Gris i '22

Program 9. november

Fra kl. 09:00 – Registrering
 
 
11:15 – 12:15  Lunsj
 

12:15 – 13:15  

Felles åpningsforedrag

13:30 – 14:15 

Slik driver vi med slaktegris
Mari Holen Berge, svineprodusent.
 
 
Prosjekt griseløftet – økt areal og større grupper av slaktegris hva betyr det for gris og bonde? 
Odd Magne Karlsen, Nortura, Inger Lise Andersen, NMBU og Kristine Hov Martinsen, Norsvin. 
 
 
Økonomi og veivalg – kontroll på drift, strategi og videreutvikling
Peder Skåre, Sparebank 1 SR-Bank
 
 
Økt fôropptak hos purker med ekspandert fôr
Borghild N. Barstad, Felleskjøpet RA. 
 
 14:30 – 15:15  
 
Slik driver vi – gjødselseparering og gjødselhåndtering.
Hans Emmerhoff og Tor Henrik Jule, svineprodusenter.
 
 
Alternative energikilder som kan være aktuelle på gårdsbruk
Erik Eid Hohle, Energigården.
 
 
Lønnsomhet i SPF vs konvensjonell gris
Harald Pedersen, Fatland og Øystein Moen, Norsvin.
 
 
Fôring og vaksinering av smågris for god tarmhelse
Armando Oropeza og Annelise Svindland, Fiskå Mølle.
 
 
15:15 – 16:15 – Kaffepause
 16:15 – 17:00
 
Tilsynskampanjen – erfaringer fra møtet med svinebonden
Olav Tørresdal, Mattilsynet.
 
Slik ble Sommerveien Purkering lagt om til SPF
Jon Leif Eikås, Anstein Imeland, Odd Magne Karlsen og Mari-Janne Rasmussen, Nortura. 
 
 
Effektiv og rasjonell drift i det nye grisehuset
Bjørn Åge Fjeset, Fjøssystemer
 
 
Fôringsstrategier til slaktegris og effekt av biokull i fôret 
Kathrine Lunde, Norgesfôr og Jenny Kristine Runningen, Vestfoldmøllene
 
18:30 – Aperitiff
 
19:00 – Middag

Program 10. november

 09:00 – 09:45
 
Grisens liv i bingen, svinekjøttets posisjon i kostholdsråd og klimaavtrykk
Birger Svihus, NMBU
 
Presentasjon (pdf)
 
Råvaresituasjonen – hva betyr den for kraftfôrets innhold og pris i dagens situasjon?
Geir Langseth og Kai Funderud, Felleskjøpet
 
Video (YouTube)
 
Større grupper og enklere hus til slaktegris – hvordan fungerer dette?
Oscar Brundtland, Furuseth
 
 
Hvordan styre drifta og hente marginer?
Kristoffer Øibakken, svineprodusent og Norsvin
 

09:45 – 10:15 – Kaffepause

10:15 – 11:00
 
Gode løsninger for ombygging av eldre hus til dagens drift
Magnhild Aanestad og John Skretting, Felleskjøpet RA 
 
 
Beinproblemer hos slaktegris
Marit Maaland, NMBU/SEARCH 
 
Video (YouTube)
 
Psykisk helse hos grisebonden – hva gjør jeg når jeg eller naboen sliter?
Halle Arnes, NLR
 
 
Omdømmet til svinekjøtt og svinenæringen – påvirker dette folks forbruksvaner?
Anne Zondag, Matprat
 
11:00 – 12:00 – Kaffepause og utsjekk
12:00 – 12:45
 
Smågriskvalitet – Hva kan du levere og hva kan mottaker forvente?
Harald Pedersen, Fatland, Odd Finnesand, Nortura og Leidulf Sigmundstad, Prima
 

Hvordan stå oppreist i medias søkelys og vise hva vi driver med?
Hans Bårdsgård, Nationen og Anette og Geir Brede, svineprodusenter/Brede Bacon
 

Ren og smittesikker dyretransport
Christoffer Furuseth, Furuseth
 
 
Avl på adferd og bruk av ny teknologi i avlsarbeidet
Kristine Hov Martinsen, Norsvin
 
13:00 – 14:00

Felles avslutningsforedrag med Øystein «Pølsa» Pettersen.
14:00 Lunsj
Tilbake til nettsiden
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.