Årsmøte i Norsvin SA

Årsmøtet i Norsvin SA gjennomføres 28. - 29. mars på Hamar. Totalt 53 utsendinger samles for fagprogram og ordinært årsmøte med årsmøtesaker.
Del dette innlegget:

Årsmøte i Norsvin SA gjennomføres 28. – 29. mars på Hamar. Totalt 53 utsendinger samles for fagprogram og ordinært årsmøte med årsmøtesaker.

PROGRAM:

Tema: Svineproduksjonens posisjon som matproduserende næring i et bærekraftsperspektiv 

Tirsdag 28. mars 

Kl. 11.00 LUNSJ 

12.00 – 13.15 FAGPROGRAM Velkommen v/ organisasjonssjef Gyda Gaarder Tøraasen 

Ola Hedstein, reThink Food «Rollen til norsk svineproduksjon som matproduserende næring i et globalt perspektiv – hvordan ser det ut i 2035?» 

Eli Johanne Gjerlaug, forsker (PhD) Norsvin SA «Svinekjøtt – bærekraftig og klimavennlig» 

Eli Grindflek, FoU-sjef Norsvin SA «Nye genteknologiske metoder sin betydning for norsk matproduksjon i et globalt perspektiv» 

Sofaprat mellom dagens innledere med spørsmål fra salen. Olav Eik-Nes leder samtalen. 

13.15 – 13.45 PAUSE

13.45 FORMELT ÅRSMØTE 

  • Åpning av årsmøtet i Norsvin 
  • Leders tale v/ Per Inge Egeland, styreleder i Norsvin SA 
  • Året 2022 og veien videre v/ Olav Eik-Nes, adm.dir. i Norsvin SA 

PAUSE 

  • Styrets beretning, selskaps- og konsernregnskap 2022 v/Jørn Jørgensen, økonomisjef i Norsvin SA og Pål Bakke, revisor PWC. 
  • Årsmøtedebatt 

18.15 MØTESLUTT DAG 1 

19.00 Aperitiff 19.30 Middag 

Onsdag 29. mars 

08. 30 GJENÅPNING ÅRSMØTET 

▪ Valg og årsmøtesaker 

10.00 – 10.30 PAUSE MED UTSJEKK 

10.30 FAGDEL v/organisasjonssjef Gyda Gaarder Tøraasen 

Tema: Strategi, utvikling og betydning av avlsarbeidet

Presentasjon av Norsvins strategi

Filmvisning og innlegg av adm.dir., Olav Eik-Nes og påtroppende avlssjef, Torunn Aasmundstad

Åpen post

12.00 AVSLUTNING MED LUNSJ 

SAKSLISTE FOR NORSVINS ÅRSMØTE 2023 

1 Åpning av årsmøtet 

2 Navneopprop 

3 Valg av representanter til å underskrive protokollen 

4 Leders tale 

5 Styrets beretning og Årsmelding 2022 

6 Selskaps- og konsernregnskap 2022 

7 Serviceavgift og tilbakeføring av serviceavgift for år 2024 

8 Vedtektsendring 

9. Valg av styrets leder 

10. Valg av styremedlemmer 

11. Valg av vararepresentanter til styret 

12. Valg av styrets nestleder 

13. Valg av valgkomitémedlemmer med personlige vararepresentanter 

14. Valg av valgkomitéens leder 

15. Valg av revisor 

16. Valg av ordfører for neste årsmøte 

17. Valg av varaordfører for neste årsmøte 

18. Godtgjørelse for tillitsvalgte 2023/2024 

VALG

Valgkomiteen har bestått av:  Kristian Hotvedt (Leder), Helene Wekre Høye, Lars Erik Hubred, Lars Egil Blekkerud, Knut Helmer Feltstykket og Håvard Knygh.

 Tillitsverv På valg Valgkomitéens innstilling 
Sak 9 Leder Per Inge Egeland 1 år  Per Inge Egeland, 1 år 
Sak 10 Styremedlemmer Geir Brede 2 år  Maria Østerås 2 år Geir Brede 2 år  
Maria Østerås 2 år                                                                                                                     
Sak 11 Vararepresentanter til styret i nummerorden 1. Jens Kristian Torgersen 
2. Silje Sødahl Graffer  
3. Kari Molle Bråthen  
4. Per Inge Midtbø 
1.  Hans Ole Erikstein, 1 år  
2. Jens Kristian Torgersen, 1 år 
3. Silje Sødahl Graffer, 1 år 
4. Kari Molle Bråthen 1 år  
Sak 12 Nestleder  Geir Brede, 1 år  Geir Brede, 1 år  
Sak 13 Valgkomité-medlemmer 1. Kristian Hotvedt 2. Lars Erik Hubred  Arne Einar Reed, 3 år  
Linda Johansen Vigre, 3 år 
 Personlige vararepresentanter til valgkomitéen 1. Christian Bjørnstad 
2.  Torbjørn Svinelid 
1. Christian Bjørnstad, 3 år 
2. Torbjørn Svinelid, 3 år  
Sak 13 Valgkomitéens leder Kristian Hotvedt   Lars Egil Blekkerud, 1 År 
Sak 15 Revisor PWC PWC 
Sak 16 Årsmøtets ordfører Bente Børsheim Einar Myki 1 år 
Sak 17 Årsmøtets varaordfører Einar Myki Nils Terkelsen 1 år 
Årsmøte i Norsvin SA arrangeres 28. – 29. mars på Scandic Hamar.

Kontakt

Organisasjonssjef Gyda Gaarder Tøraasen 

Tlf: 971 75 703

Organisasjonskonsulent Øystein Moen

Tlf: 418 42 927

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.