Årsmøtet er i gang

Norsvin avholder sitt årsmøte digitalt på Teams i skrivende stund.

Test
Publisert: 30.03.2020 Oppdatert: 30.03.2020

Stikkord:

Under de spesielle omstendighetene vi alle befinner oss i gjør Norsvin som en rekke andre organisasjoner, og trekker online for å avholde årsmøte. For første gang i historien holdes årsmøtet derfor digitalt, på Teams.

Årsmøtet i Norsvin SA avholdes på Teams

Leders tale  

Tor Henrik Jule, styreleder i Norsvin SA 

 

“Det blåser nordavind fra alle kanter i dag…. Sånn føltes det litt utover våren og sommeren 2019. Én måned før årsmøtet i fjor var Norsvin representert på innspillsmøte med Bondelaget før jordbruksforhandlingene, og fikk vel egentlig intet gehør for vårt krav. Og 1. april, to dager før vårt eget årsmøte startet, kom de første signalene om at en film med påstander om tilstanden i norsk svineproduksjon var laget og skulle bli vist på NRK Brennpunkt 

Når det gjelder filmen blåste det heldigvis ikke nordavind fra alle kanter innad i landbruksnæringen. Bondelaget tok ansvar og ledet an, og leder i Bondelaget tok med en gang hånda på rattet og sa at dette skulle han gå foran og lede. Det har både han og Bondelaget fått mye ros for – og den har vært fortjent! Vil også i dette årsmøtet rette en takk til administrasjonen i Norsvin i denne saken. Vi satt i beredskapsgruppa som ble opprettet i Bondelags-regi, og det ble fristilt mye tid til å jobbe med kommunikasjon rundt filmen. Vi som skulle uttale oss til media fikk god skolering i forkant, med både aktuelle spørsmål som kunne komme opp og forslag til svar. Administrasjonen ga oss en trygghet i situasjonen, og dette var svært viktig for oss tillitsvalgte, og for at ting gikk så bra som det gjorde. Enkelte svineprodusenter opplevde også mer belastning i media i denne perioden, men dere stod midt i nordavinden og taklet det som kom, og har også i ettertid vist frem eksempler på god produksjon og hvordan norsk svinenæring ser ut – takk!  

Mange timer og møter ble brukt både før og etter at filmen ble vist 19. juni, og kanskje har det også kommet gode ting ut av et økt fokus på god dyrevelferd – det vil neste tilsynskampanje vise oss. Vi har jobbet mye mot Mattilsynet det siste året, der vi både har kommet med kritikk, gode råd – og sagt at vårt fokus er at både Mattilsynet og svinenæringa må bygge tillit til hverandre. Vi har ulike roller og de skal vi være bevisste – men jeg ser ingen motsetninger mellom de ulike rollene vi har, og det å bygge tillit til hverandre. Heldigvis fikk vi utsatt den planlagte tilsynskampanjen. Vi har fått mange nye krav og regler å forholde oss tilog det har også vært behov for å få klarhet i noen forskrifter. Med bakgrunn i dette har det vært viktig for oss å formidle at vi som næring må få tid til å la “riktig praksis” få sette seg før vi blir kontrollert på den.  

Så er det av avgjørende betydning at alle svineprodusenter er seg bevisst at generelt godt dyrestell er det som må komme frem i rapporten i etterkant av tilsynskampanjen. Og vi må også huske at god dyrevelferd er ikke noe statisk – det må vi utvikle i takt med endret dyremateriale, viten om dyrs etologi, og samfunnets krav. Her har vi alle et ansvar – ta dette ansvaret! 

Som nevnt innledningsvis så fikk Norsvin sine representanter til innspillsmøtet med Bondelaget lite gehør for våre krav, og når våre forhandlingsparter ikke krever noe av Staten på vegne av svinenæringa – så får vi heller ikke noe. Dette har preget vår økonomi siste avtaleår, der vi med et marked i, riktignok en skjør balanse og målprisuttak, likevel ikke har tjent pengerDet hadde vært fristende å si: “hva var det vi sa” om markedsutvikling og at vi burde hatt en målprisøkning, men vi har prøvd å holde oss for gode til det. Manglende målprisheving i fjor har gjort at vi har mistet egen effektivitetsutvikling – dette kan vi ikke akseptere, og det er også tydelig formidlet. 

Villsvin er også noe som har preget Norsvin sitt arbeid i 2019. 28.mai var Norsvins administrasjon på Stortinget og formidlet vårt sitt syn på villsvin-situasjonen i Norge. Vårt klare syn, da som nå, er en nullvisjon om villsvin i Norge, med ingen ynglende sugge-grupper og uttak av streifdyr på grunnlag av aktiv overvåking. Vi kom ikke helt i mål med dette, men det har i hvert fall kommet på plass en handlingsplan som sier færrest mulig villsvin på et minst mulig geografisk område. Sitat fra planen: De viktigste forutsetningene for en vellykket gjennomføring er å få oversikt over villsvinbestanden og utbredelsen, redusere denne gjennom godt grunneiersamarbeid, og å få på plass tiltak for tidlig oppdagelse av smitte og hindre eventuell smitte til tamsvinpopulasjonen”. Jeg var selv på regionmøte i Halden i slutten av oktober og fikk gjennom et foredrag som ble presentert der se både skadene villsvin gjør og omfanget villsvinpopulasjonen begynner å få i den regionen. Gjennom sitt engasjement, og støtte fra flere aktører i og rundt svinenæringa, vil jeg rette en takk til administrasjonen i Norsvin for at resultatet i handlingsplanen har blitt såpass bra som det har blitt, og vi tror dette kan være en viktig bidragsyter til å holde Norge fritt for smitte av afrikansk svinepest. 

Norsvins administrasjon har også vært en særdeles viktig bidragsyter på et annet område. Norske svinebønder har tatt et urimelig stort ansvar i det å holde Norge fritt for LA-MRSA, og Norsvin har jobbet mye med å bedre erstatningsordningene for svineprodusentene. I starten var saneringene relativt overkommelige, men de har etter hvert blitt mer og mer omfattende og kostnaden har gradvis blitt flyttet over på den enkelte gårdbruker. Staten har sagt at de erstatter selve saneringen, mens forsikring skal dekke avbruddstapet. Med stadig mer omfattende saneringer har avbruddet blitt lengre, og i tillegg ble det som det ble for pelsnæringa, brukt saldoavskrivninger for å si noe om restverdi som skal erstattes på selve anlegget. Da dette ble endret for pelsnæringa var vi raske til å hive oss med på argumentasjonen, og etter godt påtrykk vant vi frem med at hele saneringen skal dekkes av Staten. Dette har blitt kalt en seier, men jeg tror vi skal begrense oss til å kalle det en halv seier. Fortsatt sitter vi igjen med å dekke driftstapet gjennom egen forsikring, og det vises godt når vi ser utviklingen  forsikringspremien vår de siste fem årene. Saken er ikke ferdig for vår del, så får vi se hva vi kan få til på litt sikt – uansett var den halve seieren særdeles viktig! 

Så har vi forsøkt å snu litt på både de rundt oss og oss selv dette året, og komme mer i førersetet. Det er satt av midler til et Omdømmeprosjekt, der vi benytter oss av innleide rådgivere som skal se på vår kommunikasjonsstrategi, og komme mer i forkant av utviklingen. Inngangen har vært å snu den negative utviklingen på forbruk av svinekjøtt, men også å bygge allianser for å spre kunnskap om næringa vår, komme i direkte kommunikasjon med media, politikere og meningsytrere, og rett og slett peke på grisen og hva vi driver med. Konkret har vi brukt dette nå etter nyttår for å snakke med politikere om hva vi driver med i Norsvin, og det er gjennomført flere møter både på Hamar og i Oslo.  

Ett av de mest positive, rent mediemessig, var kanskje besøket på Hamar og Norsvin Delta av NHO sin leder Ole Erik Almlid den 9.januar i år, der NHO presenterte sin rapport “Biobasert verdiskapning – fremtidsperspektiver”. Almlid pekte på Norsvin som et eksempel på hvordan næringa vår kan bidra til verdiskapningen i bionæringa, med et potensiale på 40 milliarder kroner innen 2050, og hvor presisjonsavl basert på genetisk forskning vil være et betydelig bidrag. Dette viser at det vi driver med er viktig og riktig, og vi ønsker å fortsette å jobbe for å synliggjøre for andre den jobben som gjøres i Norsvin, og viktigheten av denne.   

“Utnyttelse av fornybare bioressurser til produksjon av mat-, fôr og biodrivstoff, er viktig for både verdiskaping og klima. For å lykkes med dette er det nødvendig med helhetlig politikk og forutsigbare rammer, og ikke minst store investeringer rettet mot hele kjeden fra innovasjon til sluttprodukt, sier Almlid”. Vi i Norsvin er opptatt av å utnytte ressursene best mulig, og med et godt utviklet avlsmateriale og en god dyrehelse har vi allerede bidratt mye. Dette angår ikke bare norsk svineproduksjon, men er viktige bidrag for klimaet – dette ønsker vi å synliggjøre for mange. 

“Friskere gris – med SPF” er et godt bidrag i så måte, og gode klimatiltak har Staten tidligere vist at de er med på og støtter. Jeg har full forståelse for at det er en viss skepsis blant våre egne på en omlegging til SPF – dette er en investering som koster penger, og penger er ikke noe vi har mye av i norsk svinenæring om dagen. Men jeg håper at denne skepsisen går kun på prisen på inngangsbilletten, og ikke på selve systemskiftet dette vil være“Friskere gris – med SPF” er også vårt svar på landbrukets klima-avtale med Staten, med enda friskere gris, enda bedre dyrevelferd og enda lavere klimaavtrykk. Når vi i tillegg tar med at det vil være en lønnsom investering for svinebonden, og også at lengden på tomtiden i forbindelse med saneringen kan brukes til å regulere markedet, håper vi dette kan bli et godt “Kinder-egg” når vi snart får en økonomi til å leve av. 

For det er brukt mye tid på å forberede årets innspill til jordbruksforhandlingene, og med hjelp av dere ute i lagsapparatet er det lagt mye trykk på fylkesbondelaga og andre som måtte ha noe å si inn mot forhandlingene. Takk for det! 2 kroner er absolutt ikke for mye, men vil gi oss et sårt tiltrengt løft i økonomien etter mange år med kostnadsvekst uten målprisheving. Dere har også bidratt inn mot forhandlingene med å bringe markedet i balanse – det har vært helt essensielt for at vi skulle kunne kreve økt målpris nå. Fremover kommer vi til å argumentere hardt for at pris ikke skal brukes som første virkemiddel ved ubalanse i markedet. Dere har vist at dugnad er vi med på og det virker – men da må gode priser ligge som en gulrot i andre enden.  

Vi har ikke veldig mange virkemidler igjen i verktøykassen for å holde markedet i balanse, og færre blir det fra nyttår når eksportmuligheten faller bort. Heldigvis fikk vi på plass et nytt konsesjonsregelverk som blir gjeldende for alle om noen år, og sannsynligvis får det nye målepunktet også konsekvenser for mer enn struktur, men også marked. Jeg ser flere ting som taler for at vi skal klare å unngå overproduksjon fremover, men det er fortsatt viktig at vi ikke får flere purker i produksjon i Norge! Purkeutkjøpet får full virkning i 2020, semintallene er fortsatt lave – og det er ingenting som tyder på at vi vil få en byggeboom selv med 2 kroner i økt målpris. Dere har også bidratt med ideer – en som går på kompensasjon til både slakterier og produsenter ved reduserte slaktevekter, og en som går på en 2-prisordning med en noteringspris og en markedspris der markedsprisen betales ut til det antall gris markedet behøver. Ingen av disse forslagene er ferdigtygde eller vedtatt, men alle forslag mottas med takk – fortsett med det! 

Internasjonalt går ting godt! Topigs Norsvin vinner nye markedsandeler med TN70-purka som «selger seg selv», og en Duroc som har god fart og som nå testes mot andre far-raser i verdensmarkedetDet sies at “den enes død er den andres brød” – dette gjelder også i svinemarkedet. Utbruddet av afrikansk svinepest i Kina har ført til rekordhøye priser internasjonalt, og har selvsagt påvirket det økonomiske resultatet i Topigs Norsvin i riktig retning. Nå gjelder det å bruke dette overskuddet riktig, der vår strategi om at best mulig genetisk materiale som selger seg selv i markedet vil være sterkt førende for prioriteringeneVi kommer fortsatt til å utvikle oss, og gjennom avlsmessig fremgang med fortsatt fokus på forskning og utvikling som i stor grad er finansiert fra det internasjonale markedet, kommer dette til å bære frukter både for oss her “på berget” men også gjennom å ta nye markedsandeler internasjonalt.  

For å ha ei god hånd på rattet i denne utviklingen er vi avhengige av at vi leverer på alle fronter gjennom det som gjøres av aktivt arbeid i organisasjonen, og også at vi har folk som kan gå inn i styrerommet i Topigs Norsvin og bekle viktige posisjoner der. Pedags dato er vi godt representert gjennom tidligere styreleder i Norsvin SA, og Norsvins direktør. Vi vil be valgkomiteen i Norsvin SA jobbe for å finne aktuelle kandidater til styret i Norsvin SA som også kan bekle rollen som vi bør ta i styret i Topigs Norsvin. Norge er nå representert i styret i Topigs Norsvin med fire personer, men skal ned til tre personer. De to andre er fra henholdsvis våre samarbeidspartnere internasjonalt gjennom selskapet Norsvin International Holding AS; Nortura og Felleskjøpet. For Norsvin sin del er det viktig å ha innflytelse på driften i Topigs Norsvin, og derfor vil det å finne riktig person til denne rollen være svært viktig. 

Den voldsomme fremgangen målt på antall beregna avvente har bidratt godt til den enkelte svinebondes verdiskapning, men har utfordret Norsvin SA sin økonomiske situasjon dramatisk. Vi lever av å selge sæd, og med utviklingen i antall beregna avvente smågris per purke, har sædsalget stupt fra godt over 435.000 doser for fem år siden og ned til under 350.000 doser nå. Vi har jobbet med andre inntektskilder, og har også fått på plass en bedre pris-modell på livdyr og sædsalg mellom Norsvin og Topigs Norsvin, men vi så oss likevel nødt til å øke prisen på sæd fra nyttår. Vi jobber konstant med å finne måter å hente inntekter fra nye inntektskilder, og vi kan sikkert spare noen kroner her og der. Ett alternativ er å ta ned aktiviteten – da ønsker vi gjerne klare tilbakemeldinger på hvilke aktiviteter som kan unnværes. Og kanskje kan det komme noe godt ut av tiden vi er inne i nå med redusert reising og møter gjennomført via internett – kanskje ser vi at teknologiske løsninger kan brukes i enda større grad og spare oss for både reisekostnader og tidsbruk.  

Jeg er i hvert fall overbevist om at pandemien vi nå står midt oppe i vil føre til økt fokus på selvforsyning og egen matsikkerhet, og jeg kjenner, helt uavhengig av corona-utbruddet, på at det nå blåser en medvind for både norske svineprodusenter og Norsvin SA gjennom den gode jobben som er gjort dette året. Jeg vil benytte anledningen til å takke administrasjonen med vår direktør i spissen, samt organisasjonssjefen som jobber tettest på organisasjonen, for godt utført arbeidsår! Og jeg vil også takke dere i lagsapparatet som bidrar hver på deres måte.  

Jeg kjenner at jeg har gått fra å være litt Ludvig i starten av året, til å bli litt mer Solan nå på slutten. Så kan de få gå litt hånd i hånd disse to – da skapes antakelig den beste utviklingen. Godt årsmøte!