Stor forskjell på dyrevelferd i Tyskland og Norge

Norsvin og norske svinebønder jobber daglig hardt for å oppfylle strenge, norske krav til dyrevelferd. Det er derfor svært beklagelig at sentrale personer i kjøttbransjen uttaler seg feilaktig om dette.

Test
Publisert: 18.12.2019 Oppdatert: 18.12.2019

Stikkord:

Det er stor forskjell på kravene til dyrevelferd i Norge og Tyskland. Den 17. desember uttalte kommunikasjonssjef Endre Myhr i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund på NRK radio (også lagt ut som nettsak på NRK samme dag) at det er like regler for dyrevelferd i Tyskland (EU) som i Norge. Uttalelsen kom i forbindelse med at det importeres tysk ribbe til jul.

Uttalelsen til Endre Myhr er feil. På mange områder er det stor forskjell mellom regelverket for dyrevelferd i EU og Norge. EU har et felles direktiv som spesifikt regulerer krav til dyrevelferd hos gris (COUNCIL DIRECTIVE 2008/120/EC laying down minimum standards for the protection of pigs). Dette direktivet inneholder minstekrav som skal være oppfylt. De ulike landene kan ha egne regler i tillegg. Også Norge må forholde seg til EU’s minstekrav, men våre regler (Forskrift om hold av svin) er på en rekke områder mye strengere. I tillegg har vi Lov om dyrevelferd, som regulerer en rekke særnorske bestemmelser.

Noen konkrete forskjeller:

  • Arealkravet i EU til griser som veier mellom 20 og 30 kilo er 85 % av det norske arealkravet
  • Arealkravet i EU til griser som veier mellom 80 og 110 kilo er 80 % av det norske arealkravet
  • EU’s regler sier at griser skal lysintensitet på minst 40 lux i 8 timer. Norsk regelverk sier minst 75 lux i 8 timer
  • EU’s regler sier at griser ikke skal utsettes for varig støy på mer enn 85 dB. Norsk regelverk sier maks 65 dB

Dette er eksempler på målbare og konkrete forskjeller. I tillegg kommer følgende vesentlige forskjeller:

Norge har, som eneste land i verden, krav om at hanngriser skal kastreres av veterinær, med bruk av lokalbedøvelse og langtidsvirkende smertestillende legemiddel. Selv om kastrering i prinsippet er forbudt i EU, håndheves ikke forbudet. I de aller fleste EU-land blir alle hanngriser kastrert av bonden uten bruk av bedøvelse eller smertestillende.

Halekupering, det at bonden klipper av den ytterste delen av halen til alle griser like etter fødsel, har vært forbudt i Norge i hvert fall siden 1974 (kanskje enda lenger). I EU kuperes halen på de aller fleste griser. Dette gjøres for å hindre halebiting, som ofte kan oppstå på grunn av stress hos grisen.

I Norge er det krav til mye rotemateriale og bruk av strø (ofte sagflis) i bingene. Det brukes blant annet for å unngå stress og halebiting. Dette er ofte fraværende i mange grisehus i EU. I EU går mange griser i binger hvor hele gulvet består av perforert plast. Da kan man ikke bruke strø.

I år 2000 ble det i Norge påbudt at alle purker skulle gå løse i hele drektighetstiden. Såkalt fiksering, hvor purkene ikke kan snu seg, ble forbudt. Senere ble det presisert at purkene også skal gå løse i fødebingen, sammen med smågrisene sine. I EU er det ikke krav om at purker skal gå løse hele livet. De fikseres ofte både i fødebingen og i perioden etter avvenning.

Dette er noen eksempler på ulikheter mellom Norges og EU’s dyrevelferdsregler når det gjelder gris. I tillegg driver Mattilsynet i Norge hyppigere tilsyn, og håndhever regelverket mye strengere enn det som skjer i EU. Dette gjelder også der regelverket tilsynelatende kan se likt ut.

Norsvin og norske svinebønder jobber daglig hardt for å oppfylle våre strenge krav til dyrevelferd. Det er derfor svært beklagelig at sentrale personer i kjøttbransjen uttaler seg feilaktig om dette. Det er fullstendig feil å hevde at regelverket for dyrevelferd hos gris i Tyskland og i Norge er det samme.