Enkeltinseminasjon – en sjanse verd å ta?

I kostnadsjakten prøver ­enkelte seg på å kjøpe færre sæd­doser og gå over til ­enkeltinseminasjon på purkene. Men tall fra Ingris viser at ­dette gir dårligere resultater.

Test
Publisert: 24.11.2020 Oppdatert: 24.11.2020

Stikkord:

Solveig Kongrsud, Norsvin

Først publisert i Svin nr 6, 2020

Ingris-tallene viser at enkeltinseminasjoner gir betraktelig lavere grisingsprosent og litt lavere kullstørrelse ­sammenliknet med dobbelt- og trippel­inseminasjoner.

På blant annet sosiale medier har det vært innlegg og diskusjoner om overgang fra å inseminere flere dager etter hverandre til å kun foreta en enkelt­inseminasjon. Enkelte produsenter ­forteller om gode erfaringer med enkeltinseminasjon. Motivet for å endre rutiner til færre inseminasjoner er kostnadsbeseparing ved å kjøpe færre sæddoser, samt å oppnå lavere kullstørrelse.

De fleste ­dobbeltinseminerer
For å se på kullstørrelse og grisingsprosent ved enkel-, dobbel- og trippelinseminasjoner for hele landet har vi gjort beregninger ut fra registreringer i Ingris. Inseminasjonstype er satt ut fra antall inseminasjoner innenfor en periode på frem dager. Er det inseminert kun en gang er det en enkeltinseminasjon. Er det inseminert to ganger, som oftest to dager etter hverandre, er det snakk om en dobbeltinseminasjon. Er det tre inseminasjoner i perioden kaller vi det trippelinseminasjon.

Vi har sett på inseminasjoner i perioden fra januar 2017 til august 2019. Når vi ser på alle medlemmer i Ingris er det i perioden registrert 294 647 inseminasjoner, og 223 391, eller ca. 75 prosent av disse er registrert som dobbeltinseminasjoner (figur 1 og 2). 19 prosent er registrert som enkeltinseminasjoner, og seks prosent er lagt inn som trippelinseminasjoner.

 

 

Litt unøyaktighet
Alle er dessverre ikke like nøye når de registrer i Ingris, og vi vet at noen svineprodusenter bare registrerer den ene av de to eller tre inseminasjonene som faktisk utføres på purkene. Dette gjør at dataene i Ingris ikke blir helt riktige hos disse produsentene, i og med at det som ser ut til å være enkeltinseminasjoner i virkeligheten er dobbeltinseminasjoner.

Det er vanskelig å identifisere hvilke besetninger som har slike ufullstendige registreringer. For å skaffe et sikrere datagrunnlag har vi i tillegg plukket ut data bare for de besetningene som både har minst 20 prosent enkelt- og 20 prosent dobbeltinseminasjoner. Vi har også gjort en beregning for bare avlsbesetninger, siden de er pålagt å registrere alle bedekninger. Hos avlsbesetningene er snakk om inseminasjoner med enkeltråner, mens hos de andre besetningene er det i all hovedsak inseminasjoner med blandet sæd. 

Drastisk lavere ­grisingsprosent
Enkeltinseminasjon har en statistisk sikker lavere grisingsprosent enn ved dobbelinseminasjon for alle gruppene vi analyserte (figur 3). I besetningene med begge inseminasjonstypene registrert var grisingsprosenten 76,6 ved enkelt­inseminasjon, 84,5 for dobbeltinseminasjon og 89,3 etter trippelinseminasjon.

For alle de analyserte gruppene er grisingsprosenten for enkeltinseminasjon nær 10 prosentpoeng lavere enn for dobbeltinseminasjon. For alle besetninger og de besetningen med begge inseminasjonstyper er det også signifikant høyere grisingsprosent ved trippe­l­inseminasjon sammenliknet med dobbeltinseminasjon. Hos avlsbesetningene er det ikke sikker forskjell mellom dobbel- og trippelinseminasjon. Ser vi på både inseminasjonstype og kullnummer, ser vi at det er statistisk sikker lavere grisingsprosent etter enkeltinseminasjon for første til femte kull (figur 4). Forskjellen er spesielt stor hos ungpurker, der enkeltinseminasjon i gjennomsnitt har 73,7 i grisingsprosent, mens dobbelt- og trippelinseminasjon har en grisingsprosent på henholdsvis 89,6 og 95,2.

Litt lavere kullstørrelse
For alle gruppene av besetninger er det en statistisk sikker forskjell på 0,2-0,3 færre totalfødte grisunger i kullene etter enkeltinseminasjon sammenliknet med dobbelt- og trippelinseminasjon (figur 5). Det er ikke forskjell i kullstørrelse om det insemineres to eller tre ganger. Det er det samme bildet for antall levendefødte griser som for antall totalfødte i kull etter de ulike inseminasjonstypene. Når vi ser på både antall inseminasjoner og kullnummer i besetningene med både enkelt- og dobbeltinseminasjoner, er det først og fremst hos ungpurkene at vi finner statistisk sikker forskjell på antall totalfødte griser i kullet (Figur 6). Førstekullspurker har i gjennomsnitt 14,4 totalfødte etter enkeltinseminasjon, og 14,7 totalfødte i kull etter dobbeltinseminasjon. I de seinere kullnummerne er det kun mindre, eller ingen forskjeller i antall totalfødte ved enkel, dobbel eller trippelinseminasjon.

Kan bli dyrt
Resultatet av våre beregninger viser at kullstørrelsen i liten grad påvirkes av om det insemineres en eller to ganger, men at grisingsprosenten er drastisk dårligere, nær 10 prosent, ved enkeltinseminasjon sammenliknet med dobbeltinseminasjon. Disse resultatene stemmer godt med det som er funnet i tidligere undersøkelser. Enkelt kan vi si at enten så treffer du med inseminasjonstidspunktet slik at purka blir drektig, eller så bommer du og purka løper om etter inseminasjonen.

Hensikten med dobbeltinseminasjon er å gardere seg med flere inseminasjoner slik at det er større sjanse for å treffe med inseminasjonen i forhold til purkas eggløsning. Sæden har som bekjent begrenset levetid inne i purka etter en inseminasjon. Og for at purka skal bli drektig må det være levende sæd til stede ved eggløsningen. God brunstkontroll er uansett en forutsetning for å få høy grisingsprosent. Høy grisingsprosent er igjen en nødvendighet for å oppnå gode resultater i smågrisproduksjonen. Spesielt hos ungpurker er risikoen stor ved kun å foreta en enkelt inseminasjon.

Generelt er rådet at en skal inseminere alle purker så lenge de står i brunsten. Ut fra resultater i Ingris er det reelt høyere risiko for at purka ikke blir drektig om den insemineres bare en gang. Ei eller flere planlagt drektige purker som løper om og går tom vil tilsvare færre kull og salgbare griser, og står for en langt høyere kostnad i produksjonen enn innkjøp av flere sæddoser. Utstrakt bruk av enkelt­inseminasjon for å spare på sæddosene kan derfor bli en dyr affære.