Studiekurs (2022) Reproduksjon

Oppgaver

Vi oppfordrer til diskusjon rundt oppgavene i studieringene. Oppgavene nedenfor er ment som forslag til tema, diskuter gjerne i forkant om dere ønsker å gå igjennom alle, eller kun velge ut noen av de. 

2.1

Ungpurker, brunst, brunsttesting, inseminasjon og tida etter bedekning

Se på filmen “2.1 Ungpurker brunst og bedekning til ønsket tid” på YouTube – Norsvin SA og (ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»).    

a) Diskuter hvordan miljøet i en rekrutteringsavdeling bør være.

b) Diskuter hva som har betydning for når ungpurker kommer i brunst første gangen.

c) Diskuter hvordan dere best mulig kan få ungpurkene i brunst til ønsket og riktig tid i forhold til pulja de skal inn i. 

d) Diskuter betydningen av tillitsfulle dyr og hvordan dere sosialiserer ungpurkene.

2.2

Brunsttegn og brunstsyklus hos purker 

Se på filmen “2.2 Brunsttesting og inseminasjon” på YouTube – Norsvin SA (ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»). 

a) Diskuter hvordan arbeidet med brunsttesting og inseminasjon bør legges opp for å få gode reproduksjonsresultater for både unge og eldre purker.

b) Diskuter hvilke tegn dere ser etter hos purkene for å finne det riktige tidspunktet for inseminasjon. 

2.3

Hvordan få en velfungerende bedekningsavdeling? 

Se på filmen “2.3 Blanding av purker og tida etter bedekning” på YouTube – Norsvin SA (filmen ligger i spillelista «Forbedret reproduksjon hos purker»). 

a) Diskuter hvordan stress den første tida etter bedekning påvirker purkene og reproduksjonsresultatene. 

b) Diskuter hva som kan utløse stress hos purker og hva dere kan gjøre for å unngå stress ved blanding og etter bedekning? 

Følg oss på sosiale medier

Facebook X-twitter Instagram Youtube Linkedin Snapchat
Ragna Steinveg har skrevet masteroppgave om SPF: I…
Hos @lillebakkengard går de fra småbinger til stor…
Hilsen fra Janne og Petter Søby, som holder innleg…
Møt dem på Norsvinskolens Fagseminar! Har du ikke…
Flisdusj er populært på #deltanorge 🐷 Norsvins nye…
Nå har de første rånene ankommet Delta Norge! Én a…

Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Som eier hos oss er du med og bestemmer. Du kan selv være med og påvirke din egen framtid som svineprodusent.

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post: norsvin@norsvin.no

Organisasjonsnummer: 956 971 322

Les mer om Norsvin
Seminstasjon Norsvin Alfa
Teststasjon Norsvin Delta

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.