Økonomisk trygghet for framtida

Jordbruksforhandlingene 2021

Test
Publisert: 29.01.2021 Oppdatert: 29.01.2021

Stikkord:

Svinenæringa har lagt bak seg noen krevende år med dårlig økonomi og et negativt søkelys på dyrevelferd i norsk svineproduksjon. Tida er nå inne for å stake ut kursen for å styrke svinenæringas framtid. En kurs som må bygge på det mulighetsrommet som nasjonale og globale trender og målsettinger gir rom for. Trender og målsettinger som i enda større grad en tidligere bygger opp om behov for nytenkning og nye krav for å realisere en nasjonal og global bærekraftig matproduksjon. Regjeringas klimaplan 2021-2030 er en viktig premiss i framtidig utvikling av norsk svineproduksjon. En utvikling og med målsettinger som bygger videre på norsk svineproduksjon sin utvikling de siste 20 årene. Det gir norsk svineproduksjon en unik posisjon for videreutvikling.

Næringas viktigste bidrag til klima og bærekraftmålene
Jordbruksforhandlingene 2021 er året der det blir viktig å legge til rette for rammebetingelser som skal ta svinenæringa inn i de neste 10 årene ved å sikre langsiktig finansiell kraft for å sikre nyrekruttering til å dekke opp framtidig behov for norskprodusert svinekjøtt, sikre og utvikle produksjonssystemer for å realisere nye krav til dyrevelferd og dyrehelse, samt bidra til realisering av landbrukets og samfunnets klima- og bærekraftmål. Bærekraftmål som blant annet består i å redusere CO2-utslipp med økt selvforsyning basert på norske råvarer.

Norske svineprodusenter har tatt og tar et stort samfunnsansvar med å bygge videre på og utvikle vår unike dyrehelse som bidrag til enda mindre bruk av antibiotika, og redusert risiko for utvikling av antibiotika-resistens i befolkningen. Effektivitetsutviklingen i næringa har bidratt til økt bruk av norske råvarer som fôr til grisen og med mindre behov for import. Dette er et ansvar og en utvikling som vil bli videreført og som blant annet ligger til grunn for Norsvin krav til årets jordbruksforhandlinger.

Framtida må sikres gjennom bedret økonomi
For å realisere denne utviklingen er tida nå inne for å gi svinebonden økonomisk trygghet og økonomisk handlingsrom gjennom årets jordbruksoppgjør. Det må skje gjennom å øke målprisen for å kunne gi en økonomisk inntjening, samt realisere et stort etterslep på vedlikehold og økte kostnader.

I forbindelse med årets jordbruksforhandlinger har Norsvin gjort en vurdering av hvordan økonomien i næringen er, og hva man forventer i nærmeste framtid.

Det har vært en stor effektivitetsutvikling i svinenæringa de siste årene. Men dessverre så har store kostnadsøkninger spist opp effekten av denne utviklingen. Dette kombinert med flere år uten målprisøkning har satt hele næringa i en krevende situasjon som vil komme til å få store konsekvenser for næringas konkurransekraft og framtidige rekruttering om ikke økonomien styrkes i årene framover.

Fjorårets løft på kr 1,46 i målpris og en betydelig nedgang i omsetningsavgift har løftet økonomien vesentlig, men Norsvin sin vurdering er at man fremdeles ikke er på det nivået at det er tilstrekkelig for å investere i næringen og sikre rekrutteringen.

Det er et stort etterslep på vedlikehold og ca. 70% av dagens hus må oppgraderes som en følge av slitasje og at de ikke tilfredsstiller dagens behov til plass og bruk av strø, rotemateriale og sysselsettingsmidler blant annet.

Betydelig økte bygge kostnader de siste årene gir ikke rom for nyinvesteringer som har en god nok økonomisk robusthet. Samtidig ser vi betydelig nedgang på 5000 avlspurker og ca. 100 færre slaktegrisprodusenter. Norsvin sin vurdering av denne utviklingen er at det er svært liten fare for overproduksjon som en følge av bedring av økonomien.

Norsvin krav til årets jordbruksforhandlinger
Ut ifra en totalvurdering fremmer derfor Norsvin et krav om kr 2,0 i økt målpris.

I FNs bærekraftmål handler blant annet et av målene om å trygge matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk og redusere klimaavtrykket. Disse målene er også sterkt framme i den norske samfunnsdebatten og har forsterket seg den siste tida.

Norske svineprodusenter og norsk svineproduksjon har en unik mulighet til å bidra på dette området gjennom sitt mål om å konvertere norsk svineproduksjon over til «Friskere gris med SPF» og 100% norske råvarer i fôret til gris.

Vi har en unik helsestatus i Norge som vi må gjøre alt vi kan for å sikre og videreutvikle. Friskere gris med SPF er et viktig bidrag i den sammenheng. Et godt eksempel er hvordan norske svineprodusenter har tatt et samfunnsansvar i samarbeid med norske myndigheter med å bekjempe MRSA.

Et annet eksempel er den innsatsen som norske bønder generelt og norske svineprodusenter spesielt har gjort for å redusere bruken av antibiotika i norsk husdyrhold, gjennom målrettet arbeid for dyrehelse og dyrevelferd. Noe som gjør at vi i dag er i verdenstoppen når det gjelder minst bruk av antibiotika i husdyrproduksjonen.

Konvertering til «Friskere gris med SPF» er det viktigste tiltaket svinenæringen kan bidra med i forhold til det som er beskrevet i klimaavtalen mellom Bondelaget og myndighetene, og i regjeringens nylig avlagte Klimaplan.

Norsvin fremmer derfor et krav til årets jordbruksforhandlinger om etablering av et statlig-privat samarbeid om prosjekt Friskere gris med SPF. Et prosjekt som vil gå over 10 år med en årlig bevilgning på kr 20 mill. som utgjør ca. 30 % av totalkostnaden med konvertering av den norske svinepopulasjonen til SPF. De resterende 70 % av kostnadene vil næringa og den enkelte svineprodusent ta selv.

Oppsummert er Norsvins krav ved jordbruksforhandlingene

  • Målpris opp 2 kroner
  • Minimum dobling av produksjonstilskudd for purker for små produsenter
  • Prisnedskriving av eventuelt økt kornpris
  • Tilskudd til prosjekt Frisker gris med SPF, 5000 kr pr. avlspurke over 10 år som et direkte svar på Norges Bondelags klimaspørsmål og viktig dyrehelse- og dyrevelferdstiltak.
  • Generell økning av avløsertilskudd og dobling av avløsertilskudd satellitter (teknisk justering)
  • Mulighet for innovasjonsstøtte også på gris til eksisterende bruk opp til konsesjonsgrensen

 

Kontaktpersoner i Norsvin:
Gustav Grøholt, organisasjonssjef i Norsvin SA, mobil 916 49 345
Tor Henrik Jule, styreleder i Norsvin SA, mobil 915 27 708