norge er kanskje at de dyrker ca. 300 dekar høstbygg. – Den treskes veldig tidlig og vi får veldig fi n halm som brukes til grisen, forteller Henrik. Berging av annen halm er også viktig for Norrgården. Grisehusene, bolig og verksted varmes opp med et halmfyringsanlegg.

Nytt grisehus til 25 millioner 

Mens Henrik regjerer på jordene er storebror Anders sjef i grisehuset. Grensene er ikke så skarpe, og også Henrik tar sin del av jobben i grisehuset. Norrgården har tre grisehus som er bygd sammen. I midten er det «gamle» grisehuset på 2 300 m² fra 1997. Her er det nå først og fremst slaktegrisplasser og livdyravdeling. På den ene siden er en nybygd slaktegrisavdeling på 1 200 m². På andre siden stod 4 200 m² grisehus ferdig i fjor høst, med fødeavdeling, smågrisavdeling pluss bedekning og drektighets avdeling. Ekstrøm har tre ukers pulje drift og 46 purker i pulja. Det er to fødeavdelinger. Her er ingen fi ksering, og heller ikke varmelamper til smågrisen. – Vi satser på gode smågrishjørner med vannbåren varme, sier Anders. Bingene måler 3,20 x 2,00 der halve arealet er støpejernsspalter. Det har brødrene god erfaring med. Hele satsingen inkludert slaktegrishuset på 1 200 m² kom på ca. 25 millioner NOK. – Vi har fortsatt ikke alle tall nøyaktig, og noen detaljer er heller ikke helt ferdige, sier Anders og peker på elektrikeren som nesten har blitt som en ansatt. Men om prislappen ender på 25 millioner betyr det 4 600 NOK pr. m². Det er lavt i forhold til Norge. Brødrene tror de har bygd på et gunstig tidspunkt. Det har vært dårlige tider og laber aktivitet i Sverige. De vet om kun ett par andre som har bygd grisehus i denne delen av Sverige de siste to årene.  Trenden har i stedet vært at en stenger grisehusdøra. Men nå ser det lysere ut, prisen på svinekjøtt er opp 2 kroner fra det laveste, og ventes å stige ytterligere.

Trives i Norge 

Brødrene har deltatt på både Avlsbesetningsmøtet på Hamar i høst og konferansen «Grisen og je’» forrige høst. – Det er spennende å komme til Norge. Der er det optimisme innen svineproduksjon. Den har vært helt fraværende her i Sverige, forteller Anders. I det daglige arbeidet forholder de seg til Avlspoolen (datterselskap av Norsvin International AS), men fra Norge og Hamar får de landsvinsæd. – Den må først til Strømstad før den lastes om til Gøteborg for så å bli sendt til Ørebro. Det vil si dobbelt så lang vei som Hamar-Ørebro. Vi har lett etter alternativ transport langs E18, men foreløpig ikke funnet noe, sier Anders. Han er ansvarlig for insemineringen sammen med Teresa Salwen, en av brødrenes dyktige ansatte som ble kåret til «årets avløser» eller på svensk «årets medarbeider» i 2009. Dette er en utmerkelse som henger høyt i Sverige. – Å jobbe i et miljø med fl ere ansatte var en viktig grunn til den siste satsingen på svineproduksjon, forteller brødrene. I grisehuset er det bygd en trivelig matsal med «glassveranda» og vidt utsyn mot gården.

Fokus på tilvekst 

Brødrene er nye som avlsbesetning i Norsvin og sier de har mye å lære. – Det gjelder hvilke råner vi skal bruke på purkene, men også hvordan vi skal få tilveksten opp på «norsk» nivå. Vi ligger mye etter på tilvekst, dels trolig fordi vårt egenproduserte fôr ikke er «skarpt» nok og våtfôringsanlegget ikke fungerer godt nok. Men vi går igjennom hele opplegget med fôringen i besetningen, forteller Anders, og har hatt besøk av en med samme fornavn fra Norsvin. Med noen justeringer og lysere markedsutsikter tror de 2012 blir et godt år både for dem og svensk svineproduksjon.

For Norsvin i Sverige: Erling Mysen, tekst og foto

Nøkkelord: Norsvin International