Hvilket Mattilsyn vil departementet ha?

I Dagens Næringsliv i dag er det en kommentar skrevet av Peer Ola Hofmo, Overveterinær i Norsvin. Kommentaren handler om hvilket Mattilsyn vi skal ha og krever innlogging til Dagens Næringsliv. Vi deler derfor kommentaren her.

Test
Publisert: 06.08.2018 Oppdatert: 06.08.2018

Er det for lang avstand mellom Mattilsynets hovedkontor og de ulike avdelingskontorene? Hva skyldes i så fall det?

I den siste tiden har det vært flere oppslag i media om personer og virksomheter som føler stor frustrasjon når Mattilsynet kommer på tilsyn. Matskribenten og matentusiasten Andreas Viestad beskriver et rigid og lite fleksibelt Mattilsyn som mangler forståelse for utøvelse av skjønn. Styreleder Gunnar Waagen i Norsk Gardsost beskriver Mattilsynet som et politi som kun er regelfokusert og som til dels mangler kunnskap om den produksjonen de skal kontrollere. I Nationen 28. juni følger kjøtthandler Idar Håland opp og uttrykker redsel for Mattilsynet. Han vil heller ha politiet på besøk. Han også referer til at mange er redde for represalier hvis de klager eller tar til motmæle mot Mattilsynet.

 

På den andre siden skriver direktør for avdeling mat i Mattilsynet, Karina Kaupang, at Mattilsynet er forkjemper for kunnskap om trygg mat (Nationen 21. juni). Huns skriver videre at «en av Mattilsynets viktigste oppgaver er å veilede, og det bruker vi store ressurser på.» Karina Kaupang følger så opp i Nationen 25. juni hvor hun innrømmer at de ikke er perfekte og at de skal vise forståelse for det å få arbeidsplassen/livsverket gransket av Mattilsynet. Regiondirektør Ole Fjetland kjenner seg ikke igjen i kritikken. Administrerende direktør i Mattilsynet Harald Gjein er bekymret.

Minst to ulike Mattilsyn

Vi får to ulike beskrivelser av Mattilsynet. Én fra tilsynsobjektene og en annen fra Hovedkontoret. Jeg tør påstå begge har noe rett. Opplevelsen tilsynsobjektene har må imidlertid aldri betviles av et offentlig tilsyn.

Vi ser disse problemene også innen husdyrproduksjonen, hvor Mattilsynet har en viktig oppgave i å føre tilsyn med dyrehelse og dyrevelferd. Næringen har påpekt spriket mellom Hovedkontoret den utøvende delen i en rekke møter. Hovedkontoret svarer ofte at slike saker vil være «en skjønnsmessig vurdering som våre inspektører vil foreta i hvert enkelt tilfelle og i dialog med dyreholderen». Vi vet dessverre at det i altfor mange tilfeller ikke er slik. Ofte er det ikke samsvar mellom hva vi får presentert i møter med Hovedkontoret, og hva vi erfarer fra felten.

Hvem er Mattilsynet til for?

Det kan faktisk være vanskelig å finne ut av. Det nærmeste jeg kommer er et slogan i Mattilsynets «Mål og strategier 2015-2020»: Et samfunn der maten er trygg og dyr har det godt. Jeg tolker det som at Mattilsynet er til for samfunnet. Mattilsynet på alle nivåer må være bevisste på at de rundt regnet 15.000 husdyrprodusentene også er en del av samfunnet. Spesielt viktig er det når det i samme dokument, under Samfunnsoppdrag står: «Mattilsynet skal også arbeide på en slik måte at hensynet til aktørene langs hele matproduksjonskjeden ivaretas». Mattilsynet på lokalt nivå må ikke bli så opptatt av vedtak at de glemmer hvem de er til for og hva de skal gjøre.

Mattilsynets rolle synes å komme klart fram i tildelingsbrevet for 2018 fra Landbruksdepartementet: «God og tilpasset veiledning fra Mattilsynet er viktig for å bidra både til aktørenes generelle kunnskap om gjeldende regelverk og krav, men også som virkemiddel for felles forståelse av regelverk og krav. Veiledning er en viktig oppgave for å forebygge mangelfull praksis og/eller regelverksetterlevelse.» Regelverksetterlevelse skal altså ikke bare sikres gjennom tilsyn, vedtak og overtredelsesgebyrer.

Strekk i laget

Jeg tør påstå at noe av det rigide Mattilsynet vi opplever ved tilsyn på dyresiden, og som nå også har kommet fram på matsiden grunner to forhold: usikkerhet og kompetansemangel hos en del inspektører, og at forbindelsesleddene mellom Hovedkontoret som styrende enhet og regionene/avdelingskontorene er for svake.

Vi ser et Mattilsyn hvor Hovedkontoret ikke vil, eller makter å styre arbeidet i underliggende enheter og, ikke minst, underliggende enheter som ikke vil la seg styre av Hovedkontoret. Med ett Hovedkontor, fem regioner, 28 avdelingskontorer og 77 kontorsteder åpnes det for «strekk i laget». Jeg tør påstå at noe av det som har kommet fram i media skyldes et altfor stort strekk, eller kanskje brudd, i laget. Styringssignalene fra Departementet kommer ikke ned i organisasjonen eller tas ikke på tilstrekkelig alvor. Et mer veiledende Mattilsyn vil rette opp mye av kritikken som er fremmet.

Norsvin har tilbudt å lage egne skreddersydde kurs i svineproduksjon for Mattilsynet. Det er ikke bare bøndene som skal ha kompetanse, også Mattilsynets folk.

Det Mattilsynet som Departementet beskriver i tildelingsbrevet og som Departementet møter er imidlertid ikke det Mattilsynet som bøndene (tilsynsobjektene) møter. Det er et stort tankekors. Jon Georg Dahle må ta grep for å sikre at tilsynsobjektene møter det Mattilsynet han beskriver i tildelingsbrevet.