Studiekurs (2026) Kunnskapsløft for bedre svinehelse

Alle oppgaver

Diskusjonsoppgaver til studieenhet 1

1. Hvorfor har Norge en så gunstig helsestatus hos svin?
Diskuter hvilke faktorer som har bidratt til at Norge er fri for alvorlige sykdommer.

2. MRSA og smittevern
Norge har klart å holde MRSA ute av svinepopulasjonen siden 2019. Hvilke strategier har vært mest effektive, og hvordan kan vi sikre fortsatt suksess

3. Konsekvenser for enkeltprodusenter
Hvordan kan en alvorlig sykdom påvirke økonomien og driften til en enkeltprodusent? Diskuter både kortsiktige og langsiktige effekter.

4. Produsentens ansvar som «smittevernsjef»
Diskuter hvordan kunnskap, holdninger og rutiner hos den enkelte produsent påvirker helsestatusen i hele næringen.

Diskusjonsoppgaver til studieenhet 2

1. Seksjonering som smitteverntiltak
Diskuter hvorfor aldersblanding øker smittepresset, og hvordan seksjonert drift kan redusere risikoen.

2. Vaskeprosedyren – hva er kritisk?
Hvilke trinn i vaskeprosessen er mest avgjørende for å redusere smittestoffer, og hvorfor? Diskuter hvordan dere gjør det i deres besetninger

3. Immunitet og råmelk
Hvorfor er råmelk så viktig for grisungers immunforsvar, og hva skjer hvis de får for lite? Hvordan kan man sikre at alle grisunger får nok råmelk?

4. SPF-status – fordeler og utfordringer
Hva er de største fordelene med en SPF-besetning og hvilke praktiske utfordringer kan oppstå ved overgang til SPF?

Diskusjonsoppgaver til studieenhet 3

1. Tidlig oppdagelse av sykdom hos gris
Diskuter hvorfor det er viktig å oppdage sykdom og skader tidlig hos gris, og hvilke rutiner som kan bidra til dette i praksis. Hvordan kan samarbeidet mellom røkter og besetningsveterinær styrkes for å sikre god dyrevelferd?

2. Dokumentasjon og oppfølging av syke og skadde dyr
Diskuter hvilke rutiner dere har for å følge opp syke og skadde dyr (flytting til sykebinge, frister for bedring osv.)
Hvorfor er det viktig å dokumentere behandling og dødsfall i besetningen? Diskuter hvorfor god dokumentasjon er viktig.

3. Vanligste sykdomsutfordringer i besetningene
Diskuter hvilke sykdommer dere har eller har hatt utfordringer med i deres besetninger og hvilke tiltak dere har gjort.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.