Ingris 2020 – Økt overlevelse og flere avvente 

Den svært gode effektivitetsutviklingen hos norske purker fortsetter. Samtidig som kullene blir større er det en kraftig økning i overlevelse hos spedgris.

Test
Publisert: 22.04.2021 Oppdatert: 23.04.2021

Stikkord:

Den svært gode effektivitetsutviklingen hos norske purker fortsetter. Samtidig som kullene blir større er det en kraftig økning i overlevelse hos spedgris.

Flere avvente 

Antall beregna avvente per årspurke har økt mye de senere årene og det gjør det også i 2020. Siste året har effektiviteten hos norske purker økt med 0,5 avvente og landsgjennomsnittet for 2020 er 28,4 beregna avvente per årspurke (tabell 1). Dette er det høyeste gjennomsnittsresultat for alle besetninger i Ingris noen gang. De siste fem årene har antall beregna avvente steget med 2,5 griser og om vi ser 10 år bakover er forbedringen på nær fem griser (figur 1) 

Økt overlevelse 

Kullstørrelsen har økt mye de senere årene, men heldigvis har vi en enda større reduksjon i dødeligheten hos spedgris fram til avvenning slik at stadig flere grisunger overlever. I 2020 er tapet i dieperioden redusert med 0,5 prosentpoeng til 12,2 prosent i gjennomsnitt for alle besetninger. Den beste fjerdeparten rangert etter antall beregna avvente pr årspurke har 11,1 prosent tap i gjennomsnitt og de 10 beste besetningene har i snitt 11 prosent tap. De siste 10 årene er overlevelsen for spedgriser økt med 3,1 prosentpoeng (figur 2).

Noen er kritiske til den store økningen i kullstørrelse og hevder at dette har økt antall grisunger som dør før avvenning. Dette stemmer ikke – vi ser en kraftig reduksjon i dødelighet både i form av prosent og antall griser. Sammenlikner vi 2020 med 2011 er det i Ingris registrert totalt ca. 113 000 flere levendefødte griser og samtidig 19 000 færre tapte spedgris (figur 3). Dette har skjedd i samme perioden som antall levendefødte per kull har økt fra 13,0 til 14,6. Det er tydelig at vektlegging på moregenskaper og overlevelse i Norsvin og Topigs Norsvin sitt avlsarbeid, sammen med utvikling av nye fôrtyper og fôringsanbefalinger, bedret dyrehelse og ikke minst bedret drift hos svineprodusentene har bidratt til denne store positive utviklingen. 

I 2020 er både antall levendefødt per kull og antall avvente kull økt med 0,1 hver. For alle besetninger er gjennomsnittet 14,6 levendefødt per kull og 12,8 avvente per kull. For den beste 25% av besetningene er det i snitt 15,3 levendefødt og 13,6 avvent per kull. Hos de ti beste besetningene er det 16,2 levendefødt per kull og 14,4 avvent per kull i gjennomsnitt. 

Høyere grisingsprosent 

Grisingsprosenten forteller hvor stor andel av de inseminerte og bedekte purkene som griser en drektighetslengde senere og er nok det nøkkeltallet som er av størst betydning for resultatet i purkebesetninger. Det er også på dette nøkkeltallet vi ser størst forskjell mellom gode og mindre gode besetninger. For alle besetninger i 2020 er grisingsprosenten inklusiv purker som er solgt drektige 85,7, noe som er en forbedring på 0,9 prosentpoeng i forhold til året før. For de beste 25% av besetningene er grisingsprosenten 89,2 og for de ti beste besetningene er den 92,4. Høy grisingsprosent gir også færre tomdager per kull og flere kull per årspurke. I 2020 er antall tomdager per kull redusert med 1,1 til 16,1 i gjennomsnitt. De beste 10 besetningene har i gjennomsnitt 7,2 tomdager per kull. Kull per årspurker øker også med 0,01 til til 2,21 i snitt for alle besetninger i Ingris. 

Mindre forskjell 

Når vi deler inn besetningene i 1/3-deler etter antall beregna avvente per årspurke så er det framgang for alle grupper. I en årrekke har forskjellen mellom den beste og den dårligste tredjedelen økt år for år, men i 2020 har denne trenden snudd. Resultatframgangen har vært større for hos de dårligste enn hos de beste besetningene. I 2020 har den beste 1/3-delen 30,8 beregna avvente, mens den dårligste 1/3-delen ender på 24,5 avvente per purke. Dette gir en forskjell mellom de to gruppene på 6,4 griser per årspurke i 2020. Forskjellen i effektivitet mellom de to gruppene er dermed redusert med 0,4 beregna avvente griser i forhold til i 2019.Det er også verd å merke seg at gjennomsnittsresultatet for de ti beste besetningene er redusert med 0,3 beregna avvente til 33,8 i 2020. I 2019 hadde vi tre besetninger med mer enn 35 avvente per årspurke og i 2020 er beste enkeltresultat 34,6 beregna avvente.  

Regionale forskjeller 

Beregningene for 2020 er gjort med de nye fylkene. Innlandet er beste fylke med 29,3 beregna avvente per årspurke. Deretter følger Rogaland med 28,6 og Vestland med 28,4 beregna avvente. Når besetningene deles etter slakteri-tilknytning er det best resultater hos de som tilhører Nortura Vest med 29,7beregna avvente. Deretter har vi leverandørene hos Nortura Øst og Fatland, begge med 28,6 beregna avvente per årspurke i gjennomsnitt. 

Best hos de store 

Om vi deler inn besetningene etter antall årspurker er det klart bedre resultater i de større besetningene sammenliknet med de mindre. Besetningene som har 1-30 purker har i gjennomsnitt 26,2 beregna avvente, mens tilvarende tall for besetningene med mer enn 100 purker er 28,7. De større besetningene utmerker seg ved færre dødfødte, mindre tap av spedgris i dieperioden, høyere grisingsprosent, færre tomdager og flere kull per årspurke sammenliknet med de mindre.   

Raseforskjeller 

TN70 purker (hybridpurke med landsvin mor og Z-linje far) er mor til 63 prosent av kullene født i 2020. Andelen kull etter TN70-purker har økt med ett prosentpoeng siden 2019 

Når vi ser på kullstørrelsen for ulike purkeraser kommer TN70-purka best ut med 15,0 levendefødte og 13,0 avvente per kull i gjennomsnitt (figur 4). Både lLandsvinpurker avvenner i snitt 12,2 per kull og purker av andre rasekombinasjoner avvenner i gjennomsnitt 11,8 griser per kull. 

Stabil besetningsstørrelse og oppslutning 

Antall besetninger bak purkeresultatene er relativt stabilt til tross for at mange besetninger har sluttet de siste årene. Beregningene av nøkkeltallene for 2020 er gjort på bakgrunn av data fra 324 besetninger. Totalt i og Ingris er det data for har nå registreringer for 78 prosent av alle avlspurker i Norge (402 besetninger). Besetningsstørrelsen, målt i antall årspurker, er også lik med året før. I 2020 var det 115 årspurker i gjennomsnitt når purkeringene er inkludert og 84 årspurker uten purkeringene 

Det er stor aktivitet i forbindelse med omlegging til SPF mange steder i landet. Det er ca. 7000 purker i SPF-besetninger i 2020 som er en økning på 1000 purker eller 3,2 prosentpoeng% sammenlignet med året før. 

 

Tabell 1: Ingris 2020 for landsresultater purker – alle besetninger gruppert etter beregna avvente per årspurke

 


Last ned Ingris årsstatistikk 2020 her.
 

Les også disse sakene:

Ingris 2020 – Stort potensiale for smågris 

Ingris 2020: Imponerende resultater hos de beste

Ingris 2020 – Økt tilvekst og redusert dødelighet hos slaktegris