Studiekurs (2026) Kunnskapsløft for bedre svinehelse

Studieenhet 1

Eksternt smittevern

Svinehelse i verdensklasse

Norsk svineproduksjon har generelt høy helsestatus sammenlignet med store deler av verden, vi er frie for en rekke alvorlige og meldepliktige sykdommer som bl.a. Afrikansk svinepest og PRRS. Norge har vært fri for smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae) i svinepopulasjonen siden 2008, og det har ikke vært funn av MRSA hos svin siden 2019.

Denne gunstige situasjonen gir store fortrinn for dyrevelferd og produksjonsøkonomi og derfor er det et stort fokus på å forhindre innføring av nye sykdommer.

Avls- og helsepyramiden

For å sikre god svinehelse er norsk svineproduksjon organisert i en avls- og helsepyramide. Øverst finner vi foredlingsbesetninger, som står for genetisk utvikling. Under disse ligger formeringsbesetninger, og nederst finner vi bruksbesetninger. Besetningene øverst i helsepyramiden har høye krav til smittebeskyttelse og biosikkerhet og de har den beste overvåkning med henhold på smittsomme sykdommer. Livdyrflyt er derfor strukturert slik at levende dyr flyttes systematisk nedover i pyramiden, fra de øverste besetningene til de nederste.

Organiseringen gjør det mulig å jobbe målrettet og systematisk for å bygge opp og bevare svinehelsa og bekjempelse av smittestoffer (bl.a. SPF), men utgjør samtidig en sårbarhet og risiko for smittespredning om en får inn smittestoff høyt oppe i pyramiden.

Beredskap og konsekvenser ved introduksjon av en alvorlig sykdom: Sammenhengen mellom god svinehelse og smittevernarbeid

Norge har god svinehelse, noe som gjør at beredskapsarbeidet retter seg mot å hindre nye sykdommer fra å komme inn i landet. Mange av sykdommene vi ikke har i norske svinebesetninger er alvorlige, meldepliktige og regnes som liste 1-sykdommer. Ved mistanke eller påvisning skal Mattilsynet varsles raskt, og det innføres strenge tiltak – for eksempel avliving og destruksjon av smittede dyr, restriksjoner på dyrefl ytting, overvåkning og strenge kontrolltiltak i området rundt den smittede besetningen. Dersom Norge mister statusen sin som fri for en slik sykdom, kan det føre til stopp i eksport av genetisk materiale og livdyr. Å få en alvorlig sykdom inn i landet vil derfor ha store konsekvenser for både enkeltprodusenter, hele svinenæringen og samfunnet som helhet.

Eksempler på hvordan systematisk smittevernarbeid gir konkrete resultater og beskytter både dyr og mennesker

Historisk har Norge lykkes med å bekjempe fl ere smittsomme svinesykdommer. På 1980- og 1990-tallet var smittsom grisehoste utbredt, men gjennom målrettet bekjempelseskampanje sank antall besetninger med denne sykdommen kraftig, og siste påvisning var i 2008. Norge er blant de få landene som har klart å utrydde smittsom grisehoste på nasjonalt nivå.

MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus) har økt i utbredelse i mange land, men i Norge har det ikke vært påvist i svinepopulasjonen siden 2019, takket være effektiv smitteverninnsats i besetningene. Norge har dessuten valgt en bekjempelsesstrategi for å unngå at svinebesetninger er reservoar for smitte til mennesker og helseinstitusjoner.

Risiko og forebygging: Risikofaktorer og smitteveier

Selv med god svinehelse er det viktig å være oppmerksom på risikofaktorer for spredning av smittsom sykdom. Flytting av dyr er den mest effektive måten sykdommer kan spre seg på, men smitte kan også overføres via kroppsvæsker og avføring. Alt som har vært i kontakt med gris eller villsvin kan være smittebærende som for eksempel klær, sko, utstyr og brukt innredning importert fra utlandet. Noen smittestoffer, som Afrikansk svinepest, kan dessuten overleve lenge i kjøttprodukter.

Den omfattende handelen og forflytningen av levende dyr innad i Norge gjør at nye smittestoffer kan spre seg raskt dersom de først introduseres. For eksempel etablerte infl uensaviruset seg raskt i den norske svinepopulasjonen etter første påvisning i 2009.

Afrikansk svinepest

Afrikansk svinepest regnes som en av verdens mest alvorlige sykdommer hos svin. Den sprer seg svært raskt fordi den fi nnes i villsvinpopulasjon og fordi mennesker uforvarende bidrar til smitteoverføring. Viruset rammer både tamsvin og villsvin og har nærmest 100 prosent dødelighet.
Et viktig kjennetegn er at viruset forblir stabilt i biologisk materiale, noe som gjør bekjempelsen ekstra vanskelig. Mennesker kan frakte smitte over store avstander uten å vite det, så det er viktig å være bevisst på hvordan sykdommen kan spres.
Den største risikoen for å få Afrikansk svinepest til Norge er hvis folk tar med seg kjøttprodukter infisert med viruset eller om klær og utstyr som har vært i kontakt med smitte bringes inn og kommer i kontakt med norske svin eller villsvin. Forebygging på dette området er derfor svært viktig.
Et utbrudd ville få alvorlige konsekvenser. Sykdommen står på liste 1, noe som betyr at strenge offentlige tiltak blir innført dersom den oppdages. Effektive smitteverntiltak er derfor avgjørende for å hindre videre spredning.

PRRS-virus

PRRS-virus er en svært smittsom virussykdom som rammer både tamsvin og villsvin, og er klassifisert som en liste 2-sykdom.
Sykdommen er utbredt på verdensbasis og gir et variert klinisk sykdomsforløp.
Viruset har stort potensial for spredning, noe som gjør det vanskelig å kontrollere dersom det først introduseres.
Vanlige konsekvenser av PRRS-infeksjon er fruktbarhetsforstyrrelser, som aborter, dødfødte eller svakfødte grisunger, samt økt dødelighet blant spedgris.
PRRS-virus kan også forårsake luftveissykdom hos smågris og slaktegris.
PRRS-virus er aldri blitt påvist i Norge, men det har vært utbrudd i nærliggende land, blant annet i Sverige i 2007. Utbruddet i Sverige i 2007 ble effektivt bekjempet, ved å avlive alle dyr i berørte besetninger.

Viktigheten av systematisk smittevern og kunnskap hos produsenter

Systematisk, langsiktig regionalt og nasjonalt samarbeid om helsearbeid mellom produsentene, privatpraktiserende veterinærer, næringen, fagmiljøene og myndighetene har vært avgjørende for å oppnå den gunstige svinehelsa Norge har i dag. Svineprodusenten er «smittevernsjef» og ansvarlig for smittevernet i egen besetning, og det er viktig at den enkelte svineprodusent tar dette på alvor, følger med på utvikling og følger de regler og retningslinjene som er gitt. Det viktigste når det gjelder helse og smitteforebygging i svinebesetninger er kunnskap, holdninger og gjennomføringsevne hos den enkelte svineprodusent i forhold til smittebeskyttelse i egen besetning. Smitte man ikke har, gir heller ikke sykdom, men nye smittestoffer kan spres raskt over store avstander – særlig gjennom menneskelig aktivitet.

Foto: Kristian Karset Broen
Foto: Kristian Karset Broen

Smitte og forebyggende arbeid

Grunnleggende sykdomsteori

Infeksjonssykdommer er sykdommer som forårsakes av mikroorganismer som invaderer kroppen og formerer seg. De vanligste smittestoffene vi har er bakterier, virus og parasitter. Alle de ulike formene for smittestoffer kan gi sykdom i luftveier, fordøyelsessystemet eller systemiske infeksjoner med høy feber.

Smittevern

Smittevern er alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i en populasjon – altså sørge for at grisen er frisk og har det bra.

Arbeid med smittevern skjer på ulike nivå: 

Smittesluse

En god og funksjonell smittesluse er viktig for å hindre at smittestoff kommer inn i besetningen.

En god smittesluse skal ha:

Et tydelig fysisk skille mellom uren og ren sone, skillet skal være en terskel som er minst 20 cm høy, som er tett mot gulv og vegger
Vask til å vaske hender og eventuelt utstyr, vasken bør være plassert nærmest mulig smitteskille
Desinfeksjonsmiddel til utstyr som skal inn i besetningen
Besetningens klær skal være lett tilgjengelig på ren sone
Tydelig skilting, slik at alle ansatte og besøkende forstår hvordan smitteslusa skal brukes
I SPF-besetninger bør dusjen være en del av smitteskille
Slusa bør ha glatte og vaskbare flater for lett rengjøring

Inn- og utlasting av dyr

Det er viktig å være nøye med mottak eller levering av dyr fra fjøset, slik at man reduserer risikoen for smitte.

For bruksbesetninger anbefaler vi følgende punkter:

  • All gris bør leveres via utlastingsrom/-rampe eller ved egen bortkjøring fra gården. Utlastingsrom skal kun brukes til inn- og utlasting av dyr.
  • Ventilasjonen bør skrus av ved inn- og utlasting av griser.
  • I utlastingsrommet/-rampa bør skillet mellom ren og uren sone være tydelig markert.
  • Uren sone bør ha sluk og/eller være utformet slik at det er fall fra ren sone til uren sone.
  • Vask og desinfeksjon bør skje i løpet av samme dag.
     
    • Uren sone bør vaskes utenfra.
    • Ren sone bør vaskes innenfra.

Foredling- og formeringsbesetninger har et strengere regelverk, se Helse- og hygienereglementet.

Karantenetider, når kan du gå i fjøset?

Riktig bruk av smitteslusa i fjøset ditt er den viktigste faktoren for å ikke bringe smitte inn til besetningen, men det er også viktig å overholde karantenetider når man har vært i andre besetninger eller i utlandet.

  • Fra konvensjonell til SPF-besetning bør det gå 12 timer mellom besøkene
  • Reise i utlandet uten kontakt med husdyrmiljø, 24 timer fra man kommer hjem til man går i fjøset
  • Reise i utlandet med kontakt med husdyrmiljø (husdyrmesse, gårdsbesøk, jakt på klauvdyr, besøk i dyrepark osv.), 48 timer fra man kommer hjem til før man går i fjøset
  • Reise i utlandet i land der det er kjent forekomst av listeførte alvorlige smittsomme sjukdommer (f.eks. afrikansk svinepest, munn- og klauvsjuke m.fl) og man har hatt kontakt med husdyrmiljø (husdyrmesse, gårdsbesøk, jakt på klauvdyr, besøk i dyrepark osv.), 72 timer fra man kommer hjem til før man går i fjøset.

Smittevernplan

Dyrehelseforskriften (§32) krever at alle som driver næringsrettet husdyrhold har en oppdatert smittevernplan. En smittevernplan skal inneholde:

  • En plantegning over dyre- og persontrafikken
  • Hvordan dyra tas inn og ut av dyreholdet og hvordan god dyrehelse sikres ved livdyrinnkjøp
  • Hvordan persontrafikken inn og ut av anlegget foregår (smittesluse)
  • Hvordan kadaver, gjødsel og avfall håndteres og hentes
  • Hvordan fôrhygiene, vanningsanlegg, strø, redskap og utstyr blir sikret
  • Hvor desinfeksjonsmiddel er tilgjengelig
  • Hvordan redusere risikoen for å spre smitte ved krysstrafikk mellom dyr, mennesker og kjøretøy i nærheten av tilholdsrom for dyr

Alle som arbeider i eller besøker dyrehold må være kjent med smittevernplanene og følge dem. Smittevernplan skal revideres en gang i året.

På Min Side hos Animalia finnes en digital mal for smittevernplan som kan fylles ut direkte og tilpasses din besetning. I den digitale smittevernplanen kan man lage et digitalt kart som viser trafikkflyt av folk, dyr og utstyr på gården.

Digital smittevernplan på Min Side - Animalia

Betydningen av friske dyr og lavt antibiotikaforbruk

Friske dyr er viktig for forbrukerens tillit, bondens økonomi, dyras velferd og klima
Friske dyr er avgjørende for både dyrevelferd, økonomi, miljø og samfunnets tillit til norsk matproduksjon. God helse hos dyrene gir bedre velferd og mindre lidelse, samtidig som det bidrar til at dyra vokser raskere, bruker mindre fôr og dermed gir lavere produksjonskostnader. Dette har også en positiv effekt på miljøet, ettersom mindre fôrforbruk og medisiner fører til lavere klimaavtrykk og reduserer miljøbelastningen.

Forbrukerne har høy tillit til den norske bonden, mye takket være lavt medisinbruk og trygg mat. Etisk og bærekraftig produksjon gir næringa et konkurransefortrinn og politisk tillit. Næringa må likevel kontinuerlig utvikle seg i takt med samfunnets forventninger for å bevare politisk tillit og kunne styre egne løsninger, framfor å få pålagt eksterne krav. Negative omdømmesaker tåles dårlig, og det er derfor nødvendig å stadig ta grep for å holde tritt med utviklingen innen dyrevelferd og dyrehelse. Det er også viktig å begrense bruken av preparater og hjelpemidler som kan reise etiske spørsmål.

Antibiotikabruk
Norge har et lavt forbruk av antibiotika takket være målrettet forebygging, effektiv bekjempelse av sykdom og strenge regelverk. Antibiotika benyttes kun når dyr faktisk er syke, og ikke for å forebygge sykdom. Målet er å behandle enkeltdyr fremfor hele flokken og at veterinærer benytter smalspektret antibiotika når det er mulig. Veterinærer eller leger har heller ingen økonomisk gevinst ved salg av antibiotika, eller slik tilfellet er i en del andre land. Alt dette bidrar til å redusere risikoen for utvikling av antibiotikaresistens.

Produksjon og økonomi
Daglig tilvekst og fôrforbruk er gode indikatorer på dyrenes helse i fjøset. Friske dyr bruker ikke energi på å bli frisk av sykdom, noe som gir lavere fôrforbruk og høyere tilvekst. For eksempel kan sanering til SPF føre til 7–10 % lavere fôrforbruk hos slaktegris, som gir betydelige økonomiske besparelser – fra 150 000 til 230 000 kroner i redusert fôrkostnad per år for en konsesjonsbesetning.

DISKUSJONSOPPGAVER - STUDIEENHET 1

1. Hvorfor har Norge en så gunstig helsestatus hos svin?
Diskuter hvilke faktorer som har bidratt til at Norge er fri for alvorlige sykdommer.

2. MRSA og smittevern
Norge har klart å holde MRSA ute av svinepopulasjonen siden 2019. Hvilke strategier har vært mest effektive, og hvordan kan vi sikre fortsatt suksess

3. Konsekvenser for enkeltprodusenter
Hvordan kan en alvorlig sykdom påvirke økonomien og driften til en enkeltprodusent? Diskuter både kortsiktige og langsiktige effekter.

4. Produsentens ansvar som «smittevernsjef»
Diskuter hvordan kunnskap, holdninger og rutiner hos den enkelte produsent påvirker helsestatusen i hele næringen.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.