Hvordan bidrar norsk svinenæring til økt bærekraft?

Hvordan bidrar norsk svinenæring til økt bærekraft?

Bærekraft har i de senere årene vært et sentralt begrep i all framstilling av sentrale utviklingstrekk knyttet til klimautfordringer og miljø. Det er et begrep som går rett inn i vår næring som matprodusenter.

Skrevet av Olav Eik-Nes, Adm. dir i Norsvin SA

Hvor står vår næring i dag, og i hvilken retning må vi gå for å utvikle og styrke  norsk svineproduksjons bærekraft?  

I det bildet er det viktig å ikke bare knytte begrepet til klimautfordringer og miljø, men også til biologisk bærekraft. Biologisk bærekraft betyr blant annet å  ta vare på og utvikle det biologiske mangfoldet som svinepopulasjonen utgjør, både som enkeltindivid og som en samlet populasjon.  

Norsvin har i svært mange år lagt stor vekt på dette ved å utvikle og bruke brede avlsmål i avlsarbeidet. Dagens avlsmål består av totalt 40 antall egenskaper. Dette bidrar til å ivareta genetisk mangfold, men også gi oss en evolusjon som tar vare på hele dyrets biologiske utvikling. Begge disse forholdene er helt  avgjørende i et bærekraftperspektiv.  

Dette er en retning og prioritering som vil bli styrket i framtida, der ny kunnskap og nye teknologier gjør oss i stand til å registrere og måle andre egenskaper enn dagens avlsarbeid gjør. Egenskaper som blant annet er knyttet til atferd, dyrevelferd og sosiale forhold/samhandlinger.

Fôr

Mot 100 % norske fôrråvarer: I dag består grisens fôrseddel av 80 prosent norskproduserte råvarer. Norsvins visjon er å løfte dette til 100 prosent innen fem år, en visjon som hele fôrindustrien er godt i gang med å prøve å realisere.

Et annet viktig område hvor norsk svineproduksjon bidrar til økt bærekraft er bruken av norske fôrråvarer. I dag består grisens fôrseddel av 80 prosent norskproduserte råvarer. Norsvins visjon er å løfte dette til 100 prosent innen fem år, en visjon som hele fôrindustrien er godt i gang med å prøve å realisere.  

Et tredje område er norsk genetikk sett i et globalt perspektiv. Norsk genetikk er i dag inne i 100 millioner slaktegriser globalt. Med norsk genetikks fôreffektivitet  betyr det et redusert fôrbehov tilsvarende én million tonn fôr per år. Sagt på en annen måte betyr dette at en får frigjort 1,5 millioner dekar til annen produksjon. Det tilsvarer nærmere 50 prosent av norsk kornareal.  

Til slutt er det også viktig å vise hvilken betydning den norske svinepopulasjonens gode helsestatus har for økt bærekraft gjennom generelt lav bruk av medisiner og antibiotika. På dette området viser norsk svinæringen at den tar et stort samfunnsansvar for økt bærekraft gjennom visjonen om utvikle norsk svineproduksjon til en SPF-basert (spesifikk patogenfri) dyrepopulasjon.

Disse eksemplene viser at norske svineprodusenter og norsk svinekjøttproduksjon har og tar et betydelig ansvar for økt bærekraft.

Teksten er hentet fra "Direktøren direkte", - en fast spalte i fagbladet Svin, og stod på trykk i Svin nummer 7 2017.