Svinehelsa i Norge er i verdensklasse – et resultat av systematisk og målrettet samarbeid mellom svineprodusenter, veterinærer, næringen og myndighetene gjennom mange år. Likevel står vi aldri stille. Nye utfordringer, endrede driftsformer, økt smittefare fra utlandet, endrede rammebetingelser og økte forventninger fra samfunnet krever at vi stadig utvikler kunnskapen og praksisen vår på gården og i næringen slik at vi fortsetter å holde norske griser friske.

Årets studiekurs er utarbeidet for å gi deg som produsent, røkter eller rådgiver et solid faglig grunnlag for å forstå sammenhengen mellom smittevern, dyrehelse, produksjonsresultater og samfunnstillit. Studiekurset består av et hefte og tilhørende filmer og er delt inn i tre hoveddeler: Eksternt smittevern, internt smittevern og de vanligste sykdommene i norske svinebesetninger.

I kurset lærer du om:

  • Norges unike helsestatus
  • Vanlige smittestoff
  • Smittefare fra utlandet og alvorlige sykdommer
  • Smittevern og smitteforebygging
  • Utegris og særskilte helseutfordringer
  • Betydningen av friske dyr
  • Forebyggende tiltak
  • Vanlige sykdommer og skader i norsk svineproduksjon
  • Oppfølging og dokumentasjon av syke og skadde dyr

Takk til alle bidragsytere!

Maria Stenklev (Nortura), Ingeborg Ålmo Jørstad (Nortura), Carl Andreas
Grøntvedt (Veterinærinstituttet), Ragna Steinveg Ulvin (svineprodusent), Hans Martin Landstad, (svineprodusent), Gaute Vodal (svineprodusent) og Vidar Julien (svineprodusent)

Fra Norsvin: Elisabeth Nordbye, Gyda Gaarder Tøraasen, Line Lundstein, Målfrid Narum, Morten Knudsen, Øystein Moen, Inger-Marthe Kjølseth og Solveig Kongsrud

Bli med i studiering

Studiekurset er primært tenkt til bruk i studieringer i lokal- eller fylkeslag i Norsvin, men kan også brukes til studier på egenhånd. Lurer du på om det finnes en studiering nær deg? Ta kontakt: 

Send oss en e-post

Studiehefte

Dette studiekurset har også et trykt studiehefte. Alle eiere av Norsvin skal ha fått dette i posten. Hvis det ønskes flere hefter ifm. studiering, skoleelever o.l, ta kontakt:

Send oss en e-post

Naviger i kapitler

Her på studiesiden finner du det samme innholdet som i studieheftet. Til forskjell fra tidligere studiekurs er det i år ikke fagartikler til hvert kapittel. Det er filmer til alle kapitler; du kan enkelt navigere mellom kapitlene ved bruk av menylinjen under.

Løs oppgaver

Til hver studieenhet er det oppgaver. Oppgavene ligger under kapitlene, og er også å finne i studieheftet. Vi oppfordrer til diskusjon rundt oppgavene i studieringene. 

 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.