Studiekurs (2026) Kunnskapsløft for bedre svinehelse
Studieenhet 3
De vanligste sykdommene i norske svinebesetninger
Denne studieenheten gir en oversikt over de vanligste sykdommene som rammer gris i Norge, med søkelys på årsaker, symptomer og forebygging (behandling overlater vi til de praktiserende besetningsveterinærene). Selv om innholdet er omfattende, håper vi at heftet også kan fungere som et nyttig oppslagsverk man kan ha tilgjengelig på fjøskontoret.
Det viktigste med sykdom og skader er faktisk det å se grisen og oppdage at den ikke er frisk tidlig i sykdomsforløpet. En god regel er at alle grisene skal opp på beina ved hvert stell så røkteren ser at de er friske. Er det noen som ikke står opp ved fôring eller at det ligger igjen mye fôr i troa, bør en undersøke dyrene i bingen nærmere. Et velfungerende samarbeid med besetningsveterinæren er avgjørende, både for diagnostisering, effektiv behandling av syke dyr og for gjennomføring av forebyggende helsearbeid som vaksinering.
Traumer og sår som fører til bakterielle infeksjoner
Sår og skader
Årsak
Generelt sett kan bakterier (typisk hudbakterier) som kommer inn i kroppen via sår og skader, føre til en oppblomstring av bakterier som deretter spres via blodet til andre steder i kroppen. Vanlige innfallsporter kan være tråkkskader på spedgris, sår på framkne hos spedgris, halesår, rifter etter rangkamp, eller sår som oppstår som følge av skarpe kanter på innredning eller andre uhell i fjøset.
Symptomer
- Halthet og hovne ledd
- Feber og nedsatt almenntilstand
- Betent hale
- Betente sår
Forebygging
- Redusere risiko for sår og skader ved å sørge for gode driftsforhold
- Purker som melker godt slik at det er nok melk til spedgrisen
- Riktig fôrkurve for slaktegris for å unngå halebiting
- Bruk av nok strø og rotemateriale.
- Vedlikehold av innredning.
- God sårbehandling og hygiene for å hindre bakterieinntrengning når sår oppstår.
- Ha gunstige forhold for spedgris, (nok strø og god gulvstruktur i fødeavdeling).
Klauvskader
Årsak
- Gulvkvalitet: Slitasje, skarpe kanter og glatte gulv øker risikoen for klauvskader og klauvsprekker, spesielt rundt brunst. Feil bredde på spalteåpning.
- Hygiene: Dårlig hygiene i binger og på gulv kan føre til infeksjoner i eksisterende skader.
- Våte gulv: Gir dårligere hornkvalitet i klauven og øker risikoen for skader.
- Ernæring: Mangelfull eller ubalansert ernæring kan svekke klauvenes kvalitet.
- Genetikk: Arvelige egenskaper som myke koder, forvokste eller små innerklauver kan føre til økt trykk og skader.
- Management: Sammensetting av purkegrupper, utforming av binger og håndtering rundt brunst har betydning.
Symptomer
- Halthet
- Klauvsprekker, ofte helt opp til kronranden.
- Forvokste klauver og balleputer.
- Skader bak på klauven.
- Endret beinstilling og leddvinkler.
- Mulige sekundærinfeksjoner, særlig under drektighet og mot grising.
Forebygging
- Sørge for god gulvkvalitet uten skarpe kanter og med tilstrekkelig fall og drenering.
- Bruke nok strø og holde gulv og binger tørre og rene for å opprettholde god hygiene.
- Bruke spaltegulv med riktig bredde på spalteåpninger.
- Gi tilpasset og balansert ernæring for å styrke klauvhelsen.
- Unngå glatte gulv og redusere stress og rangkamper, spesielt rundt brunst.
Utviklingsforstyrrelser
Osteochondrose
Årsak
Osteochondrose skyldes feil i forbeining av brusk i tilvekstsonene i bein hos unge dyr. Det oppstår en svikt i blodforsyningen til tilvekstbrusken, noe som fører til at ikke all brusken omdannes til beinvev. Brusken kan etter hvert dø på grunn av ødelagt blodforsyning. Dette gir et svakt punkt i beinet med små brudd (mikrofrakturer) i trabeklene/beinvevet under leddflaten.
Symptomer
- Tilstanden er smertefull og kan gi grisen en trippende gange eller halthet.
- Det kan forekomme løse brusk- eller beinbiter i leddet.
- Typiske steder for hevelse og halthet er albue og kne.
Forebygging
- Unngå unødig blanding av grupper med gris.
- Begrens høy tilvekst, da svært høy tilvekst øker risikoen for osteochondrose.
- Bruk riktig fôr til riktig dyregruppe, ungpurker som skal inn i avl trenger f.eks. en annen forsyning av vitaminer og mineraler enn slaktegris. Det er viktig at fôret som brukes bidrar til god beinstruktur hos dyra.
Unormal frambeinstilling
Årsak
Årsakene til unormal frambeinstilling er ikke helt klarlagt, men undersøkelser viser at alvorlige feilstillinger ofte skyldes at seneapparatet og bindevevet, spesielt på baksiden av framkneet (carpus), er for stramt.
Symptomer
Grisene kan ha problemer med å gå normalt, og frambeina kan ikke rettes ut skikkelig.
Forebygging og tiltak
- Gi grisene ekstra bevegelse, for eksempel ved å slippe hele bingen ut i gangen slik at de får løpe og bevege seg mer. Dette kan også gjøre dem lettere å håndtere ved slakting senere.
- Følg med på tilveksten, og skill ut dyr som ikke følger normal utvikling.
- Griser som ikke kan gå normalt, har smerter og ikke viser bedring til tross for tiltak, bør avlives.
Brokk
Årsak
Brokk oppstår når bukhulen presses ut gjennom en svakhet i bukveggen, ofte via lyskekanalen (lyskebrokk) eller ved navlen. Inni brokket kan det være tarmer, byller, arrvev eller cyster. Ekte brokk inneholder tarminnhold.
Årsakene er sammensatte og inkluderer:
- Dårlig hygiene i fødebingen rundt grising.
- Genetiske faktorer.
- Håndtering av grisene.
- Infeksjon i navlen hos spedgris øker risikoen pga. svakhet i området hvor navlestrengen har vært.
Symptomer
- Utposning ved navlen eller i lysken/pungen.
- Brokk kan inneholde tarmer eller annet vev.
- Komplikasjoner inkluderer:
- Innklemming av tarmer eller tarmkrøs.
- Bukhinnebetennelse.
- Hemmet bevegelse.
- Sår på utsiden av brokket.
- Brokk som sprekker og tarmer som kan komme ut.
Forebygging
- Hold fødebingen ren: Fjern fosterhinner og vått strø/ halm minst én gang daglig.
- Sørg for at spedgrisene har god tilgang til råmelk.
- Vær skånsom med navlestrengen, ikke dra i den. Klipp av lange navlestrenger slik av de ikke henger fast eller blir tråkka på.
- Løft spedgrisen ved å støtte under buken, ikke løft i bakbeina.
Mangel- og forgiftningssykdommer
Selen og E-vitaminmangel
Årsak
Selen og vitamin E beskytter cellene mot frie radikaler og oksidativt stress, og er viktige for normal cellefunksjon.
Symptomer
Grisen virker svak i muskulaturen i bakparten, spesielt de store musklene i lår, rompe og dels rygg. Dette gjør grisen ustødig og ofte blir de sittende på rompa.
Forebygging
- Vær bevisst på hvilket fôr du velger til grisen. Fôrfirmaene har begynt i stor grad å bruke organisk bundet selen som tas opp bedre i grisen.
- Tilskudd kan være aktuelt, men vær oppmerksom på at for mye selen kan være giftig.
Jernmangel (anemi)
Årsak
Spedgris trenger ekstra jern fordi purkemjølk inneholder lite jern og de har små lagre ved fødselen. Det er derfor nødvendig å gi dem jerntilskudd tidlig.
Symptomer
- Bleke (blodfattige) spedgriser
- Nedsatt immunforsvar
- Dårligere vekst
Forebygging
Spedgriser trenger både en startdose og påfølgende tilskudd. Det finnes mange produkter og ulike måter å gi tilskuddet på, som pasta, injeksjon, pulver, torv, i vann eller pellets. Det er viktig å sette sammen riktige produkter for ikke å velge feil behandlingsregime. For mye jern, spesielt store doser gitt som injeksjon til svært unge spedgriser, kan føre til forgiftning med symptomer som bleke griser som risikerer å dø av leverskade. Det anbefales derfor at jerninjeksjon ikke gis før tredje levedøgn. Rådfør deg med veterinær eller Helsetjenesteveterinær for å sikre riktig behandling.
Saltforgiftning (mangel på vann)
Årsak
Mangel på vann kan gi saltforgiftning noe som fører til betennelse i hjernen og man ser sentralnervøse symptomer.
Symptomer
Grisen blir ustødig, sjangler og virker «fjern»
Forebygging
Kontroller drikkeniplene ofte, og forsikre deg om at alle dyr ikke bare finner, men også vet hvordan de bruker drikkepunktene (sjekk om det er vått under) og at nippel gir nok vann. Sørg alltid for minst to drikkepunkter per binge. I sykebinger skal drikkepunktet alltid være lett tilgjengelig.
Hudsykdommer
Skabb og insekter
Skabb er en hudsykdom som svært sjelden sees i norske besetninger, siden det ble lagt ned et betydelig arbeid for å sanere alle norske besetninger på 90-tallet.
Årsak
Den mest kjente hudparasitten hos gris er skabbmidden Sarcoptes scabiei var. suis. Denne midden graver seg ned i huden og legger egg, noe som utløser en immunreaksjon hos dyret. I tillegg kan stikkende insekter, spesielt stikkfluer, være en plage og bidra til hudirritasjon. Enkelte griser reagerer sterkere enn andre, på samme måte som mennesker.
Symptomer
Ved akutt skabbinfeksjon oppstår intens kløe. Det er vanlig å se:
- Irritert hud
- Tykk, flassende hud, spesielt over nakke, skuldre og nedover beina.
- Griser som klør seg voldsomt.
I kronisk infiserte besetninger kan skabb forekomme i subklinisk form, der symptomer er milde eller fraværende over lengre tid, noe som gjør det vanskeligere å oppdage.
Ved insektplager kan man se:
- Mange små flekker på huden.
- Varierende grad av reaksjon mellom individer.
Forebygging
- Sanering av skabb er relativt enkelt, da midden ikke overlever lenge utenfor grisen og har begrenset bevegelighet.
- God fluekontroll er viktig for å redusere plager fra stikkende insekter.
- Overvåking av symptomer, spesielt i besetninger med tidligere skabbhistorikk, er viktig for tidlig oppdagelse.
- Behandling og isolering av infiserte dyr kan forhindre spredning.
Pansergris (bakteriell hudinfeksjon)
Årsak
Tilstanden kjent som «pansergris» oppstår hos spedgris, særlig i kull fra ungpurker eller i nyoppstartede besetninger med kun ungpurker. Den underliggende årsaken er at vanlige hudbakterier infiserer små sår i huden, noe som fører til omfattende hudreaksjoner.
Symptomer
Spedgrisen utvikler:
- Tykk, fettete skorpe over hodet og deler av kroppen
- Alvorlig hudinfeksjon, som kan føre til systemisk sykdom
- Akutt og livstruende syk dersom huden ikke behandles raskt, da huden er kroppens største organ og viktig barriere mot infeksjoner
Forebygging
- Tidlig behandling er avgjørende – kontakt veterinær umiddelbart ved mistanke.
- Lokal behandling med f.eks. olje for å beskytte og mykgjøre huden.
- God hygiene og sårbehandling i grisehuset for å redusere risikoen for hudinfeksjoner.
- Oppfølging av ungpurker og nyetablerte besetninger for å identifisere risikokull tidlig.
- Kalking av binger reduserer problemer.
Systemiske sykdommer
Systemiske sykdommer er sykdommer som kan ramme hele dyret, ikke bare en kroppsdel eller ett organ.
Glässer (Transportsjuke)
Årsak
Bakterien Glässerella parasuis. Denne bakterien er vanlig hos gris og gir ikke nødvendigvis sykdom. Når sykdom oppstår, forårsaker den betennelse på serøse hinner i kroppen, som hjernehinne, brysthinne, bukhinne og ledd. Sykdommen ble tidligere kalt transportsjuke fordi den ofte oppsto etter transport av gris. I de senere årene er det særlig besetninger med høy førstekullsprosent som har hatt gris som har blitt rammet.
Symptomer
Glässerinfeksjoner kan gi svært forskjellige symptomer:
- Leddbetennelser, spesielt etter flytting til andre avdelinger eller ved salg av smågris til slaktegris.
- Akutte utbrudd av hjernehinnebetennelse hos spedgris.
- Systemisk sykdom hos gris i flere aldre: Tungpustet gris, grisen ligger på siden, kan kaste opp, får feber og kan bli misfarget.
Forebygging
- God helsetilstand og immunstatus.
- God hygiene, vask og opptørking, desinfeksjon.
- Varme ved innsett i ny avdeling.
- Nok ete- og drikkeplasser.
- Alt inn/alt ut-prisippet.
- Tomtid mellom innsett.
- Riktig ventilasjon gjennom hele innsettet, kontroll over trekk og temperatur gjennom døgnet.
- Redusere stress ved å unngå unødvendige flyttinger og blanding av dyr.
- Ungpurker må være i samme rom som eldre purker før grising.
Rødsjuke
Årsak
Bakterien Erysipelothrix rhusiopathiae forårsaker rødsjuke. Den finnes naturlig i mandlene hos enkelte griser. Sykdommen kan oppstå når bakterien sprer seg med blodet, særlig ved store temperatursvingninger gjennom døgnet og/eller trekk – for eksempel ved lufting med åpne vinduer om natta på høsten. Bakterien overlever lenge i jord og kan derfor også smitte griser som holdes ute.
Symptomer
- Kantete, karakteristiske flekker på huden (blodpropper i små blodkar)
- Feber og dårlig matlyst.
- Halthet
- Bakterien kan sette seg i hjertet, spesielt på venstre hjerteklaff, og i ledd. Dette kan føre til blomkållignende utvekster på hjerteklaffene som gir hjertesvikt ved anstrengelse.
- Ved slakting kan hele skrotten kasseres på grunn av funn av sykdommen.
- Syke griser skiller ut mange bakterier i kroppsvæsker og avføring, noe som øker smittepresset og fører til at flere dyr kan bli syke.
Forebygging
- Gris som skal holdes ute skal alltid vaksineres mot rødsjuke.
- Unngå store temperatursvingninger og trekk, spesielt i overgangsperioder som høsten.
- Riktig vaksineregime på alle avlsdyr.
Circovirus (Porcint circovirus type 2)
Årsak
PCV2 er et virus som ofte forekommer hos gris og kan gi systemisk sykdom ved å infisere ulike organer. Det gir ikke én spesifikk sykdomsform, men kan forårsake flere syndromer. Typisk opptrer problemene fra noen uker etter avvenning. Problemer etter avvenning oppstår gjerne etter andre utfordringer i besetningen, som spredt grising, for tidlig avvenning, omfattende kullutjevning, overbelegg i bingene og manglende seksjonering. Reproduksjonsrelaterte problemer lik de samme som forårsakes av parvovirus sees oftest i nyoppstarta besetninger med hovedvekt av ungpurker, mens hud- og nyrelidelser opptrer mer tilfeldig blant slaktegris.
Symptomer
- PMWS (Post-weaning Multisystemic Wasting Syndrome): Oppstår ofte fra tre uker etter avvenning. Grisene kan virke slappe og bustete, få hoste og diaré, og vokser dårlig resten av livet dersom de overlever.
- Reproduksjonsproblemer: Kan ligne parvovirusinfeksjon, med aborter, svartfoster, dødfødte og svakfødte unger.
- PDNS (Porcine Dermatitis and Nephropathy Syndrome): Hud- og nyrelidelse hos slaktegris, ofte tilfeldig forekommende.
Forebygging
- Vaksinering anbefales sterkt ved oppstart av nye besetninger. Ved utbrudd på smågris bør både purker og smågris vaksineres til det ikke lenger sees sykdom i besetningen.
- Etter kontrollert utbrudd har det vist seg effektivt i Norge å kun vaksinere purkene, slik at fostrene beskyttes under drektighet og grisungene får mer antistoffer via råmelka.
- Ved problemer med PCV2 bør besetningen gjennomgås grundig sammen med veterinær eller rådgiver.
Parvovirus
Årsak
Parvovirus er et vanlig virus som forårsaker reproduksjonsproblemer i form av omløp, kasting og kull med store mengder dødfødte som har dødd i ulike stadier og svakfødte unger. Det er besetninger med mange ungpurker som er mest sårbare for problemer forårsaket av dette viruset.
Symptomer
- Økt antall omløp og/eller kasting.
- Kull med mange dødfødte og svakfødte. Dødfødte griser kan både være fullbårne eller dødd på et tidligere stadie i drektigheten (svartfoster).
Forebygging
Det er en norm å forebygge parvovirus ved å grunnvaksinere alle ungpurker og revaksinere årlig. Den passive immuniteten mot parvovirus som grisungene får gjennom råmelka varer lenge, så man må være obs på å ikke grunnvaksinere ungpurker for tidlig.
Purka rundt grising
Mastitt
Årsak
Mastitt (jurbetennelse) opptrer som oftest de første dagene etter grising, da er purka mest mottakelig for smitte. Årsaken er at kolibakterier fra tarmfloraen til purka, bakterier i munnen til grisungene og bakterier i miljøet forurenser jur og spener.
Symptomer
- Feber (merk at purka ofte har en høyere kroppstemperatur rett etter grising).
- Purka virker utilpass, nedstemt og legger seg på juret slik at grisungene ikke får die.
- Nedsatt appetitt.
- Urolig, sultne grisunger.
- Juret er hardt og varmt.
Forebygging
God hygiene i fødebingen for å minske smittepress. Purka skal ha tilgang til redebyggingsmateriale minst 3 dager før forventet grising. Muligheten til å utøve redebyggingsadferd senker stressnivået hos purka. Purka skal også ha god tilgang til mat og vann, og det er viktig at vannippelen gir nok vann (minimum 4 liter i minuttet).
Børbetennelse
Årsak
Børbetennelse er en betennelse inni livmora til purka forårsaket av bakterier fra hud, møkk og miljø og opptrer særlig etter grising. Fødselshjelp er en av hovedårsakene til at smitte dras inn, men børbetennelse kan også opptre etter inseminering. Børbetennelse etter inseminering medfører typisk omløp.
Børbetennelse har blitt mindre vanlig etter som purkene griser raskere og lettere og det i dag er mindre behov for fødselshjelp.
Symptomer
- Nedsatt appetitt på purka, generelt utrivelig.
- Kan først bli kald for deretter å få feber.
- Utskillelse av misfarga og illeluktende utflod.
- Omløp med utskillelse av misfarga og illeluktende utflod.
Forebygging
- Tilrettelegging for gode og raske fødsler gjennom friske purker i korrekt hold som settes inn i fødebingen i god tid, ikke fikseres og som har god tilgang til redebyggingsmateriale samt god vannkilde.
- Holde det rent i miljøet rundt purka ved grising – særlig fjerning av all møkk
- Minimere fødselshjelp.
- God hygiene rundt hansker, glidemiddel etc ved fødselshjelp samt god hygiene ved inseminering.
- Tildel fôr med fiber de siste 2-3 ukene før grising, enten en blanding av drektighetsfôr og laktasjonsfôr eller et eget overgangsfôr. Dette gir purkene energi i en periode hvor de trenger det mest, og bidrar til at fødselen går raskere. Fiber er også godt for tarmhelsa, hindrer forstoppelse og gir bedre oppstart av melkeproduksjonen.
Infeksiøse leddlidelser
Mycoplasma hyosynoviae
Årsak
Mycoplasma hyosynoviae er en bakterie som finnes naturlig i grisens øvre luftveier, spesielt i mandlene. I noen tilfeller kan denne bakterien føre til betennelse i leddene.
Symptomer
- Haltheter oppstår som utbrudd, det vil si flere griser blir halte samtidig, ofte i slaktegrisbesetninger noen uker etter innkjøp.
- Feber og halthet, spesielt i ledd på bakbeina, typisk i hasene.
- Noen griser kan bli friske uten behandling, men enkelte kan få kroniske leddskader.
Forebygging
Typiske risikofaktorer er for høy dyretetthet, trekk og lav temperatur. Godt renhold, ventilasjon (riktig temperatur og trekkfritt miljø), stabile grupper og riktig fôring er derfor viktig forebyggende tiltak for å unngå utbrudd.
Andre sykdommer som rødsyke og Glässer kan også gi lignende symptomer, og disse omtales nærmere i avsnittet om systemiske sykdommer.
Luftveislidelser
I Norge har vi heldigvis få luftveissykdommer. Det er i hovedsak bakterien Actionobacillus pleuropneumoniae (APP) som forårsaker større utbrudd av luftveissykdommer.
Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP)
Årsak
Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse er forårsaket av APP-bakterien. Denne bakterien finnes ikke i SPF-besetninger, men er vanlig i andre besetninger. Å ha bakterien betyr ikke nødvendigvis sykdom – den kan være til stede uten symptomer.
Sykdom oppstår når smittepresset blir for høyt, enten i dyrene eller miljøet. Dette kan utløses av:
- Blanding av gris fra flere besetninger ved innsett i slaktegrisbesetning.
- Smågris med høyt smittepress.
- Dårlige miljøforhold i slaktegrisavdelingen (herunder manglende luftskifte, suboptimal ventilasjon og kulde).
- Ved utbrudd skiller syke griser ut store mengder smittestoff, noe som gir rask spredning.
Symptomer
APP gir varierende symptomer:
- Mild form: «Grodde lunger» (funn på brysthinnene ved slakt).
- Alvorlig form: Akutte utbrudd med:
- Puster tungt med flankeslag
- Nedsatt fôropptak
- Feber
Forebygging
Effektiv forebygging krever miljøkontroll og god driftsrutine:
- Alt inn/alt ut i alle avdelinger.
- Riktig temperatur ved innsett.
- Unngå trekk og kulde.
- Sikre god ventilasjon og luftskifte, særlig vinterstid.
I enkelte tilfeller har smitte «satt seg i huset», og sanering til SPF har vært nødvendig for å bryte smittekjeden. Vaksine kan være et hjelpemiddel, men kan ikke alene løse problemet.
Fordøyelsessykdommer
Diare hos spedgris
Årsak
Spedgriser er utsatt for diaréer, særlig de som skyldes bakterien Escherichia coli (E. coli). Når grisen blir født, mangler den et spesialisert immunforsvar og får derfor antistoffer – hovedsakelig av typen IgG – gjennom råmelken fra moren. Spedgriser er spesielt sårbare for diaréer fordi cellene som dekker tarmtottene bare byttes ut omtrent én gang i uken. Næringsstoffene må passere gjennom disse cellene, og dersom de skades, vil ikke næringen tas opp slik den skal.
Symptomer
- Tynne og slappe griser
- Grålig til gul diare
- Akutte dødsfall
Forebygging
Spedgrisens immunforsvar er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av antistoffer fra moren, noe som forutsetter riktig vaksinering av purka i forkant av grising. God kommunikasjon med veterinær sikrer at vaksineringen finner sted til riktig tid. Selv om spedgrisen mottar mange antistoffer gjennom råmjølka, er det også avgjørende å opprettholde god hygiene i bingen. Rester av gammel gjødsel i bingen øker risikoen for at smittenivået overstiger immunforsvarets kapasitet, noe som kan føre til sykdom hos dyrene.
Avvenningsdiare
Årsak
Avvenningsgrisen rammes ofte av tarmlidelser fordi immunforsvaret er svakt etter avvenning. Når mors antistoffer forsvinner, spesielt IgA fra purkemjølka, er grisens eget immunforsvar ennå ikke fullt utviklet. I denne perioden kan overgangen til kraftfôr gi fordøyelsesproblemer og osmotisk diaré hvis grisen ikke er tilvendt fôret. Kulde forverrer situasjonen, siden kroppen prioriterer blodtilførsel til hjerte og hjerne fremfor fordøyelsen.
Symptomer
- Grålig til gul diare, opptrer gjerne tre dager etter avvenning
- Nedstemte griser
- Symptomene varierer fra lett diare til akutte dødsfall
Forebygging
- Sørg for at smågrisene er godt vant til kraftfôr før de avvennes.
- Ved restriktiv fôring bør du gi mat minst 6-8 ganger daglig, akkurat nok slik at grisene spiser opp maten i løpet av omtrent 10 minutter.
- Oppretthold riktig temperatur etter avvenning, slik at smågrisene slipper å bruke ekstra energi på å holde seg varme.
- Dersom det oppstår problemer med avvenningsdiare, bør du benytte et spesialfôr for smågris med avvenningsutfordringer.
Ødemsjuke
Årsak
Ødem betyr væskeansamling. Ødemsjuke forårsakes av noen varianter (serotypene O138, O139 O141) av bakterien E.coli. Disse variantene lager et giftstoff som transporteres i blodet og ødelegger cellene i kroppen, slik at væska som er inni i cellene siver ut. Ødemsjuke opptrer ofte på gris 7-10 dager etter avvenning.
Symptomer
- Væskeansamlinger på kroppen (ofte på panne, øyelokk og strupe)
- Store og friske griser som plutselig dør
- Hovne øyelokk
- Sentralnervøse symptomer
Forebygging
- Gode forhold ved avvenning og minimering av stress:
- Tidlig tilvenning av fôr før avvenning
- Unngå bråe fôrskifter ved avvenning
- Begrens antall blandinger og flyttinger
- Riktig temperatur ved avvenning.
- Ved vedvarende problemer bør man vaksinere.
Lawsonia intracellularis (Tarmadenomatose)
Årsak
Bakterien Lawsonia intracellularis infiserer grisens tarmceller og hindrer normal modning og utskifting av tarmcellene. Dette fører til at cellene kaker seg oppå hverandre og ikke skaller av, slik at næringsopptaket fra tarmen blir sterkt redusert, selv om grisen spiser normalt.
Symptomer
- Smågris blir typisk syke 2-3 uker etter avvenning, med kraftig diare og blir veldig tynne.
- Slaktegris og ungpurker kan få regional tarmblødning, ofte utløst av stress som flytting eller brått fôrskifte. Frisk gris blir akutt dårlig, blek og får blodig diare.
Forebygging
Lawsoniabakterien finnes naturlig i fjøsmiljøet, men det er en rekke tiltak i drifta man kan gjøre for hindre utbrudd av sykdom:
- Godt renhold og lang nok opptørkingstid
- God seksjonering mellom avdelinger og gris med ulik alder
- Alltid tømme avdelinger helt
- Riktig temperatur for smågrisen
- Unngå bråe fôrskifter
Smågris på talle kan oppleve problemer med Lawsonia selv med gode driftsforhold fordi talle gir gode forhold for bakterien. Det er mulig å vaksinere mot Lawsonia.
Dysenteri
Årsak
Dysenteri er en av sykdommene vi sanerer mot i en SPF-sanering. Årsaken til dysenteri er bakterien Brachyspira hyodysenteriae som skader tarmslimhinna hos grisen. Dysenteri opptrer oftest på gris etter avvenning eller på ung slaktegris.
Symptomer
- Diare, ofte blodtilblandet diare (sementfarget).
- Tynne griser, bustete i hårlaget og innsunkne i buken.
- Hardt rammede griser blir dehydrerte og kan dø.
- Opptrer ofte som kronisk tilstand som gir betydelig nedsatt tilvekst.
Forebygging
- Smitte kan komme inn via andre griser, gnagere som har hatt kontakt med smittede gris og enkelte vadefugler. Det er derfor viktig å bruke smitteslusa riktig, holde utlastingsrampa ren og passe på at mus og andre gnagere ikke kommer seg inn i fjøset.
- Følg avls- og helsepyramiden ved innkjøp av dyr.
- Unngå stress, slik som brått fôrskifte og sammenblanding av dyr.
- Pass på at vannkilden til fjøset er av god hygienisk kvalitet.
Magesår
Årsaker
- Sår oppstår i all hovedsak i «den hvite delen» i magesekken, det vil siden delen hvor spiserøret kommer inn i magesekken.
- Lite fiber og grovfôr og et fôr med høy formalingsgrad (mye finstoff) gir økt risiko for magesår. (Tyntflytende mageinnhold gir mer magesår enn en mage med grovfôr i).
- Stress: Transport, blanding av gris, oppstalling på slakteri over natt og stopp i fortilgang
- Sykdom: Magesår henger ofte sammen med en høyere andel anmerkninger på slakt slik som byller, åpne halesår og leddbetennelser. Mye lungelidelser gir også en høyere andel magesårforekomst i besetninger.
Symptomer
- Blek gris
- Nedsatt appetitt
- Purker som ligger på magen
- Mørk avføring
- Plutselig dødsfall pga. akutte blødninger
Forebygging
- Hold grupper av gris stabile så langt det lar seg gjøre.
- Sørg for at det alltid er nok fôr, og at fôringsanlegget fungerer og fôrer ut alle måltider.
- Bruk godt med grovfor og godt med strø (bruk f.eks høyhekk og strøbrems).
- Sørg for god ventilasjon.
- Bruk et kraftfôr som ikke har for høy formalingsgrad.
Spolorm
Årsak
Spolorm er en innvollsparasitt hos gris, vanligst hos 2-6 måneder gamle dyr. Nesten alle besetninger i Norge har denne parasitten med noen svært få unntak. Den voksne ormen, 15–25 cm lang og gulhvit, smitter grisen via egg i fôr, drikke, strø eller jord. Disse eggene kan overleve i svært mange år i miljøet. Etter inntak havner eggene i tarmen, hvor de klekker og vandrer via blodet til leveren og lungene, før den returnerer til tarmen. Her legger den egg som skilles ut med avføringen. Denne syklusen tar cirka 6 uker noe som er svært viktig å ha med seg med tanke på behandling. Fra rundt sju uker vil en voksen orm kunne skille ut enorme mengder egg.
Symptomer
- De fleste grisene vil være symptomfrie, men man kan se orm i møkka.
- Ved stort smittepress kan man se luftveissymptomer på grisen når ormen vandrer til lungene, grisen vil da være plaget med irriterte luftveier og forbigående kraftig hoste. I verste fall kan den få kraftig lungebetennelse.
- Anmerkninger på lever ved slakt.
Forebygging
- Alt inn og alt ut prinsippet.
- Riktig vask og lang opptørkingstid mellom innsettene.
- Har man smågris eller slaktegris på talle bør denne byttes mellom hvert innsett.
- Behandling av slitte gulv med tettmasse e.l. etter vask.
- All smågris skal behandles noen dager før salg eller flytting til slaktegrisavdeling. Purker skal behandles noen dager før innsett på fødeavdelingen. I slaktegrisbesetninger med vedvarende problemer, f.eks. hvis man har gris på talle, kan det være aktuelt å behandle seks uker etter innsett. Ved ekstremt store problemer kan det være aktuelt å behandle rett etter innsett i slaktegrisavdeling og på nytt seks uker etter første behandling. Kontakt din veterinær og/eller Helsetjenesteveterinær hvis du har store mengder anmerkninger eller ser store mengder orm i møkka.
Oppfølging av syke og skadde dyr
Daglige rutiner rundt syke og skadde dyr
Det viktigste med sykdom og skader er det å faktisk se grisen. En god regel er at alle grisene skal opp på beina så røkteren ser at de er friske ved hvert stell.
Røkteren skal merke seg de dyrene som ikke er friske ved fôring eller stell. Det er lurt å ha med seg en merkespray eller -stift med på den daglige runden slik at man lett kan markere dyrene det gjelder. Tiltak vurderes ut fra alvorlighetsgraden av sykdommen eller skaden; dersom flere dyr i samme binge viser symptomer, er det nødvendigvis ikke behov for å flytte alle. Dyr med betydelige helseutfordringer, som uttalt halthet, slapphet, prolaps eller store brokk, skal raskt overføres til sykebinge.
Etter observasjon må produsenten ta stilling til videre tiltak, inkludert eventuell flytting til sykebinge, veterinærbehandling eller avliving. Ved beinbrudd skal dyret avlives umiddelbart. Dersom behandling velges, skal fremgang følges nøye. Manglende bedring etter en til to dager bør føre til ny vurdering sammen med veterinær, med hensyn til annen behandling eller avliving dersom ingen forbedring oppnås.
Vurderinger som dette noteres i en fjøslogg eller på en oppslagstavle for avdelingen. Bruker man en whiteboardtavle skal opplysningene noteres ned i fjøsloggen når tavla vaskes.
Den optimale sykebinge
En sykebinge skal være ren, tørr, varm, trekkfri og ha rikelig med strø, mat og vann lett tilgjengelig. Bingen bør plasseres sentralt i fjøset for enkel oppfølging, og utformes slik at grisen kan se og høre andre dyr. Syke griser bør ikke holdes alene med mindre det er nødvendig, og kan ha selskap av en annen gris hvis helsetilstanden tillater det.
Krav til dokumentasjon
Alle medisinske behandlinger av dyr må føres i besetningens helsekort og registreres i Dyrehelseportalen. Helseregistreringer gjort i Ingris blir automatisk overført til Dyrehelseportalen, mens behandlinger utført av veterinær registreres av veterinæren selv. Helsekortet skal oppbevares i besetningen i minst tre år.
Det skal fortløpende registreres antall døde dyr i besetningen, og denne informasjonen skal oppbevares i minst tre år.
Produsenten har selv ansvaret for å velge hvor registrering av døde dyr skal foretas, enten i en notatbok, fjøslogg eller Ingris. Disse opplysningene skal oppbevares i minimum tre år og må kunne fremlegges for Mattilsynet ved eventuelle tilsyn.
Det er påkrevd å føre en oppdatert dyreholdsjournal som inkluderer individnummer for avlsdyr, antall dyr i hver aldersgruppe, samt dato for eventuelle dødsfall. En løsning for dette kan være å benytte Ingris.
DISKUSJONSOPPGAVER - STUDIEENHET 3
1. Tidlig oppdagelse av sykdom hos gris
Diskuter hvorfor det er viktig å oppdage sykdom og skader tidlig hos gris, og hvilke rutiner som kan bidra til dette i praksis. Hvordan kan samarbeidet mellom røkter og besetningsveterinær styrkes for å sikre god dyrevelferd?
2. Dokumentasjon og oppfølging av syke og skadde dyr
Diskuter hvilke rutiner dere har for å følge opp syke og skadde dyr (flytting til sykebinge, frister for bedring osv.)
Hvorfor er det viktig å dokumentere behandling og dødsfall i besetningen? Diskuter hvorfor god dokumentasjon er viktig.
3. Vanligste sykdomsutfordringer i besetningene
Diskuter hvilke sykdommer dere har eller har hatt utfordringer med i deres besetninger og hvilke tiltak dere har gjort.
