Avler fram bedre dyrevelferd

10 år med balansert avl har gitt 66 prosent mindre skuldersår og mer holdbare purker, redusert smågrisdødelighet og vesentlig flere avvente på grunn av høyere overlevelse.

Test
Publisert: 30.11.2020 Oppdatert: 30.11.2020

Stikkord:

Målet til Norsvin (landsvin) og Topigs Norsvin (Z-line) er å avle fram ei hybridpurke (TN70) som er effektiv, sunn og robust. Hun må være konkurransedyktig i ulike produksjonsmiljøer. Resultatene som vises her finner vi ved å studere utviklingen for norsk landsvin de ti siste åra. Sammen med bedre driftsledelse, så har viktige velferdsmål blitt oppnådd også i vanlige bruks­besetninger, noe som også gjenspeiles i tall fra Ingris. 

Tallmaterialet har vi fått fra Norsvins avlsforsker Dan Olsen, som har lagd en oppstilling over noen av de viktigste egenskapene som det avles for. Oppstillingen bekrefter det som en av landets beste foredlingsbesetningseiere, Jan Botilsrud, sa i Svin nr. 7 i år. 

«Noen mener at vi kjører purkene for hardt i dag. Etter min mening er 2020-purka i mye bedre forfatning etter avvenning enn 2010-purka som bare avvente 11 grisunger. Purka har blitt mye sterkere og bedre», sa Botilsrud. 

Dette bekreftes også i tallene som Svin presenterer her. Viktige moregenskaper er forbedret. Purka har flere funksjonelle spener, spiser og melker bedre nå enn for 10 år siden. Dette fører til at flere av de grisungene som fødes overlever og avvennes. 

Balansert avl
Det er hele 40 egenskaper som ligger inne i avlsmålet for norsk landsvin. Grunntanken er å ha egenskaper som favner hele dyret; slik kan en øke prestasjonene på noen egenskaper og samtidig ha kontroll over utviklingen av andre egenskaper. Dette er nødvendig fordi flere av egenskapene påvirkes av de samme genene. Hvis dette ikke overvåkes og man endrer én egenskap, kan en lett få utilsiktede endringer av andre egenskaper. I moderne svineavl er det mye kunnskap som gir både muligheter og utfordringer.

Norsvin mener at nøkkelen er et balansert avlsmål som tar hensyn til både totaløkonomi og velferd. I dag er hovedvekten av egenskapene knyttet opp til landsvinpurkas moregenskaper.  

– Målet med alt avlsarbeid vi gjør er å forbedre viktige egenskaper på grisen vår. Utfordringen er at vi gjennom avlsarbeidet ikke bare endrer de egenskapene vi er opptatt av. Det er nemlig også alltid en fare for at vi får en utilsiktet endring for andre egenskaper som vi i utgangspunktet ikke hadde planlagt å gjøre noe med. Da vi for over 20 år siden begynte å selektere for økt antall levendefødte, så vi at vi med på kjøpet fikk en økt spedgris­dødelighet. Fordelen med avlsarbeid er imidlertid at vi kan styre framgangen i den retningen vi ønsker forutsatt at vi har gode data, sier Olsen.

 

– Målet med å avle fram ei god renraset mor er å styrke hybridpurkene som brukes i praksis. Det er her verdiskapningen skjer, sier avlsforsker Dan Olsen.

 

Flere overlever
– Hvis vi ser på observasjoner (fenotyper) fra våre avlsbesetninger i siste tiårsperiode  har smågrisenes overlevelse økt med 30 prosent. Økningen i antall totalfødte har vært marginal, ca. 0.25 ekstra totalfødte. Økningen i antall avvente har derimot vært på 1.29.Det betyr at økningen i avvente i hovedsak skyldes økt overlevelse. Vekten på kullet som purka avvenner har også økt i perioden, og purka er i bedre hold ved avvenning. Dette betyr at melkeytelsen til purka har økt, men også at hun har et bedre fôropptak. Det er én ting som er viktig å ha med seg når en studerer disse tallene. Vi driver ikke balansert svineavl for å få verdens beste landsvin alene. Vi avler for å få verdens beste hybridpurke. Det er den som er målet, og det er der verdiene skapes, sier Dan Olsen.

Mindre skuldersår
Dersom Norsvin hadde selektert for flere fødte grisunger alene, ville gris­ungene blitt mindre og spedgrisoverlevelsen sunket. Når det samtidig avles for smågrisstørrelse og overlevelse, antall spener og melkeevne, klarer vi å oppnå det motsatte, nemlig at gris­ungene blir større og sterkere samtidig som de har blitt flere. Dette vises også tydelig i Ingris’ årsstatistikk, der størstedelen av populasjonen er representert.

– Vi må passe på at det er balanse ­mellom grisungene og purka. Flere grisunger og større kullvekter vil kunne gi dårligere velferd for purka. Dette har vi klart å unngå ved at vi samtidig har avlet for sterkt redusert forekomst av skuldersår, og bedre hold ved avvenning. Vi ser at vi har fått ei purke som er friskere og som spiser bedre, og som klarer å passe på både seg selv om grisungene. Skuldersår blir mer og sjeldent å se i norske grisefjøs, og her har både avl og godt stell bidratt positivt, sier avlsforsker Dan Olsen. 

Tall fra norske foredlingsbesetninger viser at 89 prosent av purkene som ­griset i 2019 og 2020 har score 0 på bogsår, altså ingen hudforandringer, ved avvenning. Videre hadde åtte prosent fått bedømmelsen 1, lett rødme i huden. Det er mindre enn én promille av purkene som har alvorlig bogsår type 4 bogsår, der såret er dypt. Dette er basert på 16 500 registreringer.

Enorme datamengder
I 2001 begynte Norsvins avlsbesetninger å registrere treukersvekter og dødelighet. Siden den gang har avlsselskapet fått inn data på snart fire millioner smågriser. Med slike data og et riktig og balansert avlsmål har Norsvin de siste 10 årene vært i stand til å få en positiv på en lang rekke egenskaper samtidig som en også har økt kull­størrelsen. 

– Dagens landsvinpurke har derfor større kullstørrelse enn for 10 år siden,  Og dette har slett ikke vært negativt for dyrevelferden. Ikke bare har purka det bedre, med mindre skuldersår og bedre hold, men vi har også greid å få en historisk lav spedgrisdødelighet. Og det er vel heller ikke uvesentlig at dette har skjedd samtidig som andelen kullutjevning har gått ned med ca. 20 prosent. Landsvinpurka er med andre ord mer selvgående enn noen gang, sier Dan Olsen. 

År Totalfødte Avvente Skuldersår Spener minus levendefødte Kullvekt
2010 13,94 10,38 0,35 2,8 71,2
2020 14,19 11,67 0,13 3,67 76,7

 

Balansert avl gir resultater

Nye tall fra bruksbesetningene i Norge viser at antall levendefødte smågriser har økt med 1,1 i løpet av de fire siste årene (2015 – 2019).

Dette skriver Topigs Norsvin i en pressemelding som ble sluppet i begynnelsen av november. Tallene er basert på gårdsresultater hentet fra Ingris. Antall avvente smågriser har også økt med 1,1 i denne perioden.

I samme periode er dødeligheten redusert. Nesten alle de drøyt 30 000 ­purkene som er i Ingris’ database en Topigs Norsvin TN70.

Selskapet skriver i pressemeldingen at dette beviser at avlsfilosofien til selskapet virker. Hver fødte smågris skal også avvennes fra moren sin. Balansert avl har ikke som mål å framelske store kull alene. Robuste mødre og vitale gris­unger er grunnleggende. Det at purka nå har 0,7 flere spener enn for fire år siden, er ett av eksemplene på forbedrete moregenskaper.