Fôr- og fôreffektivitet

Rundt 70 % av alle variable kostnader i svineproduksjonen kan knyttes til fôr. Et viktig formål med de ulike forsknings- og utviklingsaktivitetene som gjøres i forbindelse med fôr og fôrutnytting er derfor å øke total fôreffektivitet hos purker, smågris og slaktegris. 

Gjennom alle år har Norsvin avlet for at grisen skal produsere mest mulig kjøtt på minst mulig fôr, og med dette målet har vi klart å avle fram de beste rasene i verden med hensyn på fôreffektivitet. På grunn av den globale økningen i fôrkostnader og mer begrenset ressurstilgjengelighet, er det også knyttet svært stor interesse til dette området internasjonalt.

For at potensialet i genetikken skal komme til uttrykk på besetningsnivå er det viktig å kunne levere en bruksanvisning til genetikken vi selger. Fagpersoner i Norsvin og Topigs Norsvin jobber sammen i en egen fôrgruppe med ansvar for å lage rasespesifikke fôringsmanualer.

Aktuelle forskningsprosjekter

For tiden er Norsvin ansvarlig eller partner i følgende fôrrelaterte prosjekter:

Feedmilage (NMBU): Forskningsprosjekt som undersøker alternative norske proteinråvarer til fôring av enmagede dyr.
Foods of Norway (NMBU): Senter for forskningsdrevet innovasjon med base på NMBU som har satt seg som mål og utvikle miljøvennlig og fremtidsrettet dyrefôr fra naturlige ressurser som i seg selv er uegnet for mennesker, slik som f.eks. skog og makroalger.
Genetic Improvement of Feed Utilisation in Cattle and Pigs (NMBU): Prosjektet skal jobbe med å forbedre den genetiske effektiviteten i utnyttelse av fôret hovedsakelig gjennom å muliggjøre praktisk registrering av fôreffektivitet i stor skala hos storfe og gris, og dermed være i stand til å utvikle genomiske avlsverdier for fôreffektivitet også på slaktegrisen.
Precision feeding of sows. Feed for need (Norsvin): Hovedformålet med dette prosjektet er å teste og videreutvikle teknologi som kan brukes til innsamling, automatisering, behandling og analyse av storskala data fra purker, og bruke disse dataene for å utarbeide bedre fôringsråd, driftsstyring, og i siste ledd inkludere nye fenotyper som kan forbedre avlsmålet på våre norske griseraser.