Bestillingsfrister i påsken

Påsken nærmer seg, og den kommer med noen midlertidige endringer i bestillingsfrister for semin.
Del dette innlegget:
  • Siste dag for postforsendelse før påske blir tirsdag 26. mars (framme onsdag 27. mars). Neste mulighet for postsending er tirsdag 2. april (framme onsdag 3. april).
  • Budbilene fra Norsvin (Hamar), går onsdag før skjærtorsdag og påskeaften (lørdag), alle ruter og leveringssteder, men IKKE 2. påskedag. Det leveres på FK Sælid påskeaften og 2. påskedag (kl. 13).
  • For de som skal ha med budbil fra Hamar (til Østlandet og Trøndelag) påskeaften, er det kun mulig med telefonbestilling.
  • Fra depotet i Stavanger går det alltid budbil når depotet har åpent.
  • Godsrute til Ryfylke går ikke påskeaften eller 2. påskedag.
  • Det går budbil med utlevering (kveld) i Trøndelag onsdag før Skjærtorsdag, påskeaften og 2. påskedag.
  • Vi får IKKE sendt post 2. påskedag!
  • Vi produserer Duroc Kjøtt onsdag 27. mars og påskeaften (i tillegg til mandager som normalt)

Tabellen nedenfor viser når vi tar ut og ekspederer sæd i påsken

Bestillingsfrister i påsken 2024

27. mars
onsdag

28. mars
Skjærtorsdag

29. mars
Langfredag

30. mars
Påskeaften

31. mars
1. påskedag

1. april
2. påskedag

Sæduttak Ja Nei Nei Ja Nei Ja

Norsvin Alfa, Hamar
62 51 01 02

08.30 budbil fra Hamar!
08.30 budbil Trøndelag - full rute
08.30 buss
IKKE POST

Stengt

Stengt

Kun telefonbestilling!
08.30 budbil fra Hamar
08.30 budbil Trøndelag - full rute
08.30 Nordfjordekspressen
08.30 Utlevering Felleskjøpet Sælid kl 13.00

Stengt

Ikke budbil fra Hamar! 
08.30 budbil Trøndelag - full rute
08.30 Utlevering Felleskjøpet Sælid kl 13.00
Ikke post!

Stavanger
51 91 98 60

09.00

Stengt

Stengt

09.00 (sæd produsert 27. mars)

Stengt

09.00 (sæd produsert 30. mars)

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.