Forbrukervalget i et større perspektiv

Import av matvarer er én av mange måter resistente bakterier kan spre seg på. Når vi kjøper produkter fra dyr som har fått mye antibiotika, er vi med på å opprettholde en type matproduksjon som bidrar til utviklingen av antimikrobiell resistens i verden, sier overveterinær i Norsvin, Peer Ola Hofmo.

Test
Publisert: 22.11.2020 Oppdatert: 20.11.2020

Stikkord:

Først publisert på www.heidner.no 16 nov 2020
Av: Marianne Nordahl, Frilans forskningskribent NCE Heidner Biocluster 

Import av matvarer er én av mange måter resistente bakterier kan spre seg på. Når vi kjøper produkter fra dyr som har fått mye antibiotika, er vi med på å opprettholde en type matproduksjon som bidrar til utviklingen av antimikrobiell resistens i verden, sier overveterinær i Norsvin, Peer Ola Hofmo.

Foto: MatPrat

I butikken kan du velge mellom produkter fra mange ulike land.

Noen land bruker store mengder antibiotika på dyra. I Norge er reglene for antibiotikabruk i matproduksjon strenge, og vi har en solid tradisjon for å sørge for god helse hos dyra, framfor å medisinere dem.

Som NCE Heidner Biocluster omtaler i denne artikkelen (Hva er risikoen for at du får i deg resistente bakterier i mat fra utlandet?), er det store forskjeller i antibiotikabruk mellom land, også i Europa der vi i Norge bruker aller minst.

Men vi importerer matvarer fra land der dyra får mer antibiotika enn her, og der problemet med resistente bakterier, både blant mennesker og dyr, er større enn i Norge. Forskere finner lite av resistente bakterier når de tester for enkelte av dem i norske kjøttvarer.

I europeiske land er det vanligere å finne dem. Og flest funn av resistente bakterier i kjøttvarer synes det å være i de sørlige landene, både østover, vestover og midt på Europa-kartet, ifølge den nyeste NORM-VET-rapporten.

God kjøkkenhygiene gir større trygghet

Du kan redusere en eventuell risiko for å få i deg mikrober, både resistente og ikke-resistente, fra mat, ved å følge Mattilsynets regler for matlagingshygiene som bør gjelde uansett hvor maten kommer fra.

Du bør vaske hender, holde rå og tilberedt mat adskilt, bruke rene redskaper og varmebehandle riktig. Om bakterier er antibiotikaresistente eller ikke, vil de fleste av dem dø etter flere minutter med 70 graders varme. Les flere gode råd på Matportalen.

Det er dessuten nyttig å vite litt om hvor bakterier kan befinne seg på en matvare. Et helt kjøttstykke vil for eksempel ikke ha bakterier inne i selve vevet. Steker du en biff på alle kanter, vil det antakelig gjøre susen.

– Bakterier ligger på hud, i slimhinner og i tarmen. Men overflaten på kjøttet kan bli forurenset med bakterier, for eksempel i slakteprosessen eller videre i produksjonen, forklarer Peer Ola Hofmo, overveterinær i Norsvin, til NCE Heidner Biocluster.

Kvernet kjøtt bør derimot gjennomstekes, og det gjelder også fjørfekjøtt.
Bær, frukt og grønnsaker bør du alltid skylle før du spiser dem. Og noen importerte planteprodukter bør du faktisk varmebehandle, ifølge Mattilsynet. Dette gjelder blant annet friske minimais, sukkererter, asparges, krydderurter og fryste bær.

Men fra bakterienes perspektiv er ikke du og ditt kjøkken så viktig. De sprer seg uansett langs mange ruter, og blir mer hardføre når vi bruker antibiotika feil og for mye.
Det største problemet med å kjøpe kjøtt fra dyr som er behandlet med mye antibiotika, er ikke egentlig at det kan inneholde resistente bakterier, mener Peer Ola Hofmo.

Et større perspektiv

– Det største problemet er at vi støtter en måte å produsere mat på som er ulovlig her i landet, sier Hofmo. Og her kunne både dagligvarebransjen og norske myndigheter tatt mer ansvar, mener han.

– Det som provoserer meg, er at dagligvarebransjen lukker øynene for hvordan maten blir produsert. De importerer kjøtt fra besetninger hvor kjøttet er produsert på en måte som er ulovlig i Norge.
Argumentet kan være at dyra er slaktet på EU-godkjente slakterier, men dette sier ingenting om måten kjøttet er produsert på før dyra kom til slakteriet, ifølge Hofmo.

– Når vi som forbrukere kjøper kjøtt som er produsert med mye antibiotika, er vi med på å opprettholde en type produksjon som bidrar til utviklingen av antimikrobiell resistens i verden. – Det er min store betenkelighet, sier Hofmo.

Bygger på tiår med arbeid

I Norge trenger dyra lite antibiotika fordi de har god helse.

Den norske husdyrnæringen har jobbet målrettet og forebyggende med dette i flere tiår. For eksempel har vi tiltak for å hindre jurbetennelse hos melkekyr. Og avl som sikrer godt hold rundt skulderbladet til purkene, hindrer liggesår mens spedgrisene dier.

Og arbeidet betaler seg.
– Utover på 2000-tallet, så vi ONE HEALTH-perspektivet tydeligere sier Peer Ola Hofmo. – For produsentene var hovedargumentet, i hvert fall i begynnelsen, å sikre friske dyr sin besetning. Men spinoff-effekten er at vi har så å si ingen antimikrobiell resistens i norske husdyrnæring i dag, sier Hofmo.

– Vi startet på 1980-tallet, med vaksinasjon i stedet for behandling av griser med spedgrisdiaré, vi fikk en svinehelsetjeneste og etter hvert smittebeskyttelse. Nå høster vi fruktene at alt dette arbeidet.

For Hofmo har antibiotikaresistens vært i bevisstheten lenge. Allerede i 1998, i fagbladet Svin, skrev Hofmo: «Er vi på full fart inn i den post-antibiotiske tid?»
Samfunnet må jobbe som helhet mot antibiotikaresistens og være bevisst at også mennesker kan spre bakterier til dyr, som igjen kan smitte ut til mennesker, mener han.

– Har effekt utover dyret som behandles

– Det finnes jo vanvittig mye bakterier i oss og i alle dyr, absolutt over alt. Det er en egen bakterieverden, og alt vi gjør for å påvirke den verdenen i den ene eller andre retningen vil ha en effekt utover den enkelte av oss eller utover dyret som behandles, sier Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

– Hvis jeg tar antibiotika, vil det altså endre bakteriefloraen hos meg og også ha en effekt utenfor meg. Jo mer vi påvirker bakteriene, jo større effekt vil det etter hvert få, uten at det er så lett å si hva den effekten blir.

– Vi kjenner heller ikke alle bakterier og vet ikke hvordan de reagerer. Men vi vet at det å utvikle resistens er bakterienes naturlige måte å beskytte seg på, og det vil de fortsette å gjøre, sier Urdahl.

Derfor jobber norske matprodusenter for å bidra til en fortsatt lav resistens i Norge.
– Innsatsen som legges ned på gårder hver eneste dag, er kjempeviktig for at vi fortsatt skal kunne si at dyrene er friske, og maten er trygg, sa administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal, da NORM-VET-rapporten ble lagt fram i september.

Vi kan kalle det en dugnad.