Grisens bidrag i klimaarbeidet

I Klimakur 2030 skal svineproduksjonen reduseres med med nesten 40 prosent, til tross for at grisen har utslipp på linje med en­magete dyr som kylling og fisk. Dette er dramatisk, og understreker ­behovet for samlet opptreden fra landbruket.

Test
Publisert: 20.07.2020 Oppdatert: 29.06.2020

Stikkord:

Eli Gjerlaug Enger og Olav Eik-Nes, Norsvin. Først publisert i Svin nr 5/ 2020

I Klimakur 2030 skal svineproduksjonen reduseres med med nesten 40 prosent, til tross for at grisen har utslipp på linje med en­magete dyr som kylling og fisk. Dette er dramatisk, og understreker ­behovet for samlet opptreden fra landbruket.

Som interesseorganisasjon for den største kjøttprodusenten i Norge, føler Norsvin ansvar for at kjøtt bidrar på best mulig måte i landbrukets  klima­arbeid nasjonalt og globalt. Siste året har vi fått en tiltaksrapport fra Miljø­direktoratet med navn Klimakur 2030, og Norges Bondelag har lansert Landbrukets klimaplan med verktøy hvor vi selv kan bestemme hvilke tiltak vi vil ta. 

Må stå samlet
Landbruket har alt å tjene på å stå samlet i klimasaken. Alternativet kan nemlig bli ganske så dystert for oss som kjøttprodusenter. Norge har internasjonale forpliktelser overfor FNs klimakonvensjon når det gjelder å kutte klimagasser. Mens Norge som land skal kutte opp mot 50 prosent, så skal landbruket kutte 13 prosent. 

I Klimakur 2030 er det foreslått at landbruket skal kutte 5,1 mill. tonn CO2 i perioden 2021 – 2030. Dette er det samme kuttet som landbruket, som første næring, allerede har forpliktet seg til gjennom sin klimaavtale med myndighetene.

I Klimakur 2030 finnes et «kostholdstiltak», som er tiltenkt å bidra med halvparten av kuttet i klimagasser som landbruket skal ta. Tiltaket handler om å spise mindre rødt kjøtt, og mer plantebasert kost og fisk. 

Dette skrives det i dag utallige artikler om, og mange i landbruket inkludert Norsvin har levert høringsuttalelser til Klimakur om hvilke konsekvenser dette har for husdyrprodusenter, annen sysselsetting, arealbruk og selvforsyningsgrad. Spesielt ammeku er tiltenkt store reduksjoner, men det er dramatisk for sau og gris også. Siden svinekjøtt i kostholdsrådene er kategorisert som rødt kjøtt, så blir vi også rammet at kostholdstiltaket i Klimakur, til tross for at svin er et kjøttslag med lave utslipp, på størrelse med andre enmaga dyr som kylling og fisk. I Klimakur er svin tiltenkt en reduksjon på nesten 40 prosent. 

Dette er selvfølgelig dramatisk, og det er derfor viktig at svineprodusenter og alle andre aktører i landbruket står sammen om Landbrukets Klimaplan. Den har som mål å oppnå like stor klimaeffekt  uten at kjøttproduksjon, fôrkorn- og grasproduksjonen trenger å reduseres.

Hva kan vi bidra med?
Utslippskuttene i landbrukets del av Klimakur 2030 og Landbrukets Klimaplan er akkurat like store, og begge rapportene har det til felles at betydningen av friske husdyr og godt avlsarbeid er tillagt stor vekt.

Studier viser at for grisens klimagass­utslipp stammer nesten 80 prosent fra fôrproduksjonen, 15 prosent fra gjødsla, og 5 prosent fra grisens fordøyelse. Noen få prosent stammer fra transport og oppvarming av fjøs. 

En frisk og fôreffektiv gris er klimavennlig, og det reflekteres både i det nasjonale klimagassregnskapet og bidrar til å redusere globale utslipp.

En frisk og fôreffektiv gris gjøre også at alle klimatiltak knyttet til planteproduksjon, slik som for eksempel grøfting, fangvekster, biodrivstoff, karbonbinding, gir store utslag også i kjøttproduksjonen, siden utslippene knyttet til dyret og gjødsellagringen vil være lave.

Det å utvikle en frisk og fôreffektiv gris har vært hovedsatsingsområdet for norsk svineproduksjon i mange år, og visjonene for fremtiden er å fortsette utviklingen i denne retningen. Disse visjonene er 100 prosent norsk fôr, 100 prosent SPF, samt å utvikle en gris med verdens beste genetikk.

Vi avler for best mulig fôreffektivitet, og samtidig avler vi for en gris som er tilpasset de fôrråvarene som kan dyrkes i Norge. Grisen er vår største kjøttprodusent, og den beste avtageren av norsk fôrkorn. Våre visjoner er at når norsk gris blir mer fôreffektiv, så gjør den oss mindre avhengig av importert fôr. Når økt fôreffektivitet gir lavere avsetning på norsk korn, frigjøres landareal som er nødvendig for å dyrke norske proteinråvarer til kraftfôret, nettopp fordi vi ønsker en norsk gris på norsk fôr. 

Bidrag til Landbrukets ­klimaplan
Vi har beregnet at avlsarbeidet reduserer utslippene med 0,308 millioner tonn CO2 akkumulert for perioden 2021 – 2030, basert på en årlig reduksjon i klimagasser på 1,5 prosent som følge av avlsarbeidet. Denne avlsfremgangen kan måles som faktisk fremgang i norske og internasjonale svinebesetninger, og kan predikeres basert på genetiske nivåer for ulike egen­skaper i avlsprogrammene for norske griser. 

Vi har videre beregnet at effekten av et prosjekt «Friskere gris med SPF» gir 13 prosent reduserte klimagassutslipp per besetning som sanerer. Dersom alle norske svinebesetninger legger om til SPF-produksjon gir dette totalt 0,255 mill. tonn CO2 i reduserte klimagasser for perioden 2021 – 2030. 

Legger vi disse to tiltakene sammen, får vi 0,563 mill. tonn CO2 i reduserte klimagasser, hvilket er 14 prosent av utslippene som svin har i denne tiårs-perioden. Følger vi denne planen har vi som svineprodusenter altså gjort vår del av jobben.

For prosjektet «Friskere gris med SPF» har Norsvin bedt om 200 millioner kroner over jordbruksoppgjøret over 10 år. Dette utgjør en støtte på 5000 kr per årspurke, og dette er om lag 30 – 40 % av kostnadene ved å sanere. Med 20 års nedskrivning er dette 267 kroner/tonn CO2 spart. Alt under 500 kroner/tonn CO2 er å anse som klimasmart og relativt kostnadseffektivt. I tillegg kommer kostnaden bonden selv tar, og som vil være mulig å tjene tilbake i SPF-svineproduksjon i løpet av noen år. 

I Landbrukets klimaplan er bare utslippsreduksjonene fra gjødsel og fordøyelse telt med direkte, og dette er fordi det ikke er gitt at det blir produsert mindre korn i Norge, selv om grisen trenger mindre fôrkorn til kraftfôret. Dersom vi da bruker disse klimagassreduksjonene på SPF-kostnaden blir dette 1335 kr/tonn CO2 redusert. Det vil si fem ganger høyere, fordi bare 20 % av utslippsreduksjonene brukes. Til sammenligning er det antagelig minst like kostbart med fangvekster, biokull, biogass og flere andre klima­tiltak.

Ingen andre land har muligheten til å gjennomføre et tilsvarene prosjekt som «Friskere gris med SPF» som oss. Norge kan med andre ord ta rollen som grønn lunge for svinegenetikk for resten av verden. For den enkelte svineprodusent utgjør kraftfôrkostnadene 70 – 80 prosent av produksjonens variable kostnader, og kraftfôret utgjør nesten 80 prosent av klimagassutslippet. Vår satsning på avl og SPF gir akkurat like god effekt på klima som på økonomien. Det er viktig å satse på det som er motiverende for bonden, og sam­tidig mest klimasmart, og som kan gi et arbeidsmessig og økonomisk løft for landbruket.

Klimakalkulatorer utvikles
Det viktigste verktøyet til landbruket for å bidra til klimareduksjoner på gårdsnivå er utviklingen av klimakalkulatorer for de ulike husdyr- og planteproduksjoner i landbruket. Dette arbeidet er organisert gjennom prosjektet Klimasmart landbruk, som har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon og gode verktøy for klimasmart drift på norske gårdsbruk. 

For husdyrene spiller husdyrkontrollene en viktig rolle, og Ingris leverer det meste av tall vi trenger for å gjøre beregninger i en svineproduksjon. Dataene hentes i tillegg fra avregninger via landbrukets dataflyt. I tillegg hentes data for planteproduksjonen fra gårdens skifteplan.

Noen produsenter er allerede spurt om å bidra med data fra sin gård i utvikling av klimakalkulatoren for svin, men vi har ikke kommet så langt at bøndene er involvert direkte. Men dette kommer til å skje i løpet av sommeren og tidlig høst. En gruppe med rådgivere fra slakteri, fôrbransjen og NLR er introdusert for modellene for gris, og det jobbes parallelt med å videreutvikle selve kalkulatoren, slik at den skal favne alle typer svineproduksjoner. Er du rådgiver eller bonde, og ønsker å bidra i en tidlig fase av prosjektet, så ta kontakt med oss.

Bondelaget og Klimasmart landbruk vil til høsten lansere de første kalkulatorene, og dette er for melk, gris og korn. Det er ikke avgjort hvorvidt det skal bli obligatorisk for norske bønder å delta, men da dette er blant de klimatiltakene som det er knyttet størst forventninger til, og som også er blant de få ekstra tiltakene som har fått støtte over årets jordbruksoppgjør, ligger det sterke føringer for at det kan bli en bransjestandard å ha en klima­beregning for egen gård i fremtiden.

Norsvin har vært med på utviklingen av klimakalkulatoren for svin, og det er lagt stor vekt på å nyttiggjøre data som allerede finnes fra gårdsbrukene, slik at vi unngår dobbeltarbeid.

Beregningene fra fjøset, sammen med beregningene for gården totalt sett skal bli gode verktøy for å dokumentere effekten av produksjonsforbedringer som avl, SPF og andre klimatiltak. Det er viktig at vi står sammen og jobber godt opp mot Landbrukets Klimaplan, slik at vi kan fortsette å produsere sunn mat til egen befolkning, og slik at landbruket selv, og ikke miljødirektoratet, skal styre hvilke klimatiltak landbruket skal ta. 


SPF og avl er gode klimatiltak fordi:

• Bedre fôrutnyttelse på gris i alle aldre
– Mindre fôr (største kilden til klimagasser hos svin)
– Mindre gjødsel (nest største kilden til klimagasser hos svin)

• Bedre tilvekst
– Færre dager per dyr, mindre gjødsel og mindre gass fra fordøyelsen 

•  Mindre sykdom
– Bedre velferd og mindre medisiner
– Mindre dødelighet, bedre effektivitet

• Flere avvente per purke
– Like mange smågriser produsert på færre purker 

 

Helse: En frisk gris med gode gener, med minimalt medisinbruk, gir lite tap i produksjonen og reduserer dermed klimagassutslipp. Gjennom avlsarbeid for en frisk gris og gjennom en satsing på SPF vil norske svineprodusenter bidra til en mer klimavennlig matproduksjon. Både eksport av norsk svinegenetikk og utvikling av gode produksjonssystem i svineproduksjonen gir et løft for omdømmet til norsk landbruk, samtidig som det gir klimagevinst.

Fôreffektivitet: Høyere fôreffektivitet gir lavere tap av næringsstoffer, og vil redusere klimagassutslipp. Lavere forbruk av karbohydrater fra fôrkornproduksjon vil kunne frigi areal til proteinvekster både til direkte konsum til mat og til fôr for husdyr. Dette vil gi et løft i klimavennlig retning både for norsk planteproduksjon og husdyrproduksjon.