Erstatningene ved påvist LA-MRSA må bli bedre

Ved påvist LA-MRSA i svinebesetninger pålegges produsenten saneringskostnader som ofte påfører dem stor gjeld. LA-MRSA er ikke noe problem for grisen. Saneringene gjøres av hensyn til folkehelsa. Norsvin står fullt og helt bak myndighetenes strategi om å holde norsk svineproduksjon fri for LA-MRSA, men erstatningsordningene må bli bedre.

Test
Publisert: 10.02.2020 Oppdatert: 04.03.2020

Stikkord:

Peer Ola Hofmo, overveterinær i Norsvin SA

(Denne saken ble publisert av Nationen 08.02.20)

Ved påvist LA-MRSA i svinebesetninger pålegges produsenten saneringskostnader som ofte påfører dem stor gjeld. LA-MRSA er ikke noe problem for grisen. Saneringene gjøres av hensyn til folkehelsa. Norsvin står fullt og helt bak myndighetenes strategi om å holde norsk svineproduksjon fri for LA-MRSA, men erstatningsordningene må bli bedre.

I Nationen den 28. januar kan man få inntrykk av at antibiotikaresistente bakterier er tilbake i norske grisehus. Det dreier seg om husdyrassosiert MRSA, såkalt LA-MRSA, og at det er en omfattende forekomst i «norske grisehus». Men, igjen dreier det seg om noen få, faktisk bare to nye introduksjoner i purkebesetninger, med spredning til seks slaktegrisbesetninger på grunn av handel med dyr.

Videre står det at vi «blir ikke kvitt LA-MRSA». Jo det gjør vi. Når det oppdages og besetningen saneres blir vi kvitt bakterien. Men vi vil aldri komme i den situasjon at svinebesetninger ikke blir smittet av folk som er bærere av LA-MRSA.

Hovedhensikten med norsk MRSA-kontroll er å hindre at MRSA etablerer seg i norske helseinstitusjoner. Veterinærinstituttet sier at hensikten med MRSA-bekjempelsen i svinebesetninger er å hindre at svinepopulasjonen blir et reservoar for MRSA med mulighet for smitte fra dyr til den norske befolkningen, siden MRSA ikke er en årsak til sykdom hos gris. LA-MRSA bekjempes altså for å hindre spredning til sykehus og andre helseinstitusjoner, ikke av hensyn til grisen.

Folkehelseinstituttet skriver i Årsrapport 2018 om Helsetjenesteassosierte infeksjoner mm. at det i 2017 og 2018 ble påvist hhv. 2.568 og 2.567 MRSA-tilfeller hos folk.

Bare 3,4 % av alle MRSA-påvisninger hos folk i 2018 var LA-MRSA, og de fleste hadde blitt smittet i utlandet. Siden 2014 har antall personer som kan ha blitt smittet med LA-MRSA i Norge ligget mellom 9 og 23 personer per år.

Når det oppdages LA-MRSA i en svinebesetning blir det laget en saneringsplan som Mattilsynet må godkjenne. Planen er en forutsetning for at Fylkesmannen skal betale ut erstatning i henhold til «Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon». Forskriftens formål er å redusere belastningen ved ulike bekjempelsestiltak mot blant annet dyresykdommer og smittestoffer. Man skulle tro at dette ga bøndene en økonomisk sikkerhet.

Men slik er det ikke. I de siste årene har saneringsplanene til Mattilsynet est ut og blitt svært omfattende. I Nationen den 7. februar kommer det frem at bonden blir påført en økonomisk kostnad i millionklassen. Dette er stikk i strid med anbefalingen fra arbeidsgruppa som leverte sitt forslag til sanering for LA-MRSA i 2013. Et av argumentene for å forsøke å sanere besetningene på det tidspunktet var at det ville medføre svært små ekstrakostnader for bonden. Det synes både Mattilsynet og ikke minst departementet å ha glemt. Det heter seg at det skal utarbeides alternative planer, og den billigste løsningen skal velges. Men billigst for hvem står det ikke noe om.

I 2013 og 2014 ble det sanert 26 grisehus med utslakting av dyrene, etterfulgt av vask og desinfeksjon av grisehusene. Alle saneringene var vellykket og kostnadene var lave. Nå er saneringsplanene så omfattende at bønder i enkelte tilfeller må slutte med griseproduksjon. Årsaken ligger blant annet i fratrekk i erstatningen for slitasje og elde av hus og innredning, som Nationen skriver. Dette fører til at bonden må betale en stor egenandel dersom planen innebærer bygningsmessige endringer selv om grisehuset er fullt ut funksjonelt og ville kunne drives i mange år framover.  Kostnadene ved en eventuell påvisning av LA-MRSA er blitt for store. Vi har eksempler på at enkeltprodusenter blir sittende med millioner i gjeld hvis pålagt saneringsplan gjennomføres. I Nordland, som det vises til i artikkelen i Nationen den 28. januar, har bankene signalisert at de må vurdere å ikke gi lån til bygging av grisehus av frykt for MRSA-saneringer.

Mattilsynets representant i region Nord sier til Nationen at det er ingen grunn til å tro at smittevernreglene ikke ble overholdt. Da er det uforståelig at man ikke dekker alle kostnader. Bonden må betale flere millioner kroner for bygningsmessige endringer som ikke er nødvendige. Det viser suksessraten fra de første saneringene hvor saneringen bare omfattet vask og desinfeksjon.

Det kan ikke være slik at svineprodusentene må betale flere millioner kroner når svinenæringen pålegges et ansvar for å bekjempe en bakterie på vegne av helsevesenet. Norsvin mener at Erstatningsforskriften og praktiseringen av den må endres slik at bonden får dekket alle sine kostnader når LA-MRSA påvises. I tillegg viser erfaringene fra 2013 og 2014 at saneringen kan gjøres mye billigere.