Klima og bærekraft

Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Svineproduksjonen i Norge bidrar betydelig til landets selvforsyning ved å være den største kjøttprodusenten.

Verden står overfor en klimakrise, og det jobbes i alle sektorer for å redusere produksjonen av klimagasser.

Hvis vi ser på utviklingen av utslipp de siste 30 årene har jordbruket redusert sine klimagassutslipp med 6,4 %. I dag står norsk svineproduksjon for 0,1 % av det totale klimagassutslippet fra Norge. Tar vi med fôrproduksjon og andre utslipp forbundet med oppvarming og transport, er utslippene på 0,6 % av landets utslipp. Omlag 81 % er utslipp knyttet til fôrproduksjonen, mens 15 % er direkte utslipp fra gjødsel og fordøyelsessystemet til grisen.

Grisen har svært lave klimagassutslipp, og det er flere aspekter ved grisen som gjør den til en viktig del av det grønne skiftet verden står overfor.

Svinekjøtt har lavt klimaavtrykk

De matvarene som produseres med de laveste nivåene av klimagassutslipp er sukker, korn og planteoljer.

Et sunt og variert kosthold krever at vi spiser andre matvarer enn disse tre gruppene. Blant annet er det viktig at kosten inneholder kilder til proteiner av riktig kvalitet.

Proteinrike matvarer har gjerne litt høyere klimaavtrykk. Svært få proteinrike matvarer produseres med lavere klimagassutslipp enn svinekjøtt.

Norskprodusert svinekjøtt har lavere klimagassutslipp enn kjøtt fra storfe, småfe, kylling, oppdrettsfisk og bearbeidede plantebaserte kjøtterstattere som vegetarburgere, samt ost og egg.

De eneste proteinrike matvarene som har lavere utslipp enn svinekjøtt, er om man spiser erter og bønner som uprosesserte eller minimalt prosesserte produkter.

Den dagen man lykkes med laboratorie-fremstilt kjøtt, vil heller ikke det kunne konkurrerer med svinekjøtt, når det gjelder klimagassutslipp.

Nordiske næringsstoffanbefalinger 2023:

Svinekjøtt er lyst kjøtt i et klima- og bærekraftsperspektiv

Tirsdag den 20. juni ble Nordiske næringsstoffanbefalinger 2023 (NNR2023) lansert. Disse rådene har til hensikt å redusere konsumet av svinekjøtt med 40 prosent, fordi svin her er klassifisert som rødt kjøtt.

Svinekjøtt er det kjøttslaget vi spiser mest av her i landet. Det hevdes i NNR2023 at det er bra for helsa og klima å redusere konsumet av svinekjøtt. Ingen av delene stemmer. Derimot er de negative effektene på selvforsyning og matsikkerhet stor dersom disse rådene skulle følges.

Riktige klimatall?

Det kan virke som en selvfølge at man i diskusjoner om klimagassutslipp og norsk matproduksjon har et tallgrunnlag som er oppdatert og basert på norske forhold. Det er dessverre ikke tilfellet.

Bærekraft ble forsøkt implementert i arbeidet med nye nordiske kostholdsråd (NNR2023). Det skapte debatt, og endte med at bærekraft ble tatt ut, noe som i praksis betyr at nye råd ikke sier noe om hva som er mer eller mindre klimavennlig å spise.

Norsvin-artikler i anledning nye nordiske kostholdsråd og kjøttfrie barnehager i Oslo:

Mat og kosthold, Rapport | Vesentlige svakheter i råd om hva som er bærekraftig å spise (nettavisen.no)

Mat, Klima | Mener kostholdsrådene bruker tre ganger for høyt tall for utslipp fra norsk svin (nationen.no)

Landbruk, Svin | Reagerer på utspill fra leder for nye kostråd: – Har ikke kompetanse om dagens landbruk (nationen.no)

Norsk kjøtt, Klimavennlig | Byrådet vil bytte ut svinekjøtt med fisk. Hva er klimaeffekten? (ao.no)

Klimautslipp, Norsk kjøtt | Ønsker MDG å skape størst mulig avstand til de som lager maten? (ao.no)

Debatt, Politikk | Svinekjøtt er lyst kjøtt i et klima- og bærekraftsperspektiv (h-a.no)

Grisen og klima

Se vår film om grisen i et klimaperspektiv!

God proteinkilde - lave utslipp

Norskprodusert svinekjøtt har lavere klimagassutslipp enn kjøtt fra storfe, småfe, kylling, oppdrettsfisk og bearbeidede plantebaserte kjøtterstattere som vegetarburgere, samt ost og egg.

Visste du at...?

Nedgang i klimagassutslipp

Estimerte klimagassutslipp for norsk gris gikk ned fra 2,49 til 2,34 kg CO2 ekv. per kg slakt, fra 2014 til 2019. Inkludert klimagassutslipp for transport frem til butikk, samt emballasje, har svinekjøtt utslipp på 3,30 kg CO2-ekvivalenter per kilo spiselig kjøtt, og 1,74 kg CO2 ekv. per 100 g protein.

Kilde:

Artikkel: The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production - ScienceDirect

Les mer her

Hvordan møter svinenæringen FNs bærekraftsmål?

I filmen “Grisen og klima” snakker Norsvin-forsker Eli Gjerlaug Enger om hvordan svinenæringen møter noen av FNs bærekraftsmål.

Grisen er den største kjøttprodusenten i Norge, og bidrar betydelig til selvforsyningen vår. Bortimot 100 % av all gris som selges i Norge er produsert av norske bønder.

Ved at vi i Norge blir mest mulig selvforsynte, bidrar vi til bedre ressursutnytting globalt. Svinekjøtt gir en høy andel protein per CO2-ekvivalent.

God gjødselhandtering gir gårdsbruk med husdyr en sirkulær økonomi, der næringsstoffer brukes igjen og igjen, i stedet for å gi søppel eller forsuring av naturen.

Gjennom avl for god dyrevelferd, robuste dyr, bedre produksjon og fôrutnyttelse har vi allerede kutta 18 % av klimagassene tilknyttet svinekjøttproduksjonen siden 1990, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.

Norskandelen i fôret er på hele 80 %, og næringa har som mål at denne andelen skal øke ytterligere. Ved bruk av mer norskprodusert fôr kan den norske grisen bli enda mer klimavennlig.

God dyrehelse

- det viktigste klimatiltaket

Det beste klimatiltaket man kan gjøre for å redusere klimagassutslipp i svineproduksjonen, er å satse på en gris med ekstra god helse. Norsvin har som mål at all norsk gris skal være SPF-gris innen 2030. SPF står for spesielt patogenfri, og betyr at grisen er fri for en rekke sykdommer.

- 0 %

kutt i klimagassutslipp siden 1990

- 0 %

mål om ytterligere reduksjon mot 2030

Gjennom avl for god dyrevelferd, robuste dyr, bedre produksjon og fôrutnyttelse har vi allerede kuttet 18 prosent av klimagassene tilknyttet svinekjøttproduksjonen siden 1990, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.

En frisk og fôreffektiv gris er klimavennlig, og det reflekteres både i det nasjonale klimagassregnskapet og bidrar til å redusere globale utslipp. Det å utvikle en frisk og fôreffektiv gris har vært hovedsatsningsområde for norsk svineproduksjon i over 60 år, og visjonene for fremtiden er å fortsette utviklingen i denne retningen.

Det beste tiltaket man kan gjøre for å redusere klimagassutslipp i svineproduksjonen, er å satse på en gris med ekstra god helse. Norsvin har som mål at all norsk gris skal være SPF-gris innen 2030.

Frisk og fôreffektiv

En frisk og fôreffektiv gris utnytter fôret bedre, og bruker dermed mindre ressurser i kornareal og står for lavere utslipp av CO2.

Siden 1958 har det vært drevet systematisk avlsarbeid på de norske rasene. Dette avlsarbeidet har gitt oss en gris som er mer fôreffektiv, produserer flere avvente grisunger per årspurke og har økt overlevelse i alle stadier i livet. Bare fra 1958 til 2018 er det beregnet at en slaktegris bruker 80 kg mindre fôr på å nå slaktevekt. Dette tilsvarer 7,5 % av Norges totale kornareal. Gjennom denne effektivitetsforbedringen har Norsvin samtidig avlet for en gris som har redusert sitt klimagassutslipp med 18 % fra 1990 til 2020, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.