Dr. grad på sædkvalitet hos råner

5. juni forsvarte Nina Hårdnes Tremoen sin avhandling: «Identification of sperm parameters and gene variants influencing boar fertility».

Test
Publisert: 18.06.2018 Oppdatert: 18.06.2018

Dr. grad på sædkvalitet hos råner

5. juni forsvarte Nina Hårdnes Tremoen sin avhandling: “Identification of sperm parameters and gene variants influencing boar fertility”. Hennes PhD-prosjekt har vært tilknyttet et NORSVIN-prosjekt, hun har hatt sitt daglige arbeidssted ved Høgskolen Innlandet, og selve Dr. graden ble tatt ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU). Nina har hatt veiledere fra alle disse tre partnerene i prosjektet. Bakgrunnen for prosjektet var at ved å utvikle en bredere analyse av rånens sædkvalitet før sæden tas i bruk, vil det sikre kvaliteten på utsendt semindoser og gjøre det mulig å i større grad vektlegge fruktbarhet hos hanndyret i svineavlen.

Fruktbarheten til rånen kan i dag bare måles indirekte gjennom drektighetsprosent og antall fødte grisunger. Kunne en evaluere rånens sædkvalitet før sæden ble tatt i bruk, ville det både sikre kvaliteten på rånesæden som sendes ut til norske svineprodusenter og gjøre det lettere å selektere de mest fertile dyrene for videre avl.

I sitt doktorgradsarbeid har stipendiat Nina Hårdnes Tremoen sett på elementer som kan måles direkte i en sædprøve for å kunne si noe om en råne har god fruktbarhet. Tidligere ble sæden vurdert i mikroskop for å bedømme vitaliteten, men i doktorgradsarbeidet har Tremoen tatt analysen av sæden et skritt videre.

Sæd fra gris bør brukes fersk og fungerer, i motsetning til storfe, ikke like godt i frossen tilstand. Derfor er kvaliteten på sæd over tid viktig. Jo lengre tid det tar før den tas i bruk, jo dårligere blir kvaliteten. Tremoen har sett på effekt av lagring.

I forsøkene testet Tremoen to raser, norsk landvin og norsk duroc, og hun fant forskjeller mellom rasene. Hun fant at prosentandelen hyperaktive celler økte utover i lagringsperioden hos landsvin, mens en høyere prosentandel av spermiene hos duroc hadde et høyere hyperaktivt svømmemønster på uttaksdagen, men andelen av disse hyperaktive sædcellene ble mindre ved lagring. Spermiene i begge rasen viste reduksjon i mobilitet etter en tids lagring.

Ved å benytte CASA (computer assisted sperm analysis) har hun hatt mulighet til å se mer detaljert på sædens bevegelsmønster enn det som er mulig i et mikroskop. Hun har også målt ATP – nivå i spermiene, som sier noe om spermiens energi til å svømme. Et tredje element var å se på i hvor stor grad DNAet er brutt opp eller er intakt i en sædprøve. Alle analysene Tremoen har gjort har hun sammenholdt med antall fødte grisunger per kull, som disse rånene er fedre til.

Det har tidligere ikke vært drevet målrettet avlsarbeid for sædkvalitet hos gris. Men resultatene i denne doktorgraden gir større mulighet for å ta inn genetisk framgang også for hanndyrfruktbarhet i avlsmålet, og å gjøre avlsverdiberegninger direkte på hanndyret tidlig i rånens liv.