Ingris

Gode resultater krever god oversikt. Ingris er et dataprogram for registrering og styring av svineproduksjonen i den enkelte besetning.

Del dette innlegget:

Ingris - bondens styringsverktøy

Ingris er laget for alle produksjonsformer, både smågris-, slaktegris- og kombinertproduksjon. Det er enkelt å registrere inn data for alt som skjer i besetningen, med bedekninger, grisinger og avvenninger. I tillegg til helseregistreringer, fôrforbruk og kostnader. På denne siden finner du siste nytt om Ingris, samt en brukermanual som er under stadig utvikling.

Ingris brukerstøtte

Fra 1. januar 2023 er det Animalia som har brukerstøtte for Ingris.

Tlf: 906 23 317 
E-post: brukerstotte@animalia.no

Ingris brukermanual

Denne brukermanualen er under utvikling og oppdateres jevnlig med nye artikler etter hvert som nye funksjoner rulles ut i Ingris. Manualen er delt inn i to hoveddeler – Purke og Tilvekst. Trykk på underoverskriftene for å få opp mer tekst.

Purkedel (Purker)

Purkeoversikt
Etter mange innspill fra dere brukere har vi nå lagt til muligheten for å vise dager i purkeoversikten

På nedtrekklisten for diagnoser og medisin, vil de fem sist brukte valgene komme som forslag øverst på listen.

Ny helseregistrering per individ:

Designendring på individkort girsing, avvenning og avkom:

Antall dager i alder, vises både for purker og merket smågris.

Her kan du trykke på ikonet med forstørrelsesglass eller trykke på knappen «i» på tastaturet så kommer du automatisk til individsøket. Her kan man nå søke på alle aktive og utmeldte individer enten ved individnummer eller tatto-nummer:


 

Når det selges dyr til deg vil du få opp varsel i form av rød bjelle øverst på menyen til venstre. Trykker du her vil du få oversikt over dyr som er solgt til deg og du kan melde inn disse ved å trykke på «Gå til innmelding» Ved innmelding av dyr for dere som egenrekrutterer og ikke bruker merka smågris, velger man innmelding fra registreringsmenyen til høyre. 

*Innhold kommer*

*Innhold kommer*

Merka smågris

*Innhold kommer*

*Innhold kommer*

Grisehus

Under Grisehus på venstremenyen kan du sette opp din puljeplan, her kan du legge inn puljesystem og aktiviteter. Da vil dine aktiviteter komme opp i kalenderen og lengre ned på siden får du frem din puljeplan. Trykk på printer symbolet  for å skrive ut eller eksportere til PDF, da kan du for eksempel dele denne med din veterinær for å planlegge vaksineringer. Du kan også eksportere puljeplanen til din kalender, ved å trykke på kalender symbolet . Da vil det genereres en fil som du kan legge inn i din Outlook, iOs eller Google kalender.

Registreringer

Brunstregistreringen angis med individ, dato og brunststyrke som påkrevde felter, du kan også tildele pulje men dette er valgfritt. 

Når du har gjort en masseregistrering, uavhengig om du har tatt med individene fra purkeoversikten eller om du har punchet individnummeret rett i tabellen kan du nå ta med disse individene mellom de ulike registreringene.
Eksempel: Registrert grising på et utvalg med individer, trykk på «Registrering» oppe til høyre og gå til avvenning. Individene du registrerte grising på vil nå bli med videre inn i registreringen for avvenning.

Registreringshistorikk

Denne erstatter tidligere måte å finne igjen en utført registrering. Her kan du søke på type registrering, fra og til dato. Tips; hvis «Til-dato» står tom tas utgangspunkt i dagens dato og du trenger bare å fylle ut for eksempel «0103» -> tabulator så velges automatisk 01. mars 2022. fyller man ut for eksempel 01 så velges den første dagen i siste måned. 

Du kan også filtrere søket dit samt sortere resultatene i stigende eller synkende rekkefølge. 

Tips og triks

Det å registrere data på en rasjonell og god måte er noe vi har fokus på. Det er derfor lagt opp til at man ved masseregistreringer hovedsakelig bruker tastaturet. 

  • Tabulator tasten brukes for å bevege seg bortover feltene etter som man registrerer.  
  • Enter tasten vil lagre den linjen man står på og hopper da ned til første ledige felt på linjen under.  
  • Alt knappen i kombinasjon med piltastene gjør at man kan bevege seg fritt rundt i registreringsbildet.  
  • Du kan hvor som helst i programmet trykke på «i» for å få opp individsøket. 

I hvert registreringsbilde er den øverste fanen «masseregistrering», der kan man fylle ut et felt så legges dette inn for hele lista under. 

De gamle registreringsbildene vil snart fases ut og vi oppfordrer alle brukere til å ta en titt på de nye registreringene og gi oss tilbakemelding på ting dere ønsker endret eller feil dere oppdager. Tilbakemelding gis på mail support@in-gris.no eller på tlf: Dyre Johan 977 51 725 eller Kristoffer 458 43 984 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.