Muligheter med embryoteknologi

Del dette innlegget:

Visste du at Norsvin forsker på embryo? Arbeidet startet som et helt nytt forskningsfelt i Norsvin i 2018, med to innvilgede prosjekter fra Norges forskningsråd og Innovasjon Norge og gode samarbeidspartnere i inn– og utland.  

Reina Jochems ble ansatt som PhD-student i Norsvin samme år. Hun har utviklet prosedyrer og protokoller, og bygd opp en egen embryolab for å få embryoforskningen i gang. For Norsvin og næringsrettet forskning innen internasjonal svineproduksjon er dette banebrytende arbeid. Jochems fullførte i 2022 sitt doktorgradsarbeid på embryooverføring hos gris.

– Doktorgradsarbedet til Reina representerer en svært viktig milepæl i Norsvin sitt mål om å utvikle topp internasjonal genetikk, der vi muliggjør en betraktelig bedre og mer klimavennlig global distribusjon som samtidig sikrer god dyrevelferd og smittevern. 

– Eli Grindflek, Forskningssjef Norsvin SA

Muligheter med embryoteknologi 

Målet er at embryooverføringer skal bli så vellykkede og kostnadseffektive i en større skala at vi skal kunne bruke embryooverføring som en del av det fremtidige avlsarbeidet på gris i Norge. 

Klarer vi det, vil det styrke avlsprogrammene og gi en bedre distribusjon av Norsvins genetiske produkter internasjonalt. Embryooverføring vil være et positivt bidrag for dyrevelferd, biosikkerhet og klima. Gjennom salg av embryo vil Norsvin og Topigs Norsvin kunne tilby sitt genetiske materiale av høy kvalitet til nye markeder, og med en sikrere helsestatus enn ved livdyrtransport.  

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.