Norsvin satser offensivt på nye forskningsprosjekter

Norsvin er eier eller partner i åtte søknader på nye forskningsprosjekter, med en total kostnadsramme på 75 millioner kroner. Det er nye potensielle prosjekter innenfor områdene helse og dyrevelferd, genetikk/genredigering, video- og bildeteknologi, og fôring/fôrråvarer.

Test
Publisert: 29.01.2018 Oppdatert: 01.02.2018

Stikkord:

-De åtte prosjektene vi nå søker om, representerer alle tema vi mener er viktige for å utvikle svinenæringa og den norske grisen videre, også med tanke på konkurransedyktighet i internasjonale markeder, sier forskningssjef i Norsvin Eli Grindflek. To av prosjektene er et viktig supplement til vårt forskningsarbeid innenfor robusthet og dyrevelferd. Det gjelder en søknad om forskning for redusert halebiting, og en for å jobbe med å øke grisenes motstandsdyktighet mot sykdom og stress. Prosjektsøknadene er hovedsakelig til Norges Forskningsråd, men det er også søkt andre statlige finansieringsordninger.

Alle prosjektene bygger på eksisterende prosjekter eller kunnskapsområder i Norsvins forskergruppe i dag, og planlegges utført i samarbeid med partnere som Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Animalia.  – En stor styrke for forskningsarbeidet i Norsvin er det tette samarbeidet vi har med vår partner Topigs Norsvin, sier Grindflek. Det er en massiv forskningsportefølje til sammen i de to selskapene.

Svar på søknadene til Norges Forskningsråd er ventet i løpet av de nærmeste månedene. – Da vet vi hvilke fremtidige muligheter vi får til å utvide forskningsaktiviteten innenfor disse områdene. Les omtale av de nye potensielle prosjektene lenger ned i denne saken.

Vil du vite mer om hva Norsvin forsker på i dag? Her finner du mer informasjon om de ulike forskningsplattformene våre:

Reproduksjon Robusthet og dyrevelferd Fôr og fôreffektivitet
Kjøtt- og slaktekvalitet Genetikk og genom

 

Norsvin SA Forskning og utvikling

  • Norsvin har et omfattende forskningsarbeid innenfor de ulike leddene i verdikjeden, og våre prosjekter omfatter alt fra reproduksjon og seminteknologi, via genomforskning og dyrehelse, til forskning på kjøtt- og spisekvalitet.
  • Forskning er viktig for at Norsvin kontinuerlig skal kunne levere et avlsmateriale av høy kvalitet.
  • Det totale forskningsbudsjettet i Norsvin og Topigs Norsvin er på 19 millioner Euro. Dette inkluderer utvikling av avlsprogrammet.
  • Totalt er det ca. 40 personer; forskere, PhD-studenter, veterinærer mm. ansatt i forskerteamet i de to selskapene.
  • Norsvin alene har 20 personer ansatt innenfor forskning og utvikling; 13 av disse med doktorgrad.
  • Norsvin har et sterkt fokus på implementering: det skal være kort vei fra teori til praksis, og resultater av forskningsaktiviteten blir fortløpende implementert i våre avlsprogram.
  • Det utstrakte forskningsarbeidet hadde ikke vært mulig uten det norske virkemiddelapparatet. Mange av våre eksisterende prosjekter er delvis finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Regionale Forskningsråd mfl.

Nye forskningsprosjekter det er søkt om midler til:

 

1.     GENEinnovate: utvikle innovative løsninger ved hjelp av genredigeringsteknologi

Partnere i prosjektet er Norsvin, Geno, Graminor, AquaGen og NMBU. Øvrige mål med prosjektet er blant annet å:

  • Etablere et forskningsmiljø med kompetanse innen genredigeringsteknologi på husdyr, fisk og planter.
  • Teste ut en strategi for å redusere rånesmak i svinekjøtt ved hjelp av genredigering.
  • Teste ut muligheten for å bruke genredigering for å eliminere horn hos storfe og forbedre fruktbarheten hos norske kyr.
  • Utforske juridiske, etiske og samfunnsmessige aspekter ved å bruke genredigering i avlsindustrien.

2.     METAPIG: Utvikle en metabolsk og immunologisk plattform for å kunne velge ut griser med god motstandsdyktighet mot sykdom og stress

Norsvin er prosjekteier, og samarbeidspartnere er; Sintef, Topigs Norsvin og Wageningen University i Nederland.

  • I METAPIG-prosjektet ønsker man å finne fenotyper; målbare egenskaper som kan registreres i avlskjernen, og som kan indikere potensialet for motstand mot sykdom og stress ute i produksjonsmiljøene.
  • Man ønsker også å gjennomføre sykdomstester på laboratoriet, med bruk av celler fra dyr i avlskjernen.

3.     Halebiting: Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting

Dette prosjektet består av to deler; en del med fokus på driftsledelse og stell i fjøset for redusert halebiting, og en genetisk del. Partnere er: Norsvin, Animalia, Felleskjøpet, NMBU og Topigs Norsvin. Gjennom prosjektet ønsker man å:

  • Kartlegge halebiting i Norge, identifisere risikofaktorer og se på verktøy for veiledning.
  • Gjennomføre fôringsforsøk for å utvikle fôr og fôringsstrategier som er gunstige for å forhindre halebiting i slaktegrisproduksjon.
  • Se nærmere på helseparametre som kan ha sammenheng med halebiting.
  • Utvikle registreringsplattformer for rutinemessig registrering av halebiting og strategier for å inkludere halebiting i avlsmålet.

4.     Nye egenskaper hos gris og storfe basert på 3D bildeteknologi 

Partnere i dette prosjektet er Norsvin, Geno, TYR, MakingView, NTNU Gjøvik og Auckland Bioengineering Institute (New Zealand). Prosjektet har blant annet som mål å:

  • Utvikle en opptaker for 3D bilder og video, som er egnet for bruk i fjøsmiljøer.
  • Studere grisens bevegelsesmønstre i bingen ved hjelp av videoanalyse.
  • Modellere grisenes fasong ved hjelp av 3D bildeanalyse.
  • Utvikle nye potensielle egenskaper for avlsarbeidet basert på disse komplekse målemetodene.
  • Jobbe med overvåkningssystemer aktuelle for bruk i grisefjøs, basert på blant annet sensorteknologi.
  • Utvikle IT-løsninger for å kunne håndtere store datamengder, som disse teknologiene representerer, i fremtidens avlsprogram.

5.     Økt utnyttelse av lokale proteinråvarer i kraftfôr til fjørfe og gris

Partnere i prosjektet er Norgesfôr (eier), Vestfoldmøllene, Fiskå Mølle, Norsvin og NMBU.

  • Prosjektets hovedmål er å forbedre næringsverdien og øke utnyttelsen av lokale planteproteinråvarer ved bruk av ulike prosesseringsmetoder.
  • Delmålene går ut på å optimalisere prosesseringen slik at en kan redusere antinæringsstoffene og bidra til økt fordøyelighet. Da vil det være mulig å produsere kraftfôr hvor store deler soyamel er erstattet med lokale proteinråvarer.
  • Forventende resultatene fra prosjektet er koeffisienter som kan benyttes i optimering av kraftfôr, og mulighet for å ta ut en økt verdi fra råvarene. Resultatene fra feltforsøkene vil være av betydning for andelen lokale proteinkilder som kan erstatte soya i kraftfôrblandingene.