Ingris 2019 – Resultater mot nye høyder

Effektiviteten hos norske purker viser en stor framgang også i 2019.

Test
Publisert: 28.04.2020 Oppdatert: 29.04.2020

Stikkord:

Vi har sett en betydelig økning i kullstørrelsen de siste seks årene. Det er svært positivt å se at samtidig som antall fødte griser per kull har økt, har også overlevelsen hos spedgrisene blitt høyere. Resultatene tyder på at purkene samtidig får stadig bedre holdbarhet, ved at antall kull før utrangering øker hos TN70-purkene. Vi ser også en positiv utvikling i grisingsprosent som nå ligger på 85 og har økt med ca. 4 prosentpoeng de siste fire årene.

 

Klikk på bildet for å åpne Ingris Årsstatistikk 2019

De beste har passert 35 avvente per årspurke
Effektiviteten hos norske purker øker mye i 2019 og for første gang er det besetninger som passerer 35 avvente per årspurke. I gjennomsnitt stiger antall beregna avvente per årspurke med 0,8 til 27,9. Både flere kull per årspurke og økt antall avvente per kull bidrar til den store framgangen. Grisingsprosenten gjør et kraftig byks oppover i 2019 og øker med 1,5 prosentpoeng til 84,2. Totalt er grisingsprosenten forbedret med nesten 4 prosentpoeng de siste fem årene. Både antall levendefødte og avvente per kull stiger med 0,4 siste år. I gjennomsnitt er det 14,5 levendefødte per kull og 12,7 avvente per kull i 2019. Antall dødfødte per kull er stabilt på 1,1. Mange svineprodusenter har svært høyt nivå på produksjonsresultatene. Den beste 25-prosenten av purkebesetningene har 30,8 beregna avvente per årspurke og 13,5 avvente per kull. Alle de tre beste besetningene i 2019 har passert milepælen på 35 beregna avvente per årspurke. De ti beste besetningene har i gjennomsnitt 34,1 beregna avvente per årspurke. Disse toppbesetningene har en grisingsprosent på 92,3, 16,0 levendefødt og 14,5 avvent per kull og har dermed en overlevelse på 90,5 prosent. Beste besetning i 2019 produserer 35,8 beregna avvente per årspurke.

I 2019 går andelen førstekull ned med ett prosentpoeng og andelen fødte kull etter eldre purker øker. TN70-purkene har lengre brukstid og bedre holdbarhet sammenliknet med de andre purkerasene. Gjennomsnittlig kullnummer ved utrangering for TN70-purker er 3,1 som er en økning på 0,3 fra året før. For alle purker stiger antall levende fødte fra 13,3 i første kull og frem til fjerde kull hvor det er 15,7 i snitt. Toppen for antall levendefødte for norske purker har flyttet seg fra tredje til fjerde kull i 2019.

Når besetningene grupperes etter antall årspurker er det klart bedre resultater i de større besetningene sammenliknet med de mindre. Besetningene som har 1-30 purker har i gjennomsnitt 25,5 beregna avvente, mens tilvarende tall for besetningene med mer enn 100 purker er 28,1. De større besetningene utmerker seg ved færre dødfødte, større overlevelse hos spedgris, høyere grisingsprosent, færre tomdager og flere kull per årspurke sammenliknet med de mindre.

Norske purkebesetninger har hatt en fenomenal effektivitetsutvikling de senere årene. Utviklingen skyter virkelig fart fra 2014 når innfasingen av den nye effektive TN70 hybridpurka starter. Vi hadde forventet en utflating i effektivitetsutviklingen nå som utskiftingen av hybridpurker er ferdig, men slik ble det ikke i 2019. Den store framgangen skyldes nok flere ting. I fjor ble det gjennomført en utkjøpsordning for purker for å ta ned antall purker og besetninger. Dette kan ha bidratt til at de som er igjen er relativt bedre besetninger. Det kontinuerlige avlsarbeidet gjør at purkene hele tiden blir bedre. Fôrfirmaene jobber også løpende for å sikre at fôret og fôringa er tilpasset den høye effektiviteten. Og ikke minst blir svineprodusentene stadig flinkere og mer profesjonelle.

Antall besetninger med purker i Ingris i 2019 er 332 og er nesten det samme som året før. Ingris har data for nær 75% av alle avlspurker i Norge.

Økt overlevelse hos smågris
I 2019 er det 25 prosent flere griser bak tallene for smågrisperioden fra avvenning til salg eller overflytting til slaktegrisavdeling. Dette gir et bredere og bedre bilde av smågrisperioden.

Høy overlevelse er viktig både for dyrevelferd og økonomi. I 2019 øker overlevelsen i smågrisperioden med 0,2 prosentpoeng til 98,9 i gjennomsnitt. De beste 25% av besetningene når de er gruppert etter daglig tilvekst har 99,4% overlevelse.

Gjennomsnittlig daglig tilvekst hos smågris i 2019 er 585 gram som er 10 gram lavere enn året før. Daglig tilvekst påvirkes av både vekt inn og ut. Lavere vekt ved avgang vil sannsynligvis påvirke daglig tilvekst negativt da tilveksten hos smågrisene normalt er høy i slutten av smågrisperioden. Når besetningene deles inn i grupper etter daglig tilvekst har den beste 25-prosenten av besetningene 654 gram tilvekst per dag. Forskjeller i tilvekst mellom den beste og dårligste tredjedelen av besetningene tilsvarer sju dager kortere tid for å få smågrisene klare til salg eller overflytting til slaktegris. I de alle beste besetningene vokser smågrisen 650-700 gram per dag.

Siste år er gjennomsnittlig fôrforbruk hos smågris 1,73 FEn per kilo tilvekst og den beste fjerdedelen av besetningene rangert etter daglig tilvekst har et gjennomsnitt på 1,62 FEn per kilo tilvekst. Flere av de aller beste besetningene har en fôrutnyttelse rundt 1,50 FEn per kilo tilvekst. God fôrutnyttelse er avgjørende for å oppnå god økonomi i svineproduksjonen og fôrforbruket hos smågrisen er en ikke ubetydelig del av dette.

Høyere tilvekst, overlevelse og kjøttprosent hos slaktegris
Ingris har tilvekstregistreringer for 29% av slaktegrisene i Norge. De siste årene har tilveksten hos slaktegrisen økt mye og det gjør den i 2019 også. Ingris-resultatene for 2019 viser en framgang i daglig tilvekst på 19 gram til 1051 gram. I femårsperioden 2015-2019 har gjennomsnittlig tilvekst økt fra 980 gram til 1051 gram per dag. Denne forbedringen på 71 gram høyere daglig tilvekst gjør at grisen blir slakteferdig hele 10 dager tidligere nå enn for fem år siden.

Når vi deler inn besetningene etter daglig tilvekst har den beste 25% av besetningene en daglig tilvekst på 1153 gram og ligger med dette nær 100 gram høyere tilvekst per dag enn gjennomsnittet. Nå skiller det nesten 200 gram i daglig tilvekst mellom den beste og den dårligste tredjedelen av besetningene og med slike forskjeller snakker vi om nær to uker lenger framfôringstid hos den dårligste tredjeparten enn hos den beste tredjedelen.

Blant de 10 beste besetningene med slakteris er det flere som har godt over 1200 gram i daglig tilvekst.

Fôrforbruket er stabilt på 2,65 FEn per kilo tilvekst de to siste årene. Siste fem årene er fôrforbruket hos slaktegrisen redusert med 0,07 FEn per kilo tilvekst. Selv om forbedringen i fôrforbruk kommer til syne i relativt små enheter, er det slik at en liten forbedring har en ganske stor økonomisk betydning. Forbedring i fôreffektivitet får større betydning når fôrprisene stiger.

Når vi grupperer slaktegrisbesetningene etter fôrutnyttelse har den beste 25% av besetningene et fôrforbruk på 2,42 FEn per kilo tilvekst. De 10 beste besetningene har et fôrforbruk på 2,32 FEn pr kg tilvekst i gjennomsnitt.

Det har vært mye fokus på bedre dyrevelferd og økt overlevelse de siste årene. I Ingris ser vi nå en gledelig økning i overlevelse hos slaktegris for fjerde året på rad. Siste året er overlevelsen økt med 0,1 prosentpoeng til 98,3 prosent. De siste fire årene er overlevelsen forbedret med et halvt prosentpoeng. I samme perioden er også andelen kasserte griser på slakteriet gått ned.

Siste år gjør kjøttprosenten et kraftig hopp på et halvt prosentpoeng til 60,4 hos besetningene i Ingris. Det er flere årsaker til den store økningen i kjøttprosent siste året. Likningen for beregning av kjøttprosent hos slakteriene ble justert sommeren 2019. I avlsarbeidet er det i de senere årene lagt stor vekt på høyere daglig tilvekst, økt muskeldybde og redusert ryggspekk hos duroc som er far til hovedtyngden av slaktegrisen. Fôrbransjen er også flinke til å tilby et fôr som er tilpasset en rasktvoksende slaktegris.

SPF gir gode resultater
Stadig flere svineprodusenter vurderer å sanere for å gå over til SPF helsestatus. SPF er den høyeste helsestatusen hos norske svinebesetninger. Disse besetningene er frie for flere spesifikke smittestoffer – blant annet APP som kan gi helseutfordringer hos slaktegris.

Besetninger med SPF helsestatus har betydelig bedre resultater både for smågrisen og slaktegris enn de med konvensjonell helsestatus. Halvparten av besetningene på lista over de beste smågrisbesetningene i Ingris har SPF-dyr og åtte av de ti beste besetningene med slaktegris i Ingris har SPF-gris. Gjennomsnittlig daglig tilvekst for smågris i besetninger med konvensjonell helse er 557 gram og hos SPF-besetningene er den 628 gram. Fôrforbruket er i snitt 1,76 FEn per kilo tilvekst hos konvensjonelle besetninger og 1,63 FEn hos de med SPF-status. Overlevelsen i smågrisperioden er 0,9 prosentpoeng høyere i med SPF sammenliknet med de som har konvensjonell helsestatus.

I 2019 er 25% av slaktegrisene i Ingris SPF. I gjennomsnitt har slaktegrisen i SPF-besetningene 85 gram høyere daglig tilvekst og 0,10 lavere fôrforbruk enn de med konvensjonell helsestatus. SPF-besetningene har i snitt 1101 gram i daglig tilvekst og de konvensjonelle besetningene har en tilvekst på 1034 gram per dag. Forskjeller i daglig tilvekst gir seg utslag i lengden på framfôringstida slik at slaktegris i SPF-besetninger i gjennomsnitt blir slakteferdig fire dager tidligere enn for griser i besetninger med konvensjonell helsestatus. Fôrforbruket hos SPF slaktegris er i gjennomsnitt 2,56 FEn per kilo tilvekst og 2,68 FEn per kilo tilvekst hos konvensjonell slaktegris. Både andel døde og kasserte ligger 0,1 prosentpoeng lavere hos SPF enn hos konvensjonell slaktegris.

 


 

De beste besetningene i Ingris 2019

Kjell Skuterud er beste purkebesetning

Best av alle med purker er Kjell Skuterud fra Ås med imponerende 35,8 beregna avvente per årspurke. Skuterud har vært blant de beste besetningene i en årrekke, og gikk også helt til topps for noen år siden.

Kjell Skuterud har forbedret resultatet med 4,3 beregna avvente per årspurke i forhold til 2018. Purkene til Skuterud har svært store kull med 16,2 levendefødte og 0,9 dødfødte i gjennomsnitt per kull. Med svært god overlevelse og lavt tap på 5,6 prosent så avvennes det i gjennomsnitt 15,3 griser per kull. Med en grisingsprosent på 91,5 og 5,6 tomdager per kull blir det 2,33 kull per årspurke i snitt hos Skuterud. Det er kun 20,9 prosent førstekull i besetningen så det vitner om at purkene hos Skuterud er svært holdbare. Inngrisings-alderen er i gjennomsnitt 334 dager og når en regner seg tilbake vil det si at purkene er ca. sju måneder når de bedekkes første gang. Skuterud har innkjøpsrekruttering og 100% TN70-purker som bedekkes med duroc.

 

 

Purkebesetningene er rangert ut fra nøkkeltallet “Beregna avvente per årspurke” som gir et godt bilde av den totale effektiviteten hos purkene.  Nøkkeltallet innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og avvenningsvekt hos purkene fra første bedekning fram til avvenning og utrangering etter siste kull.

Antall beregna avvente per årspurke inkluderer både ferdig avvente griser og verdier som er bygd opp i perioden i form av diende spedgriser og drektighetsdager.

Hos Cathrine Nesvik og Nils Terkelsen, Grimstad, som er nest beste purkebesetning i 2019, er det mange flere diende griser ved slutten av 2019 enn starten av året. Dette bidrar til flere beregna avvente enn det som framkommer i form av antall avvente per kull og kull per årspurke.

 


 

Håkon Friestad er best på smågris

Håkon Friestad fra Orre er beste besetning med smågrisregistreringer. Friestad har hatt gode resultater tidligere også, men 2019 er første gang han topper lista for smågris. Siste året har Rogalandsbesetningen tatt steget fra niende til første plass. Besetningen til Friestad utmerker seg med ekstremt god fôrutnyttelse på 1,46 FEn per kilo tilvekst. I tillegg har smågrisen svært god tilvekst med 661 gram per dag og har 32 fôr-dager fra 11,0 til 32,3 kg. Det er svært god overlevelse hos smågrisen til Friestad når det kun er 0,2 prosent dødelighet i smågrisperioden. Besetningen har konvensjonell helsestatus, men det fortelles at helsestatusen er svært god og på tilnærmet SPF-nivå. Totalt oppnår vinnerbesetningen 355 poeng i rangeringen.

 

 

Rangeringen av besetningene med smågris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80 % av besetningens årsproduksjon av smågris.

 


 

John Harald Johnsen er uslåelig på slaktegris

John Harald Johnsen fra Nesna er beste besetning med slaktegris for sjette gang. Den superflinke slaktegrisprodusenten fra Nordland oppnår i 2019 497 poeng. Besetningen kan vise til imponerende produksjonsresultater som 1206 gram i daglig tilvekst, 2,28 FEn per kilo tilvekst, 0,4 prosent dødelighet og 62,2 i kjøttprosent. Slaktegrisen til Johnsen har i gjennomsnitt 68 fôr-dager fra innsett til slakting. Johnsen mottar SPF-gris med rasekombinasjonen landsvin mor og duroc far fra sin faste og lokale smågrisleverandør Sissel og Trond Mehus.

 

 

Rangeringen av besetningene med slaktegris er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse, kjøttprosent, kasserte og dødelighet til en poengsum. Poengberegningen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 80% av besetningens årsproduksjon av slaktegris.

 


 

Aura Gris er beste purkering

Som flere ganger før er Aura Gris, med navet i Skjåk i Gudbrandsdalen, beste purkering samlet sett. Ringen har satellitter både i nærområdet, ellers på Østlandet og Nord-Vestlandet. Purkeringen har i gjennomsnitt 31,3 beregna avvente per årspurke, 14,4 levendefødt per kull, 13,3 avvent per kull og 2,32 kull per årspurke. Aura Gris har forbedret resultatene med 1,2 flere beregna avvente per årspurke sammenliknet med året før.

 

 

Purkeringer er på samme måte som andre besetninger med purker rangert ut fra nøkkeltallet «Beregna avvente per årspurke».

 


 

Beste satellitt i purkering er Jan Tore Mortveit og Linn Skretting

Jan Tore Mortveit og Linn Skretting fra Skjold er beste satellitt i purkering i 2019 med 919 poeng per kull. Besetningen er satellitt i Nes Purkering. Dette er en besetning som leverer gode resultater år etter år. Det er tredje gangen besetningen fra Skjold klatrer helt til topps blant satellittene, og de har vært på lista over de beste besetningene hvert år siden 2014. Hos Mortveit og Skretting er det i gjennomsnitt 16,2 levendfødte per kull, 1,1 dødfødt per kull og 14,5 avvent per kull. Tapet av spedgris i dieperioden er på 10,3 prosent og totaldødeligheten inkludert de dødfødte er 15,8 prosent.

 

Rangeringen av satellittene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene totaldødelighet til avvenning, avvente per kull og levendefødte per kull til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier. I poengberegningen er satellittens antall avvente per kull vektlagt 80 %, totaltap fram til avvenning vektlagt 10 % og antall levendefødte per kull vektlagt 10 %. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter (purkeringer) er basis og tilsvarer null poeng