Svinenæringa settes i spill

Svinenæringa settes i spill

Et samlet Storting er opptatt av forutsigbare rammevilkår for norsk jordbruk i et langsiktig perspektiv. Norsvin kan ikke se at Statens tilbud i jordbruksoppgjøret ivaretar dette. Tilbudet gir svekkede rammebetingelser for svinenæringa og store tap for enkeltprodusenter. 

 

 

Norsvin ønsker å trekke fram tre forhold av avgjørende betydning for grisen i årets jordbruksoppgjør:

1. Overgang til volummodell

En overgang allerede 01.07 2017 er svært kritisk for næringa. For Norsvin er det avgjørende med en overgangsordning og produksjonsregulerende tiltak fram til overgangen til volummodell, og i forbindelse med at WTO-avtalen trer i kraft i 2020.

Ved overgang til volummodell allerede 01.07 vil svinenæringa kunne bli utsatt for et prisras og i verste fall konkurser. Det vil komme til å ramme distriktsgrisen og de små og mellomstore bruka.

Dersom man tar svin over i volummodellen betyr det at man mister målprisen, man får begrensninger for hvor mye man kan legge på reguleringslager, men verst av alt mister man muligheten til å bruke omsetningsavgiften som bøndene selv betaler til å eksportere et evt. overskudd av svinekjøtt.

2. Økt kraftfôrpris

En økning i kraftfôrpris på 12 øre, slik som Statens tilbud sier, er svært dramatisk for svinenæringa, og vil gi et tap på 50 øre pr. kg kjøtt. For en besetning med produksjon opp til konsesjonsgrensa kan dette tilsvare 70 000 - 100 000 kroner i året. Til sammen for hele næringa utgjør inntektstapet 66 millioner. I tillegg vil det svekke næringens konkurransekraft, som er jobbet fram gjennom målrettet avlsarbeid i flere tiår. 

Prisnedskriving på korn vil måtte benyttes for å unngå at kraftfôrprisen øker vesentlig mer enn i Jordbrukets krav (3 øre/kg). Dette vil være spesielt dramatisk for svinenæringa dersom man ikke kan drive reguleringseksport og da ikke får mulighet til å ta ut kostnadsveksten i markedet.

Argumentet i Statens tilbud for en økning av kraftfôrpris er å styrke grovfôrproduksjonen. Et alternativ, slik Norsvin ser det, er å stimulere til grasproduksjon gjennom tilskudd, eventuelt prisdifferensiering mot ulike dyreslag.

3. Økt bærekraft

Svinenæringa har som mål å øke konkurranse- og bærekraften til norsk svineproduksjon gjennom at besetningene er fri for definerte sykdomsfremkallende patogener. Målet er at produksjonen skal være av SPF-status (spesifikk patogen-fri) innen 2030. En visjon som bl.a. vil bidra til bedre dyrehelse og redusert medisinbruk. For å stimulere til gjennomføring av visjonen var det i Jordbrukets krav bedt om 8,5 millioner kroner med ledige midler over LUF. Norsvin ber på vegne av næringa om en revurdering av dette initiativet.

Det totale inntektstapet for svinenæringa ved endret markedsordning og økt kraftfôrpris i hht. tilbudet utgjør omlag 220 millioner kroner. Norsvin kan ikke akseptere en løsning som gir et så betydelig tap for våre eiere og i så stor grad svekker vår konkurransekraft. Vi vil produsere trygg og bærekraftig norsk gris – også i framtida.

Onsdag 24. mai deltar Norsvin v/ styreleder Geir Heggheim i høring i Næringskomitéen (ca. kl 13:40) : NETT-TV (Stortinget) 

Svinenæringa - en suksess!

Svinenæringa har levert i forhold til sitt samfunnsansvar og de landbrukspolitiske mål ved:

  1. Dekke opp markedet med norskprodusert svinekjøtt i tråd med markedets krav til vekst, kvalitet og trygg mat med høy standard på dyrevelferd og helse, samt lav medisinbruk.
  2. Har hatt en effektivitetsvekst som svært få, om noen næringer, kan vise til.
  3. Har gjennom sin distriktsprofil bidratt til å opprettholde en effektiv slakte- og næringsmiddelindustri i hele landet.
  4. Satt norsk landbruk på det internasjonale kartet med eksport av svinegenetikk til over 50 land.