Reiste seg etter at alt brant

Ei drøy mil fra Erfjord i Ryfylke går fjellveien oppover langs Hålandselva og inn til Nattlandsvatnet. Her oppe, 320 meter over havet, har Hauglandfamilien bygd nye fjøs etter brannen i 2016.

Test
Publisert: 28.06.2019 Oppdatert: 26.06.2019

Stikkord:

Rundt Nattlandsvatnet, hvor garden Østerhus ligger, kneiser det fjelltopper på nesten tusen meters høyde. Men familien var aldri i tvil om å bygge nytt da det kombinerte kufjøset og grise­huset brant ned høsten 2016.

Helt fram til brannen var det melk- og smågrisproduksjon på garden. Purker og smågrisproduksjon har det vært på garden siden 1975. Det gamle grisehuset fra 1999 ble bygd sammen med eksisterende kufjøs. Det var i grisehusdelen at brannen startet som tok begge bygningene i august 2016. Mange dyr ble berget, men de fleste måtte likevel slaktes.

Måtte tenkje nytt
– Da måtte me tenkje heilt nytt. Vi eigde ei mjølkekvote på 70 tonn og leigde ei kvote på 70 tonn. Kona mi Brit Ane og eg har Theoline på 20 år, Jonas på 18 og Jakob på 15. Dei var for unge til å ta framtidige val då brannen skjedde. Brit Ane jobber delvis ute, men eg må sjølvsagt og ha noko å gjera på. Me bur i ei veldig lita bygd nokså langt frå folk, skular og aktivitetar. Me hev 40 mil med naudsynt bilkjøyring kvart år med ungar, møter og anna aktivitet. Kva gjer me no? Dette var utfordringa i 2016, seier Jarle Haugsland (48).

Haugsland synes det er viktig at de andre skolebarna i bygda kan komme å se hvordan griser anno 2019 har det, SPF-produksjon til tross. Her koser de seg i grisehuset på garden. [foto: privat]

Solgte kvota
De valgte å selge melkekvota og slutte med melkeproduksjon. Skulle de bygge for ny smågrisproduksjon? Ungene må flytte hjemmefra når de er 15 år for å gå på skolen, og kona til Jarle var i 70 prosents jobb i Sauda.

Jarle fant ut at han måtte kunne greie jobben hjemme alene. Valget falt derfor på ammekyr og slaktegrisproduksjon. Det ble bygd nye hus til hver av produksjonene, med god avstand mellom. Jarle gjorde grovjobben med å rive ned og fjerne det gamle og nedbrente. Han grov også ut deler av tomtene sjøl, men leide inn Gunnar Høyer til betongarbeider og Vigrestad Bygg til overbyggene.

Som sagt så gjort. Høsten 2017 sto både ammekufjøset og slaktegrishuset klare til bruk.

Satset SPF
Jarle valgte å satse på SPF-slaktegrisproduksjon, og det har han ikke angret på.

– Me hev ikkje sjuke griser. Hvis me må bruke penicillin skuldast det at det kan verte  halebiting. Men eg tykkjer at grisane har vorte betre. Dei verker mindre aggressive no enn før, seier Haugsland.

Han valgte Felleskjøpet som hoved­leverandør av innendørsmekaniseringen. Huset er bygd for en konsesjonsproduksjon, men for å tilpasse kjøp av dyr produserer han ikke mer enn 1900 – 2000 slaktegriser årlig.

Huset har fire like avdelinger med plass til 13 i hver binge. Det er tørrfôringsanlegg i huset, og det går 312 nye dyr inn i hvert innsett. Smågrisene kjøpes av Lars Våge i Årdal, som økte  produksjonen sin da Haugsland bygde sitt nye slaktegrishus.

Fornøyd med resultatene
Jarle er fornøyd med produksjonen og resultatene i grisehuset, men minner om at en må ha en god kilopris også! Det er viktig å passe markedsbalansen i svinekjøttproduksjonen.

Gjødselkummen tåler 2000 kubikk­meter gjødsel, men etter 14 måneders produksjon hadde han ikke mer enn 730 m3gjødsel.

– Grisen veks raskare, og produserer mindre skit. I høve til spreiearealet mitt har eg problem med å få gjødselplanen til å henge i hop. Eg skulle gjerne hatt meir gjødsel, seier Jarle. Han leier også jord fra fire andre garder som ligger nede i Erfjord.

Det er tørrfôringsanlegg i huset, noe som heller ikke akkurat bidrar til å øke gjødselproduksjonen.

Fôrer og sprer strø
Tørrfôringsanlegget er av Airfeed-typen (Agrosys), og det brukes ikke bare til fôring, men også til spredning av strø. Det er tørrfôringsautomater på bingeskillet.  Siden anlegget drives av lufttransport er det lite bevegelige deler og elektronikk i fôringsanlegget, noe som er en driftsmessig fordel. 

I hver automat sitter det en sensor som styrer kraftfôrtildelingen. Både fôrtilgangen og strøtildelingen kan justeres og endres fra binge til binge.

– Eg har brukt anlegget i godt og vel eit år. Litt trøbbel i starten, men eg er kjempenøgd med korleis dette fungerer. Hvis der er noko, så koplar Agrisys seg på nettet og styrer ting derfra. Dei gjev god service, tykkjer eg.

I strøanlegget brukes det en blanding av sagflis, tre centimeter hakket halmstrø, en slags dansk halmpellets, og så blander Jarle oppi Format Trivsel. Alt blåses ut i bingene klokka 08 og 14 hver dag. I tillegg deler Jarle ut grovfôr manuelt to ganger om dagen. Da får han samtidig sjekket at alt er greit i bingene.

God tilvekst
Tilveksten på slaktegrisene er god, gjennomsnitt 1 – 1,2 kilo per dag, og fôrutnyttelsen er god.

Jarle starter med Format 120 ved innsettet. Når de kommer opp i 50 – 70 kilos vekt blander han gradvis inn (2 – 3 % hver dag) en ny type Format 105 slik at det blir en mjuk overgang. I siste pulje er det 110 Flex, og i følge Felleskjøpets rådgiver sparer han på denne måten cirka 50 kroner slaktegrisen i fôrutgifter. Men dette nye opplegget skal testes ei pulje til før Jarle er helt trygg på at det virker slik. Fôringsanlegget gir informasjon om type og mengde på bingenivå og per pulje. Kjøttprosenten har riktignok blitt litt lavere, men den vurderer han fortløpende gjennom Ingris-registreringene.

Kjekk produksjon
– Eg synest at dette er ein kjekk og triveleg produksjon. Du ser raskt resultat av det du gjer eller ikkje gjer. Nokre gonger kan det dukke opp halebiting. Det er irriterande, men det er ikkje noko stort problem. Eg lurer på om eg skal prøve saltstein. Eg hadde suksess med det i smågrisproduksjonen tykkjer eg, seier Jarle Haugsland.

I dag er han den eneste slaktegrisprodusenten i Erfjord, og neste slaktegris­kollega bor tre mil unna. Da han vokste opp var det åtte smågrisprodusenter i Erfjord. I dag er det ingen. Siden han etter hvert har blitt nokså alene, er han ekstra glad for den støtten han får av et oppegående rådgiverkorps både på fôr- og slakterisiden.