Inseminasjonskurs (Hamar)

Norsvin arrangerer inseminasjonskurs 6. desember på Hamar. Vi tar forbehold om minst 10 deltagere for at kurset skal gjennomføres. Påmelding senest 22. november. Benytt sjansen nå dersom det er planer om eierskifte eller du har skoleelever/andre ansatte som trenger kurs for å få tillatelse fra Mattilsynet til å inseminere. 
Del dette innlegget:

Norsvin arrangerer inseminasjonskurs 6. desember på Hamar. Vi tar forbehold om minst 10 deltagere for at kurset skal gjennomføres. Påmelding senest 22. november. Benytt sjansen nå dersom det er planer om eierskifte eller du har skoleelever/andre ansatte som trenger kurs for å få tillatelse fra Mattilsynet til å inseminere. 

Alle som inseminerer gris i egen besetning eller i besetning der man er ansatt som røkter må ha gjennomført inseminasjonskurs hos Norsvin og ha tillatelse fra Mattilsynet. Dette er ifølge: Forskrift om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær. Norsvin har ansvaret for å utdanne eierinseminører på gris i Norge. For å få tillatelse fra Mattilsynet må det være minst 10 purker i besetningen. 

Kurset er et dagskurs der man blant annet lærer om purkas anatomi og normale reproduksjon, brunsttesting, hygiene ved inseminering, seminprodukter, bestilling av sæd etc.  Det er også demonstrasjon av kjønnsorganenes anatomi og praktiske øvelser på organer. 

Etter kurs hos Norsvin må kursdeltageren selv sørge for å få praktisk opplæring i inseminering, denne opplæringen må gis av veterinær. Dette skjer om mulig i egen besetning. Gjennomført praktisk opplæring må attesteres av veterinær på eget skjema og sendes til Norsvin. Norsvin videresender dette til Mattilsynet sammen med «Søknad om tillatelse til å utføre kunstig sædoverføring på gris i egen besetning». Etter mottatt tillatelse fra Mattilsynet kan kursdeltageren starte med inseminering i den aktuelle besetningen. 


Kurset arrangeres i Norsvins lokaler i Teglgården på Hamar, kl 09-15:30.

Har du spørsmål, ta kontakt med Dyre Johan Haug tlf. 977 51 725 eller på epost: dyre-johan.haug@norsvin.no 

Påmelding er bindende. Ved påmelding per e-post, oppgi navn, postadresse, epost-adresse og telefonnr til kursdeltager, samt navn/ adresse til fakturamottaker. 

Pris: Kursprisen er kr 2200,- for medlemmer og kr 2700,- + mva  for andre. Det gis rabatt også for røkter/ansatte når besetningseier er Norsvin-medlem. 

Se også informasjon på Mattilsynets hjemmeside 

 Last ned skjema her: 

  1. Søknadsskjema eierinseminering (skal sendes til Mattilsynet av Norsvin) 
  1. Info til veterinærer og skjema for attestasjon  
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.