Leders tale til årsmøtet i Norsvin SA

Leders tale til årsmøtet i Norsvin SA

Tor Henrik Jule, styreleder Norsvin SA

Test
Publisert: 22.03.2021 Oppdatert: 22.03.2021

Stikkord:

Leders tale til årsmøtet i Norsvin SA

Tor Henrik Jule, styreleder Norsvin SA

Rett før årsmøtet i fjor slo korona-pandemien inn over oss, og det har endret vår måte å jobbe på, ikke bare i lagsapparatet, men i hele organisasjonen. Det har vært betydelig mindre reiseaktivitet og dermed lavere kostnader til dette, samt en helt annen bruk av tid. Heldigvis innførte vi Teams som digital plattform for 3-4 år siden, og det har vært av uvurderlig betydning at vi har kunnet bruke nettbaserte hjelpemidler for å holde drifta i organisasjonen gående. Det har vært utstrakt bruk av webinar noe jeg føler er godt mottatt, vi har brukt Teams på flere samlinger enn vi gjorde før, blant annet fylkesledersamlinger. Og styremøter, innspillsmøter osv. har også gått på digitale plattformer, noe hele landbruksfamilien nok kommer til å fortsette med, om enn i vesentlig mindre grad enn nå under korona-pandemien. Å ta i bruk og utvikle denne plattformen har også vært positivt med tanke på aktiv deltakelse på både styremøter og andre møter ute i fylkeslagene – terskelen for at noen fra administrasjonen eller sentralstyret deltar på styremøter i fylkeslagene har blitt lavere og jeg tror flere ser nytteverdien av dette. Men, og det er et stort, men her – vi skal ikke underslå at det også er en slitasje i organisasjonen med mye hjemmekontor og få sosiale møtepunkt. Mange av oss synes at noe av det beste med å være tillitsvalgt og ansatt i Norsvin er det å møte folk. «Det beste med grisen er folket» pleier jeg å si, og sånn sett er det et stort savn å ikke få være mer sosiale. Til tross for slitasjen med mye hjemmekontor drives det godt arbeid, og for å synliggjøre takknemligheten for dette ble det bestemt å gi en oppmerksomhet til alle ansatte i form av en skriftlig takk og en innholdsrik matpakke bestående av diverse matvarer fra lokalmatprodusenter rundt omkring i Norges land. Jeg synes dette kjennetegner mye av den gode Norsvin-kulturen, der man føler seg inkludert og tatt vare på, og både administrasjonen og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på dette tiltaket.

Noe annet vi har innført dette arbeidsåret er en ny pris – «Norsvins Utmerkelse». Dette er en pris som styret fortløpende kan tildele en person eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt engasjement og innsats for svinenæringen. Prisen er nå delt ut 3 ganger, og jeg tror absolutt denne har sin plass også i fremtiden. Det er viktig å fremsnakke hverandre, og også få frem alt det positive i norsk svinenæring. Med denne prisen håper vi å bidra til dette, og også at de som bemerker seg positivt og fremmer svinenæringen enten de er i eller utenfor svinenæringen føler seg sett.

Økonomi er en sak som har vært jevnlig diskutert i styret dette året – og det ikke bare i én sak, men flere. Jordbruksforhandlingene landet med en målprisøkning for gris på kr 1,46 pr kg for inneværende avtaleår som dere vet, men vi fikk heller ikke denne gang innfridd vårt sterke ønske om midler til prosjekt Friskere gris med SPF. Selv om økningen var vesentlig under vårt dokumenterte behov på kr 2,- i økning, håper jeg alle her og ellers de som driver med gris i Norge med denne økningen fikk en liten pust og at det gjør det lettere å betale kraftfôr-regningene, samt også pynte litt på saldoen på driftskontoen. Redningen de siste årene har for mange vært lave renter, og at man har tæret på det driftsapparatet man allerede har. Dette holder ikke lenger! Det er nå over 20 år siden løsdriftskravet kom, og snart 20 år siden forrige økning av konsesjonsgrensene – og derfor også omtrent 20 år siden mange av grishusene i Norge ble bygd/ombygd/oppgradert. Det er derfor et stort behov for å gjøre investeringer i bygningsmasse og teknisk utstyr i norske grishus – uten at produksjonen landet sett under ett øker. Vi ønsker derfor ikke økte konsesjonsgrenser for å utvikle økonomien – vi er nødt til å få en styrking av dekningsbidrag både pr. gris/purke og på gårdsnivå hvis vi skal klare å utvikle oss videre. Med den markedsbalansen vi nå ser, og også som det er utsikter til etter at grensene igjen vil åpne når korona-pandemien er over, skal det være mulig å ta ut økt målpris de nærmeste årene. Jeg mener vel sågar at får vi ikke en bedring i økonomien nå, så står vi i fare for å slite med unødvendig stor underdekning. Folk vil slutte, driftsapparat vil ikke fornyes – og norskandelen av svinekjøtt i butikkhyllene vil reduseres. Og dette kan være selvforsterkende – har vi ikke en vare å selge jobber vi mindre for å få den solgt, og da kan forbruket gå ytterligere ned. Vi har derfor brukt mye tid og ressurser på å forberede også dette årets krav til jordbruksforhandlingene, og har regnet oss frem til at et rent kronekrav på kr 2,- er riktig. Og da vil du aldri høre meg snakke om 2,5 eller 3 kroner av taktiske årsaker for å kunne få kr 2,-. Vi har også snakket mye om SPF med de rundt oss, nå sist uke i et møte med departementsråden i LMD. Vi kjenner at vi er i ferd med å oppnå en forståelse for hvorfor vi jobber med dette, og hvorfor det er nødvendig med et tilskudd over jordbruksavtalen. Dette handler om bærekraft og klima, noe som etter hvert ligger langt fremme i hjernebarken hos de som bevilger penger – derfor har jeg tro på at vi i år kan få gjennomslag for denne delen av kravet. Bondelaget har tidligere brukt mot oss at vi med SPF utelukker ca. 10% av norske svineprodusenter all den tid det ikke er mulig å sanere purke-ringer. Også dette er vi nå i ferd med å motbevise, da purke-ringen i Agder nå er i ferd med å endre status til SPF.

Økonomi er ikke bare inntekter – det er også utgifter. For å bidra til å holde kostnadene i svinenæringa nede gjennomførte Norsvin SA sist år et lønnsomhetsprosjekt der vi gikk grundig gjennom vår økonomi for å se på både kostnadsreduksjon, men også mulige inntektskilder. Dette prosjektet ble igangsatt på initiativ fra årsmøtet i 2020 der det ble uttrykt bekymring for blant annet kostnadsutvikling og økt seminpris til produsent. I tillegg til en del økt ekstern finansiering via Omsetningsrådet det er søkt om, ligger den største besparelsen i lønnsomhetsprosjektet på endringen av sæd-distribusjon rundt omkring i landet. Primært vil dette si at mer av pakkingen av sæd vil foregå på Norsvin Alfa på Hamar og fraktes til produsent via til dels endrede budbil-ruter, og også andre tidspunkt enn nå. Innsparingen bare for sæddistribusjon er i størrelsesorden 750.000 kr pr. år, og vi både håper og tror at tilgangen til sæd til oss svineprodusenter skal være stort sett like god som før. Totalt regner vi med at lønnsomhetsprosjektet bidrar med 2,5 til 3 millioner kroner i reduserte kostnader/økte inntekter, noe som tilsvarer ca. kr 8,- pr. solgte sæd-dose.

Den internasjonale satsingen Norsvin SA er en del av gjennom selskapet Topigs Norsvin bærer frukter i form av bedret økonomi til konsernet Norsvin, samt økt avlsmessig fremgang i norske grishus. Som vår økonomisjef Jørn Jørgensen snart vil vise er det investert betydelig mer i utviklingen av både Duroc og Landsvin sine avlskjerner siden fusjonen med Topigs i 2014, noe vi også ser igjen på utviklingen av antall avvente pr. årspurke i samme tid. Vi forventer også økt eksport av både livdyr og sæd de kommende år – dette er kjærkomment for å veie opp for reduksjonen i det nasjonale sædsalget som er Norsvin sin viktigste inntektskilde. I tillegg bidrar det rekordstore overskuddet i Topigs Norsvin til at det blir lettere å finansiere videre utvikling av testsystemet vi har for råner i Norge, som i neste omgang fører til økt inntekt og avlsframgang gjennom mulighet for økt eksport av livdyr, samt videre investering i avlsarbeidet. Vi ser derfor mange muligheter gjennom den internasjonale satsingen, men her som andre steder er det kun hardt arbeid og resultater som er avgjørende. Tidenes økonomiske resultat i Topigs Norsvin, og et godt resultat også for Norsvin SA der vi er tilbake på nivået vi hadde før fusjonen med Topigs Norsvin i 2014, kommer ikke av seg selv. Takk til de ansatte i Norsvin for jobben som er gjort – og stå på videre.

Av viktige saker det er brukt mye tid på i 2020 er selvsagt forberedelsene til Tilsynskampanjen på gris som Mattilsynet skal ha i 2021 og 2022, der 600 tilfeldige svinehold skal inspiseres for å få en screening av hvordan det står til i norske grishus. Vi har hatt god dialog med Mattilsynet gjennom både møter, brev og innspill, og gått nøye gjennom det som har kommet av veiledere. Nå er kampanjen i gang, og jeg tenker at vi nå har en fin mulighet til å motbevise det dårlige inntrykket enkelte har fått av norsk svineproduksjon gjennom blant annet filmen «Griseindustriens hemmeligheter».

Villsvin har hatt sin innmarsj i Norge de siste år, og i våre øyne er villsvinet nå kommet mye lengre enn «minst mulig villsvin i Norge spredt utover et minst mulig geografisk område» som det står i Handlingsplanen mot villsvin 2020-2024. Vi jobber fortsatt strategisk med alliansebygging for å få gjennomslag for vår nullvisjon, og vår klare tanke om at «Ingen villsvin – ingen Afrikansk svinepest». Skulle vi få Afrikansk svinepest inn i Norge er ikke dette bare et tilbakeslag for norsk svinenæring – det vil være dramatisk for hele norsk landbruk og dets omdømme, samt for jakt og friluftslivs-interesser i de områdene som eventuelt blir rammet. Dette må vi for all del unngå!

Frem til i fjor hadde vi et Omdømmeprosjekt der vi blant annet leide inn eksterne rådgivere som skulle hjelpe oss med alliansebygging, sette fokus på de rette sakene og lære oss hvordan vi kommuniserer best med de viktigste beslutningstakerne. Vi har gjennom prosjektet hatt økt kontakt med både politikere, næringslivsledere og andre beslutningstakere som påvirker vår næring, og selv om omdømmeprosjektet nå er avsluttet tror vi at vi har lært mye og lagt et godt grunnlag for å fortsette å fortelle det jeg mener er en suksesshistorie gjennom vår formålsparagraf, som sier at Norsvins formål er å sikre medlemmenes konkurransekraft gjennom:

  • Forskning, utvikling og salg av husdyrgenetikk
  • Tilgang til svinegenetikk av verdens beste kvalitet
  • Arbeide for gode rammebetingelser
  • Deltakelse i annen tilgrensende aktivitet.

Så er tiden inne til å se litt fremover, og det er her Reodor Felgen kommer inn i bildet. I Norsvin sine tre ledestjerner står det om Bondens selvbestemmelsesrett, Fremgang for de mange, og Vitenskapens landevinninger. Nå er vel ikke alt Reodor har gjort basert på grundige vitenskapelige undersøkelser, men han har i hvert fall fokus på at dette ordner vi. Administrasjonen har startet en jobb med å utvikle Norsvin SA som organisasjon for å sikre og utvikle nødvendig kompetanse til å møte og realisere Norsvin sine ambisjoner og vår rolle som foretrukket leverandør av genetiske produkter til Topigs Norsvin. Og i fellesskap har styret og administrasjonen en tanke om å se inn i krystallkula og tenke – hvor er norsk svineproduksjon om 10-15 år? Arbeidet med dette starter med fagmøtet i morgen «Norsk svineproduksjon de neste 10-15 årene som matproduserende næring/samfunnsbygger med økt vekt på bærekraft og klima», og går videre gjennom året som en del av styrets strategiske arbeid. Jeg er overbevist om at det er lettest å sette kursen når man har hånda på rattet. Her har Reodor også en fin innstilling synes jeg – alt er mulig, og vi har bruk for både skeptikerne og optimistene.

Lykke til med arbeidet, og godt årsmøte!