Search

Nyansatte forskere

Muhammad Umair Hassan (28) og Sehrish Malik (33) er nyansatte forskere innen kunstig intelligens og maskinlæring i Norsvin. Her er noen kjappe spørsmål og svar.
Del dette innlegget:

Hvor er du fra?

Jeg er fra Hafizabad, kjent som “City of Rice” i Punjab-provinsen, Pakistan.

Utdanning?

Jeg tok en bachelorgrad i datavitenskap (2013- 2017) fra University of the Punjab (PU), Pakistan, og en mastergrad i datavitenskap og ingeniørfag (2017-2020) fra University of Jinan (UJN), Kina. Nå holder jeg på å fullføre en doktorgrad i datavitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norge.

Foto: Tom Erik Holmlund

Arbeidserfaring?

Jeg jobbet som førsteamanuensis i datavitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fra oktober 2023 til april 2024. Før det hadde jeg en stilling som forskningsassistent i Computer Vision og maskinlæring under mastergraden min ved Shandong Key Laboratory for Network Based Intelligent Computing, University of Jinan, Kina.

Familie?

Vi er tre brødre og en søster. Foreldrene mine og søsknene bor i Pakistan. Faren min jobber på en offentlig skole i et kjemilaboratorium, og moren min er hjemmeværende.

Hvor bor du?

For tiden bor jeg i Hamar.

Ansvarsområder i Norsvin?

Jeg jobber som forsker innen kunstig intelligens og maskinlæring, hvor jeg har ansvar for oppgaver relatert til analyse av video og CT-data.

Noen hobbyer?

Jeg liker å spille badminton, utforske ulike land og byer, og lage mat og prøve forskjellige retter.

Hvorfor Norsvin?

Norsvin er en fremragende organisasjon som gir meg muligheten til å bruke min ekspertise innen AI og maskinlæring til å arbeide med varierte oppgaver som faktisk kan bidra til å revolusjonere landbruket gjennom prosjekter relatert til svinegenetikk.

Hvorfor Norge?

Norge og norske organisasjoner tilbyr et forskningsmiljø i verdensklasse, høy kvalitet på balansen mellom arbeid og fritid. Her er det sterk fokus på bærekraft og innovasjon, noe som passer perfekt med mine verdier.

Hvor er du fra?

Jeg er fra Rawalpindi, Pakistan.

Utdanning?

Jeg tok en bachelorgrad i datavitenskap fra FAST-NUCES universitetet i Islamabad, Pakistan. Deretter flyttet jeg til Sør-Korea, hvor jeg først tok en mastergrad i datateknikk fra Sanymyung University og deretter en Ph.D. i datateknikk fra Jeju National University. Jeg forsvarte min Ph.D. i desember 2019.

Foto: Privat

Arbeidserfaring?

Etter Ph.D.-graden jobbet jeg som AI/ML-forsker ved Incheon National University (Incheon, Sør-Korea) og Kongju National University (Cheonan, Sør-Korea) i ett år (2020-2021). Deretter flyttet jeg til Norge i 2021, hvor jeg jobbet som postdoktor ved Simula i nesten tre år (januar 2021 – april 2023). I løpet av denne tiden jobbet jeg ved Mondragon University i Spania under et seks måneders forskningsopphold. Jeg begynte som AI/ML-forsker i Norsvin 1. juni.

Familie?

Jeg er gift og har ingen barn. Min mor bor for det meste sammen med meg, etter at min far gikk bort i 2019. Jeg har fire eldre søsken (to søstre og to brødre) som bor i Storbritannia.

Hvor bor du?

Jeg flyttet fra Oslo til Hamar i midten av august.

Ansvarsområder i Norsvin?

Jeg er en del av Phenotype Precision Platform, hvor jeg hovedsakelig vil jobbe med ML/AI-oppgaver som å identifisere relevante egenskaper, behandle og analysere video-/bildedata, og trene prediksjonsmodeller for å oppdage ulik interessant atferd på gris.

Noen hobbyer?

Mine hobbyer inkluderer tegning, abstrakt maling, lysstøping, yoga og å prøve nye kaffebarer.

Hvorfor Norsvin?

Jeg liker å jobbe med robotsyn og å forske på hvordan videoanalyse kan implementeres for å gjøre virksomheter mer lønnsomme. Jeg likte at Norsvin arbeider videoanalyse av dyreatferd ved bruk av AI/ML-applikasjoner.

Hvorfor Norge?

Etter å ha bodd i Asia lenge, ønsket jeg å flytte til Europa. Jeg hadde hørt mye om balansen mellom arbeid og fritid i Norge, så jeg tenkte at det ville være perfekt for å leve et fredelig og lite stressende liv.

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.