Friskere husdyr gir mindre antibiotikaresistens

I landbruket har vi i flere tiår valgt motsatt strategi enn den internasjonale utviklingen, hvor antibiotika deles ut som sukkertøy til friske dyr. Forfatter av boken «Krigen mot bakteriene», Erik Martiniussen, hevder i en uttalelse at «en dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia».

Test
Publisert: 14.04.2020 Oppdatert: 14.04.2020

Stikkord:

Denne saken ble første gang publisert i Nationen, 9. april, som et debattinnlegg skrevet av Olav Eik-Nes, adm.dir. i Norsvin SA.

Olav Eik-Nes, adm. direktør Norsvin

I landbruket har vi i flere tiår valgt motsatt strategi enn den internasjonale utviklingen, hvor antibiotika deles ut som sukkertøy til friske dyr. Forfatter av boken «Krigen mot bakteriene», Erik Martiniussen, hevder i en uttalelse at «en dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia».

Hvorfor er Italienske bakterier mer resistente? Svaret finnes delvis i jordbruket. Bortsett fra i Norden er det gjengs å gi antibiotika til friske husdyr. Ja, du leste riktig: 80 prosent av verdens forbruk av antibiotika går til friske dyr. Kun 20 prosent brukes på syke dyr og mennesker. Dette er et vanvittig sløseri med antibiotika som bidrar sterkt til utviklingen av resistente bakterier. Dette må ta slutt.

Norsk husdyrnæring har i mange år advart mot denne utviklingen og i Norge har den vært motsatt. Antibiotikabruken er redusert med 25 prosent de siste 20 årene. Ingen europeiske land bruker så lite antibiotika til husdyr som Norge. Tidlig på 1980-tallet innførte næringa forbud mot fôrantibiotika. Samtidig startet et systematisk arbeid med forebyggende helsearbeid og å sanere bort sykdommer hos norske griser. Dette er viktig i kampen mot bakteriene. 

Norske svineprodusenter investerer i norsk humanhelse ved å bekjempe MRSA (antibiotika-resistente bakterier). Denne strategien har, og vil koste norske svineprodusenter mange hundre millioner kroner. Bare i økt forsikringspremie utgjør dette over tjuefem millioner kroner pr. år.

Kampen for å redusere bruken av antibiotika i Norge må videreføres. Den må også eksporteres. I Norge har vi satset på langsiktig og bærekraftig avl. Resultatet er dyr som kombinerer høy ytelse med god helse. Dyr som er avlet frem for å ha god helse blir i mindre grad syke og behovet for antibiotika reduseres. Verden har oppdaget de friske norske grisene: De siste årene har Norsvin eksportert norsk svinegenetikk som nå er representert i over hundre millioner griser i verden.

Selv om norske griser er blant verdens friskeste, er vårt mål å fortsatt redusere sykdomsforekomsten. Ved å sette dyrehelse i første rekke løser man en rekke problemer knyttet til dyrevelferd og antibiotikaresistens. Vårt siste initiativ heter «Friskere gris»; en gris med enda bedre helse, og mindre behov for antibiotika.

For bonden vil det koste å legge om driften tilpasset «Friskere gris». Vi har bedt regjeringen om å bidra med 200 millioner kroner over de neste ti årene til denne omleggingen. Dette for å forsterke innsatsen for lavere antibiotikabruk og et mer bærekraftig landbruk, noe som må være den viktigste oppgaven som Olaug Bollestad nå står overfor.

Det viktigste norsk svinenæring kan bidra med i den globale kampen mot bakteriene, er friske husdyr. Bonden har stått alene i kampen mot bakteriene altfor lenge. Forskerne har lenge advart mot utviklingen og løsningen ligger i et mer bærekraftig landbruk, som ligner mer på det norske. Dette må utvikles videre.