Relansering av studiekurs – På lag med grisen

På grunn av korona har de fleste ikke fått gjennomført fjorårets studiekurs «På lag med grisen». Derfor velger vi å kjøre det samme studieopplegget på nytt igjen denne vinteren. Tema for kurset er etologi – grisens atferd.
Del dette innlegget:

Nå er tiden inne for å gjennomføre studiekurs. På grunn av korona har de fleste ikke fått gjennomført fjorårets studiekurs «På lag med grisen». Derfor velger vi å kjøre det samme studieopplegget på nytt igjen denne vinteren. Tema for kurset er etologi – grisens atferd.

Målet med studiekurset er at svineprodusenter og andre som jobber med gris skal få større kunnskap om grisens atferd og behov. Dette vil bidra til at flere forstår hvordan de kan observere og bruke grisers atferd og signaler i den daglige driften av svinebesetninger og lette arbeidshverdagen. 

Studiemateriellet består av 11 korte filmer med fagpersoner og svineprodusenter og en serie med artikler som du finner på nettsidene våre her. Studiekurset er inndelt i tre deler. Hver del består av flere kapitler med tekst og filmer. Det er ikke trykt noe studiehefte, men du kan velge om du ønsker å laste ned kapitlene som pdf under kursmateriell, eller lese dem på nettsiden. 

Vi har også utarbeidet arbeidsoppgaver/ diskusjonsspørsmål til hver kursdel, og har en registreringsordning for de som ønsker å motta kursbevis. Har du nok riktige svar slik at du oppnår 10 av 15 poeng får du tilsendt kursbevis på e-post. Kurset er godkjent for tilskudd til studieringer hos studieforbundet Næring og Samfunn.

Studiekurset er utviklet for bruk i lokale studieringer rundt om i landet, men kan også brukes til studie på egenhånd. Lurer du på om det finnes en studiering nær deg? Ta kontakt på norsvin@norsvin.no. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.