Er det bedre med importert “planteburger” enn norsk svinefilet?

Klimakur 2030 beskriver mange gode tiltak for å hjelpe ulike næringer til å kutte klimagassutslipp. Men vi må velge tiltak som er kunnskapsbaserte og tar høyde for det globale klimaavtrykket, ikke bare det nasjonale.

Test
Publisert: 02.06.2020 Oppdatert: 03.06.2020

Stikkord:

Regjeringen tar til orde for såkalte «kostholdstiltak» i Klimakur 2030. Det innebærer overgang «fra rødt kjøtt til vegetabilsk og fisk».

«Vi håper at norske husdyr som i all hovedsak fôres på norske råvarer, blir trukket frem som bærekraftige og viktige for norsk matforsyning», skriver Olav Eik-Nes, Adm. Direktør i Norsvin SA

Norsvin er kritiske til kostholdstiltakene som foreslås av tre grunner: Det vil være negativt for selvforsyningsgraden i Norge, det vil være negativt for arealbruk og det vil være negativt for ernæringen. I tillegg viser beregninger fra Nibio at tiltaket vil føre til 800 tomme grisehus ti år etter at tiltaket er innført.

Vi støtter selvsagt intensjonene bak Klimakur 2030 om å kutte klimagassutslipp og innfri våre forpliktelser overfor FNs klimakonvensjon. Nylig ble Landbrukets klimaplan overlevert til regjeringen. Den viser hvordan vi skal følge opp klimaavtalen mellom landbruket og regjeringen fra i fjor sommer, og gir en god oversikt over hvordan klimagassutslippene kan reduseres, samtidig med at bærekraften i landbruket styrkes, sårbarheten reduseres og selvforsyningsgraden økes.

Svin er i familie med fisk, kylling og grønt

Vi mener Norge utnytter sine ressurser best ved å beholde den husdyrproduksjonen vi har i dag. Kostholdstiltaket er ment å bygge på nasjonale kostholdsråd, der svinekjøtt er regnet som rødt kjøtt. I et klimagassperspektiv blir det derimot feil å blande kostholds- og klimatiltak sammen, da svinekjøtt er en matvare som har utslippstall på størrelse med kylling, fisk og en del grønnsaker. Det er derfor positivt å se at Klimakur 2030 ser ut til å ha tatt hensyn til dette og grupperer svin sammen med egg og kylling.

Frykter økt import

Kjøtt inneholder mange essensielle næringsstoffer som plantebasert mat ikke gir. De vekstene som det er foreslått dyrket mer av er heller ikke proteinrike. Når forbrukere kutter kjøttforbruket erstattes det gjerne med proteinrike vekster, som i liten grad dyrkes i Norge. Norsvin støtter økt produksjon av matkorn, grønnsaker, frukt og bær i Norge, men ser med bekymring på at kjøttproduksjonen reduseres og importen av salater, nøtter og proteinvekster øker.

En annen mangel ved forslaget er at Regjeringen ikke peker på hva slags fisk som anbefales – er det mer villfisk eller er oppdrettsfisk like bra? Dette er en vesentlig forskjell i klimasammenheng som pekes på i nettopp Klimakur 2030: «Generelt vil økt produksjon av fisk i Norge gi økt import av råvarer til fiskefôr, som igjen gir økte klimagassutslipp i andre deler av verden». Disse utslippene rapporteres ikke i Norges klimagassberegninger da oppdrettsfisk hovedsakelig fôres med importerte råvarer.

Gunstig med svin

Når svinenæringa har som mål å øke norskandelen i fôret fra dagens 75 prosent til så tett opp til 100 prosent som mulig, så kommer dette negativt ut i vår nasjonale klimagassberegning, selv om det globalt sett er gunstig. Når foredling og transport tas med i klimaberegningene kommer svin gunstig ut i forhold til andre produksjoner som blant annet oppdrettsfisk. Norsk svinekjøtt har tilsvarende klimagassutslipp per kilo vare som plantebaserte kjøtterstattere som Beyond burger, som i hovedsak er basert på importerte proteinråvarer.

Vi håper at norske husdyr som i all hovedsak fôres på norske råvarer, blir trukket frem som bærekraftige og viktige for norsk matforsyning. Hvis klimagassutslipp sees på i global sammenheng, vil fasiten bli at økt selvforsyning og god arealutnyttelse lønner seg – både i et nasjonalt og globalt perspektiv.

– Olav Eik-Nes, Adm. direktør Norsvin SA


Saken sto først på trykk i Stavanger Aftenblad, 27.05.2020


Les mer om Klimakur 2030 her.