Laboratorie-medarbeider

Del dette innlegget:

Søknadsfrist: 1.september 2022 . 

Vi søker en engasjert, effektiv og strukturert medarbeider til 100% fast stilling ved Norsvin Alfa Seminstasjon. Laboratoriemedarbeideren vil være en del av vårt produksjonsteam som har ansvar for produksjon, kvalitetskontroll og distribusjon av svinesæd til både nasjonale og internasjonale kunder. Vi trenger en medarbeider som trives med rutinearbeid, har evne til å forvalte tiden effektivt, sikrer høy kvalitet i sine leveranser og som ønsker å jobbe i team innen et fagfelt i stadig utvikling.  

ROLLEN 

Arbeidet vil hovedsakelig bestå av: 

  • Produksjon av sæddoser til inseminering 
  • Gjennomføre kvalitetskontroll i henhold til interne metoder og standarder 
  • Renhold og annet forefallende laboratoriearbeid     
  • Kvalitetsarbeid generelt, herunder avvikshåndtering 
  • Innkjøp av forbruksvarer til laboratoriet 
  • Kontroll av instrumenter 
  • Bistand i forskningsprosjekter ved behov 

ØNSKEDE KVALIFIKASJONER 

  • Utdanning innen laboratoriefag er ønskelig, men ikke et krav  
  • Erfaring fra laboratoriearbeid er en fordel 
  • Gode norsk- og engelskferdigheter, muntlig og skriftlig 
  • Grunnleggende IT-kompetanse  

Dette er faglige kompetanseområder kandidatene vil bli vurdert opp mot i intervju. 

VI KAN TILBY: 

  • En sentral plass i Norsvin sin produksjonskjede
  • Godt arbeidsmiljø som preges av engasjement, raushet og godt humør 
  • Faglige utviklingsmuligheter i et nasjonalt og internasjonalt miljø 
  • Gode forsikrings- og pensjonsordninger 
  • Lønn etter avtale 

Stillingen har sitt arbeidssted på Norsvin Alfa Seminstasjon i Lageråvegen 595, Vang på Hedmarken.  

Kjernetid vil være fra klokken halv seks til klokken ett/halv to, avhengig av sesong.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Semin- og eksportsjef Elisabeth N. Nordbye tlf. 93418689 .  

Send inn søknad via skjema her.

Søknadsfrist: 1.september 2022 .

Relaterte innlegg
Det ser ut til at vi ikke finner det du leter etter.
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.