Kurs i driftsledelse (Rogaland)

Norsvinskolen holder kurs i driftsledelse i Rogaland 7. – 9. mars 2023. Dette er et av tre kurs du trenger for å bli «Cand Pig». Kurset er for alle som jobber i bransjen, både for erfarne og uerfarne.
Del dette innlegget:

Norsvinskolen holder kurs i driftsledelse i Rogaland 7. – 9. mars 2023. 

Dette er et av tre kurs du trenger for å bli «Cand Pig». 

For å bli «Cand Pig» må du ha fullført kursene; smågrisproduksjon, slaktegrisproduksjon og driftsledelse. Hvert kurs har en varighet på tre dager. 

Kursinnhold

Hovedforedragsholder er Ole Albert Bøhn fra Norsk Landbruksrådgivning. Han vil bl.a. snakke om: svineprodusenten som bedriftsleder, hvordan motivere ansatte, og hvordan gjøre vurderinger før en investerer. Bøhn vil også gå mer inn på «hva skjer rundt meg, her hjemme og i verden, og hvordan påvirker det min hverdag som svineprodusent?». 

Asbjørn Andvik i Gjensidige tar for seg forebygging av kriser i svineproduksjonen, som brann og ventilasjonssvikt. 

Peder Skåre i SR Bank snakker om hvordan banken vurderer finansiering av kostbare prosjekter, nybygg, påbygg og større endringer.

Ellers vil det bli foredrag om økonomi og driftsanalyse for å se på lønnsomhet i eksisterende produksjon, og om prosjektplan for nye prosjekter. Det vil også bli foredrag innen økonomi i svineproduksjonen, systematisk planlegging i grisehuset, samt et foredrag som går på Lean-tankegang i drifta.

Kurset er for alle som jobber i bransjen, både for erfarne og uerfarne. Om du jobber som avløser, rådgiver eller er erfaren på gris er det alltid noe nytt du kan tilegne deg. Bli med og sett ditt preg på meningsutvekslinger og diskusjoner. Det er avsatt tid til spørsmål og diskusjoner under foredragene. 

Priser
For medlemmer  6200,- for deltaker nr. to 4800,- (fra samme gård/foretak)
Ikke medlemmer 7200,-
Student 3500,- 

Kontakt oss

Har du spørsmål om kurset så send gjerne en e-post til dyre-johan.haug@norsvin.no 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.