Moro å se avlsframgang

craig salmela

– Dette er helt annerledes enn å drive en bruksbesetning. Og ingris er nytt for meg. men det er veldig spennende å ha gått om bord. moro å se avlsframgang, sier Craig salmela, som har etablert norsvins nye foredlingsbesetning Cms med 1 200 purker.

Vi er i den nordvestre delen av Minnesota, utenfor Perham nord for Alexandria. Her har Craig Salmela i vel ett år samarbeidet med Norsvin. I dag driver han besetningen CMS (forkortelse av hans eget navn), som produserer både råner og renavlspurker for Norsvin). CMS er på mange måter Cheyennes forlengede arm. Cheyenne er den opprinnelige foredlingsbesetningen som Norsvin etablerte i Sør-Dakota i 2002. Mens Cheyenne har snaut 500 purker av rent Landsvin, Yorkshire og Duroc, er det vel 1 200 purker hos Craig Salmela. Samlet har derfor Norsvin økt kjernepopulasjonen sin til vel 1 700 renrasede purker gjennom etableringen av CMS. I tillegg har tre kunder av Norsvin USA til sammen over 3 200 renavslpurker som inngår i Ingris og Norsvins avlsprogram.

Fersk foredlingsbesetning 

– I vekslende perioder drev far og jeg en vanlig bruksbesetning med krysningsdyr. Så møtte jeg Dale Hover, i dag salgsansvarlig for Norsvin USA, men den gang ansatt i et annet avlsselskap. Han lurte på om jeg kunne tenke meg å starte en formeringsbesetning. Det ble ikke noe av. Dale begynte i Norsvin, og etter en stund snakket jeg med ham igjen. Vi brukte et par års tid før vi til slutt bestemte oss. Avtale med Norsvin ble skrevet senhøstes 2010, og i fjor startet vi opp med avlsdyr. Målet er å komme opp i vel 1 300 purker, sier Craig Salmela.

Har overgangen vært stor? 

– Ja, fra å drive en bruksbesetning med hybridavl til å drive en avlsbesetning med rene raser er overgangen stor. Den har ikke vært vanskelig, men det har vært mye nytt å sette seg inn i, sier Salmela. I dag har vi puljedrift med fi re uker mellom hver pulje. Ved avvenning kjøpes all smågris, det vil si pre-selekterte råner og småpurker av god kvalitet av Norsvin. Disse tas opp til et eget testanlegg ved grensa til Canada. Kastrater fôrer jeg opp selv. Etter unggrismåling kjøper jeg tilbake selekterte renavsldyr fra Norsvin til rekruttering.

Tror på genetikken 

Det er langt til neste slaktegrisbesetning fra CMS, cirka 15 kilometer. Og det er enda lenger til neste purkefarm. Om vinteren er det ikke uvanlig med meterdjup snø og temperaturer ned mot minus 30 på det kaldeste. – Det er tøff konkurranse mellom genetikkselskapene på gris? – Ja, men jeg tror egentlig ikke at konkurransen blir så tøff. Jeg tror det blir mange «Norsvin females out there». Norsvins avlsmateriale har bevist sin styrke de siste årene, spesielt igjennom samarbeidet med Genetiporc. Genetiporc er et avlsselskap som har hatt tilgang på Norsvin landsvinsæd for produksjon av hybridpurker. Folk vet at norsvingenetikken gir gode resultater. Derfor tror jeg ikke det blir vanskelig å få omsatt rene landsvinpurker fra Norsvin. Det som heller blir situasjonen er at vi får konkurranse fra en lignende hybridpurke gjennom vårt samarbeid med Genetiporc, sier Salmela.

Får mais og soya 

Så snakker vi litt om økonomi, industri og fôr. Ved et av de store slakteriene i midt-Vesten skårer slakt med norsvinblod høyt og godt når det gjelder kjøttprosent og vekt. Når slakt et havner innenfor den såkalte «red box», utløses ekstra betaling på fl ere dollar per slakteskrott. Både produsenter og industri har glede av dette. – Hvordan fôrer du purkene her på CMS? – Vi bruker nesten ikke bygg eller hvete. Det går i mais, soya, litt DLG (restprodukt fra etanolfabrikker som lager bensin basert på mais) og vanlige tilsetninger. DLG brukes vanligvis mest til slaktegris, opptil 25 prosent, men i liten grad til purker, sier Craig Salmela.

Skrevet av: Tore Mælumsæter - Perham Prairie, Minnesota