Relansering av studiekurs – På lag med grisen

På grunn av korona har de fleste ikke fått gjennomført fjorårets studiekurs «På lag med grisen». Derfor velger vi å kjøre det samme studieopplegget på nytt igjen denne vinteren. Tema for kurset er etologi – grisens atferd.
Del dette innlegget:

Nå er tiden inne for å gjennomføre studiekurs. På grunn av korona har de fleste ikke fått gjennomført fjorårets studiekurs «På lag med grisen». Derfor velger vi å kjøre det samme studieopplegget på nytt igjen denne vinteren. Tema for kurset er etologi – grisens atferd.

Målet med studiekurset er at svineprodusenter og andre som jobber med gris skal få større kunnskap om grisens atferd og behov. Dette vil bidra til at flere forstår hvordan de kan observere og bruke grisers atferd og signaler i den daglige driften av svinebesetninger og lette arbeidshverdagen. 

Studiemateriellet består av 11 korte filmer med fagpersoner og svineprodusenter og en serie med artikler som du finner på nettsidene våre her. Studiekurset er inndelt i tre deler. Hver del består av flere kapitler med tekst og filmer. Det er ikke trykt noe studiehefte, men du kan velge om du ønsker å laste ned kapitlene som pdf under kursmateriell, eller lese dem på nettsiden. 

Vi har også utarbeidet arbeidsoppgaver/ diskusjonsspørsmål til hver kursdel, og har en registreringsordning for de som ønsker å motta kursbevis. Har du nok riktige svar slik at du oppnår 10 av 15 poeng får du tilsendt kursbevis på e-post. Kurset er godkjent for tilskudd til studieringer hos studieforbundet Næring og Samfunn.

Studiekurset er utviklet for bruk i lokale studieringer rundt om i landet, men kan også brukes til studie på egenhånd. Lurer du på om det finnes en studiering nær deg? Ta kontakt på norsvin@norsvin.no. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.