Norsvinskolens Fagseminar 2023: Husk påmelding!

Den 29. og 30. november arrangerer Norsvin svinefaglig seminar på Scandic Oslo Airport på Gardermoen (samme hotell som Gris i '22). Programmet er klart, og det blir også eget opplegg for unge bønder.
Del dette innlegget:

Når: 29. – 30. november

Sted: Scandic Oslo Airport Hotel

Fagseminaret samler svineprodusenter og andre i næringa til faglig og sosialt samvær. Programmet omfatter tema som blant annet helse, fôring og godt system i grisehuset. Det blir foredrag om erfaringer med storbinger til slaktegris og foredrag fra smågrisprodusenter om overgang til SPF, samt “hvordan komme på topp 10 som smågrisprodusent”.

Gå til programmet: Norsvinskolens Fagseminar 2023

Se invitasjon: Invitasjon Norsvinskolens Fagseminar 2023


Dagen før: opplegg for unge bønder

Vi arrangerer i år et eget mini-opplegg for unge bønder! Dette starter dagen før selve fagseminaret: på ettermiddagen tirsdag 28. november. Denne ettermiddagen tar en prat om motivasjon og hvorfor dere vil jobbe med svineproduksjon. Vi spiser felles middag i restauranten kl. 19.30.

Dag 1 av seminaret (29/11) starter med to foredrag spesielt tilegnet samme målgruppe. Vi vil sette søkelys på hvor viktig dere er for næringa framover. Det er store muligheter for den som er motivert og vil jobbe med gris.

Er du ung bonde under 35 år og vil bli med på ettermiddagen den 28. så send en e-post til dyre-johan.haug@norsvin.no

Deltakelse 28/11 og overnatting til 29/11 sponses av Norsvin. Dere betaler en egenandel på 500,-. 

For videre deltakelse på seminaret betaler unge bønder under 35 studentpris.

Velkommen!


Priser og påmelding

Pris Full pakke*:

*Full pakke er deltakelse to dager med overnatting og treretters festmiddag (drikkepakke inkludert – tre enheter).

Medlem 4650,-

Ikke-medlem 5400,-

Student 3900,-

For dobbeltrom gis det 300,- i rabatt pr. deltaker

Pris uten overnatting**:

** Deltagelse to dager samt middag

Medlem 3750,-

Pris uten overnatting og middag:

Medlem 2550,-

Ikke-medlem 3300,-

På Min Side er seminaret opprettet i to deler. En del for opplegg for unge bønder og en del for selve seminaret. Skal du delta på alt så må du melde deg på begge delene. 

MERK: Påmelding innen 12. september!

Ved spørsmål, kontakt:

dyre-johan.haug@norsvin.no

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.