Studiekurs (2022) Reproduksjon

Studieenhet 1

Betydningen av grisingsprosent, samlet grising og jevn produksjon

God reproduksjon og spesielt det å få purkene drektig til ønsket tid er en forutsetning for en effektiv og lønnsom smågrisproduksjon. Grisingsprosent er den faktoren som har størst betydning for produksjonsresultatet hos purkene. Ujevn produksjon og alder på grisene skaper praktiske utfordringer og reduserer lønnsomheten.

Av: Målfrid Narum og Solveig Kongsrud, Norsvin

Grisingsprosenten bør være minst 90

Når grisingsprosenten er høy vil en stor andel av de purkene som bedekkes bli drektige og føder et kull en drektighetslengde senere. Det er stor sammenheng mellom grisingsprosenten og antall beregna avvente griser per årspurke. Gjennomsnittlig grisingsprosenten i Ingris i 2021 var i 85,8, noe som vil si at av 100 bedekte purker så kom ca. 86 av dem med kull, men det er stor variasjon mellom besetningene. Når besetningene rangeres og deles inn etter nøkkeltallet antall beregna avvente har den beste 25 % av besetningene en grisingsprosent på 90, mens den dårligste tredjedelen ligger på 78,9.

Målsetningen bør være å ha en grisingsprosent på minst 90. Når vi ser på resultater i Ingris er det kun 25% av besetningene som har grisingsprosent på 90 eller høyere. Mange smågrisprodusenter har dermed et stort uutnyttet potensial.

Reproduksjonsproblemer i Norge skyldes kun i noen få tilfeller sykdom. I Danmark regner de at i mer enn tre av fire tilfeller finnes årsaken til dårlig reproduksjon i det vi kan kalle menneskelige feil eller dårlige rutiner, og det er grunn til å anta at det er minst like stor andel i Norge. Dette betyr at besetningseiere og ansatte bør skaffe seg mer kunnskap og endre rutiner som påvirker reproduksjonen i riktig retning.

Hvordan beregnes grisingsprosenten?

Grisingsprosenten forteller hvor stor andel av bedekningene som resulterer i en grising og kan først beregnes når kullene er født eller skulle vært født. Nøkkeltallene for grisingsprosent i Ingris sin produksjonsrapport beregnes ved at en teller opp antall grisinger i en periode og ser på antall bedekninger en tilsvarende lang periode 125 dager tidligere. Bedekninger på samme purke innenfor fem dager teller kun som en bedekning i denne sammenhengen. I nøkkeltallet «Grisingsprosent» er purkene som er solgt drektige tatt vekk fra beregningsgrunnlaget. De purkene som er solgt drektige er derimot med i beregningene til «Grisingsprosent inkludert solgt drektig», hvor man antar at de som er solgt drektige har fått kull. Dette nøkkeltallet gir dermed et godt bilde av resultatet av bedekningene både hos purker som selges og de som beholdes i besetningen.

Hva påvirker grisingsprosenten?

Grisingsprosenten påvirkes positivt når mange eller alle purkene som bedekkes griser. Den påvirkes negativt når mange av purkene løper om og ikke blir drektige. Purker som dør, avlives eller slaktes etter bedekning vil også trekke grisingsprosenten ned. Dersom man slakter bedekte purker fordi man har flere drektige purker enn det er plass for i fødeavdelingen, vil også grisingsprosenten trekkes ned.

Nøkkeltallet «Drektighetsprosent» viser andelen av de bedekte som blir drektige. Som drektige i denne sammenhengen regnes de som griser pluss de som meldes ut som «solgt drektig» eller «slakta drektige». Dette nøkkeltallet gir en god oversikt over tilslaget på bedekningene forutsatt at det er brukt riktige koder ved utmelding av purker. I Ingris inkluderer nøkkeltallet «Omløpsprosent» kun de purkene som løper om og blir bedekt på nytt. De vi ser omløp på, men som ikke bedekkes på nytt og blir utrangert vises dermed ikke på omløpsprosenten.

Hvor mye overbooking trengs?

Svært få besetninger har 100 i grisingsprosent slik at det må bedekkes noen flere purker enn det vi ønsker at skal grise i pulja som sikkerhetsmargin for å få full pulje til grising. Disse ekstra purkene som er det vi gjerne kaller «overbooking». Hvor mye overbooking som er nødvendig avhenger av grisingsprosenten – desto lavere grisingsprosenten er i besetningen, jo flere ekstra purker må bedekkes.

Eksempel:

20 purker som skal grise i pulja

Grisingsprosent på 90 = 20 purker / 0,90 = 22,2 ≈ 23 purker – dvs. 3 ekstra

Grisingsprosent på 79 = 20 purker / 0,79 = 25,3 ≈ 26 purker – dvs. 6 ekstra

Økonomiske konsekvenser

Dersom man ikke har bedekt mange nok purker kan resultatet av lav grisingsprosent bli at en eller flere fødebinger blir stående tomme. Ett tapt kull kan bety et tap på ca. 9000 kr for en smågrisprodusent og ca. 15.000 kr for en kombinertprodusent.

1 % -poeng redusert grisingsprosent kan medføre ca. 150 kr redusert lønnsomhet pr årspurke, bare som følge av ekstra kostnader med fôr (flere tomdager) og semin. Hvis redusert grisingsprosent samtidig fører til lavere kullstørrelse kan effekten bli større, kanskje så mye som 500 kr pr årspurke. I tillegg kommer ekstra arbeid og eventuelt huskostnader ved at man må ha plass for flere purker.

Sørg for nok rekruttering

Dersom du trøbler med brunst og drektighet er det viktig å ha nok rekruttering. Ikke alle ungpurker vil komme i brunst til rett tid i forhold til hovedpulja slik at det er lurt å ha noen å gå på og slippe å bedekke over for lang periode for å få nok purker. Omløp på eldre purker som du har gjort en god jobb med i forbindelse med bedekning og tida etterpå er det ofte noe galt med som gjør at de ikke blir drektige. Statistisk ser vi at slike omløpere har dårligere grisingsprosent om de bedekkes på nytt. Det kan derfor være lurt å ha nok ungpurker slik at en slipper å ta med gamle omløpspurker til neste pulje. Ungpurker som løper om bør få en ny sjanse. Mange har puljer med 5,5 eller 7 ukers intervall slik at en må hoppe over en brunst på omløpspurker som skal prøves på nytt.

Spredt grising og ujevne puljer gir utfordringer

Lav grisingsprosent og problemer med å få rekruttpurker i brunst til ønsket tid skaper utfordringer i hele produksjonskjeden, ofte ender det med ujevnt antall purker og smågriser i puljene og fødsler over en lang periode. Dette kan også gi store økonomiske konsekvenser, blant annet som følge av ekstra arbeid, lavere priser, tapte puljetillegg, helsemessige utfordringer og dårligere arealutnyttelse

Ungpurker og omløpere som ikke kommer i brunst samtidig med hovedpulja gjør at bedekning av en pulje i verste fall kan strekke seg over to-tre uker. Dette fører igjen til grising, ekstra ettersyn og oppfølging av dyr over en lengre periode. Sklir bedekninger og puljer blir det mer eller mindre kontinuerlig drift. Det blir vanskelig å ha nødvendig fokus og krefter til alt, samtidig som arbeidet blir mindre rasjonelt.

Ved spedt grising vil også alderen og størrelsen på spedgrisene variere. De sist fødte i pulja blir ofte unge og små ved avvenning med de utfordringer dette kan gi helsemessig. Forskjellene i alder og vekt vil forplante seg utover i hele produksjonskjeden. Resultatet kan bli at smågris må selges ved lavere vekter eller salget må fordeles på flere leveranser med reduserte puljetillegg som følge av dette. Ujevn størrelse på slaktegris gir samme utfordringer.

Ved færre kull som fødes i pulja i forhold til planen blir det for få smågriser inn i egen slaktegrisavdeling eller som selges til en fast mottaker av smågris. Om det blir for mange purker til grising i forhold til kapasitet i føde- og smågrisavdeling skaper dette utfordringer. Kreative bingeløsninger og stor dyretetthet er sjelden optimale løsninger. De ekstra grisene er det kanskje heller ikke plass til hos slaktegrisprodusenten som normalt mottar smågrisen slik at disse grisene må selges på spotmarkedet med de utfordringene dette innebærer både for smågrisprodusent og slakteri.

Brunsttegn og brunstsyklus hos purker

Å kunne se brunst hos purker og finne riktig tidspunkt for inseminasjon, er en avgjørende faktor i svineproduksjonen. Brunstutvikling som ender opp med eggløsningen, styres av et fint samspill mellom indre og ytre faktorer. Det er nerveimpulser og hormoner som formidler beskjeder, blant annet mellom hjernen og eggstokkene hos purka.

Av: Line G. Lundstein, Norsvin

Brunstsyklus

Vi deler brunstsyklusen inn i 3 deler – forbrunst, brunst og midtsyklus. Forbrunsten varer i 2-4 dager, og er den perioden som purka begynner å endre atferd. Forbrunsten er forberedelsen til selve brunsten, som er den tida purka står for en råne. Brunsten varer vanligvis 1½– 2½ døgn. Midtsyklus er tida fra brunsten er avslutta til neste forbrunst starter. Ubedekte purker og purker som ikke har blitt drektige, kommer i ny brunst med regelmessige mellomrom på ca. 21 dager. Det er individuelle variasjoner, og hos de fleste dyra (95%) går det fra 18 til 24 dager mellom hver brunst.

Brunsttegn

Mot brunst blir purka urolig, bråkete og oppmerksom. Viktige tegn på brunst er atferdsendringer, endringer i ytre kjønnsorganer og at stårefleks kan utløses. Matlysten er ofte minimal under høgbrunsten, og brunstige purker prøver å ri på hverandre. Dyr som lar seg ri på er som oftest i brunst. Purkas ytre kjønnsorganer (vulva) svulmer opp og blir røde under forbrunsten. Dette tegnet er tydeligst på ungpurker. Den kan også slime fra kjønnsåpningen. Er slimet hvitt eller grått, er det som regel for tidlig å inseminere. Blankt slim kombinert med småskvetting av urin, er tegn på at purka er over i høgbrunst. Da er også det meste av rødfargen på vulva borte. Det endelige tegnet på at purka er i brunst, er at stårefleks kan utløses. Purker i brunst kan også ha en karakteristisk burende brunstlyd. Når stårefleksen utløses, står purka stille med alle fire beina godt plantet på gulvet, ørene står ofte opp og vipper bakover, og hun liker å bli berørt i svange, side og rygg. Du kan sitte på ryggen til ei purke som står godt.

Hormonsamspill

Det er to overordnede hormoner som styrer brunstsyklusen, og er særlig viktige for reproduksjonen. Det er FSH (folikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). Hormonene produseres i hypofysen i hjernen, og transporteres via blodet til eggstokkene.

I forbrunsten vokser det fram eggblærer på eggstokkene. Det er FSH som påvirker eggblærenes utvikling og modning. Eggblærene produserer østrogener, som gir alle brunsttegnene vi kjenner.

Eggblærene inneholder hvert sitt egg, og eggløsning skjer som oftest etter at 2/3 av ståbrunsten er over. Etter eggløsningen omdannes eggblærene til små hormonproduserende kjertler som kalles de gule legemene. Det er disse som produserer drektighetshormonet progesteron, som er nødvendige for å opprettholde drektigheten.

Dersom purka blir drektig, vil hun ikke komme i ny brunst. Det kan likevel vokse opp østrogenproduserende eggblærer hos drektige purker, som gir en svak vulvarødme. En får imidlertid ikke stårefleks og eggløsning hos drektige purker.

Faktorer som påvirker brunsten

Det er variasjoner mellom purkene i hvor lang brunst de har. Det kan også være variasjoner mellom besetninger og raser. Som regel vil purker som kommer raskt i brunst etter avvenning ha lang brunst, mens purker som bruker lang tid på å komme i brunst vil ha kort brunst. Purker som er redde viser ofte svakere brunsttegn og er vanskeligere å få utløst stårefleks hos disse.

Det er mange ytre faktorer som påvirker brunsten. Spesielt hos ungpurker vil flytting og kontakt med andre brunstige purker virker positivt på igangsetting av syklus. Det samme gjør tiltagende daglengde om våren, mens avtagende daglengde på høsten virker negativt. Rånekontakt er en overordna faktor som stimulerer brunsten, og det beste er å la purka få trynekontakt med rånen når brunst skal sjekkes. Ungpurker bør sjekkes for brunst 2 ganger daglig.

Hvordan få en velfungerende bedekningsavdeling?

En bedekningsavdeling som fungerer godt for både dyr og røkter er avgjørende for å oppnå høy grisinsgsprosent og gode produksjonsresultater. Det er flere viktige faktorer som må på plass for å få en velfungerende bedekningsavdeling.

Av: Oscar J. Brundtland, Furuseth Slakteri

Innredning og arbeidsforhold

Inseminasjonsbåser er mest vanlig i bedekningsavdelinger. Disse gir en god fluktmulighet og ro til purker i en stressa situasjon ved blanding og brunst. Båsene gir også en god mulighet for individuell fôring og holdjustering av purker.

Bredde på vanlige selvfangerbåser er 50 cm, men disse blir for smale til at røkter kan komme godt til ved stimulering og til at purka kan ligge forsvarlig. I en 70 cm bred bås får røkter bedre plass ved stimulering og inseminering og purka mulighet til å kunne ligge godt. Den bredere båsen regnes også som godkjent liggeareal, men det må i tillegg være et godt bevegelsesareal på fast golv eller dypstrø og eventuelle spalter. Bedekningsbåser som er lette å komme inn og ut av gir arbeidsro og trygghet for røkter under inseminering, og passer godt til både små og store gruppestørrelser.

Korte eteskiller over tro er et alternativ til inseminasjonsbås, men passer best i mindre binger med små grupper, gjerne inntil 6 purker. Skillet skal være mer en 90 cm høyt og minst 60 cm langt, slik at det dekker hele halsen og deler av skulder, slik at purkene ikke kan se hverandre under fôring og dermed kan spise i fred.

Dette systemet gir ikke beskyttelse for røkter og kan være krevende når andre purker i brunst herjer i bingen, men det gir full tilgang til purka og god mulighet for stimulering og utløsing av stårefleks. Korte eteskiller gir ikke mulighet for individuell fôring.

Transponder fôring gir også mulighet for individuell fôring og holdjustering, men egner seg stort sett til større puljer. Transponder er normalt ikke å anbefale i en bedekningsavdeling.

Gulv

Purker har en sterk rangordning slik at ved blanding av dyr blir slåssing. I bedekningsavdelingen blir det både blanding av purker og herjing i forbindelse med brunst derfor er det viktig med et godt underlag som fast gulv som ikke er glatt, talle eller dypstrø for å unngå skader. Fast gulv egner seg godt for små grupper i mindre binger. Det skal være godt med strø og rotemateriale. Det er lett å skli på spalter og ødelegge klauver slik at spalteareal bør begrenses. Fast gulve egner seg godt i kombinasjon med bedekningsbåser eller korte eteskiller.

Talle eller dypstrø gir et god og sklisikkert underlag og er kanskje det beste ved blanding av purker og brunst. Det er lite skader, men dersom talla er litt løs, kan det oppstå vridningsskader og brudd fordi purkene blir sittende fast. Talle egner seg best ved større grupper og sammen med bedekningsbåser. Dypstrø og talle kan godt kombineres med et begrensa spalteareal under og bak båsene.

Lys

Lys er en av de viktigste faktorer for stimulering til brunst. Særlig når det går mot høst merker mange at det kan være mer krevende å få purkene drektige. Det er ikke naturlig for purka å bli drektig på høst og vinter slik at dette må vi kompensere med bruk av lys. Tidligere var anbefalingene på lysstyrke 300 – 400 lux, men nå anbefales det opp mot 800 lux i en bedekningsavdeling høst og vinter. For å oppnå dette kan det sttes opp en ekstra lyskilde over båser eller fôrtro som kan styres uavhengig av taklyset. God vask av lysarmaturer, tak og vegger gir bedre lys.

Lyset bør stå på i 16 – 18 timer både i bedeknings-, føde- og drektighetsavdeling. Purkene skal ha forskjell på dag og natt slik at lyset skal ikke stå på døgnet rundt. Normalt holder det med en lysstyrke på 250 – 300 lux i føde- og drektighetsavdelingene.

Eksempel på ulike lysstyrker:

Vann

Vanntilgangen i bedekningsbingen er også viktig. Grisen drikker på tid og ikke på mengde, slik at de må få i seg mest mulig vann under den korte tiden de drikker. Dersom purkene får for lite vann kan de være utsatt for å få infeksjon i urinveien og børen. Slike infeksjoner gir dårligere reproduksjonsresultater, er smittsomme og må behandles med antibiotika. Ofte tar det lang tid å få slike infeksjoner ut av besetningen.

Drikkenipler eller drikkekar i bedekningsavdelinen må plasseres slik at grisene ikke skader seg på disse når de er i stor aktivitet. Drikkenipler skal gi minimum 4 liter per minutt ved 2,5 bar trykk.

Gruppeinndeling

Antall purker som anbefales i gruppene avhenger av blant annet underlag og utforming av rom. Erfaringstall viser at inntil 6 eller over 25 purker i samme gruppe er å foretrekke. Andre gruppestørrelser kan også fungere, men da bør det kompenseres med gode fluktmuligheter som bås eller bingeskiller purkene kan gjemme seg bak. Det er viktig å unngå trange passasjer der purkene møtes. Stress er en stor årsak til omløp og kasting.

System for unge og gamle purker

De fleste purker bedekkes i inseminasjonsbåser og gjerne med råne foran i gangen. En binge med begrensa antall purker og god rånekontakt er også mye brukt. Disse systemene fungerer bra på de aller fleste purkene, men ungpurker og purker av lav rang vil kunne bli stressa og ikke vise brunst på en god måte. Disse purkene trenger å kunne tas ut av gruppa og bedekkes alene med rånekontakt. Rånebingen bør derfor utformes slik at den kan deles i to med en åpen grind så purka kan stimuleres av råne i fred og ro.

Det bør være ekstra binger tilgjengelig til dyr som ikke passer inni systemet og rekruttpurker som er inne i avdelingen for brunst stimulering.

Råne

Ingen kan plukke ut purker i brunst eller brunststimulere så godt som rånen, men det er viktig at den brukes riktig. Rånen bør stå avskjermet fra purkene når den ikke er i bruk. Han kan stå i samme rom, men da bør det være mulighet til å tette bingeskillet så han ikke ser purkene til enhver tid. Blir det for mye purkekontakt så mister han interessen for å stimulere purkene når det er tid for det.

Sørg for et godt kameratskap med rånen, og la den bli godt kjent i avdelingen. Fôr rånen restriktivt slik at den ikke blir for stor og dorsk. Fjern fôrrester i gangen når rånen skal brukes da fôr på gulvet ofte vil ta fokuset bort fra purkene. Ved inseminasjon i bås, bør rånen stenges inne i gangen foran purkene med en fastmontert port for hver sjette purke. På den måten har vi kontroll på at rånen er opptatt av de purkene vi bedekker der og da. La det være plass nok i gangen, eller i enden av gangen til at rånen kan snu. Da unngår vi å måtte rygge rånen og dermed utløse en konflikt som røkter er dømt til å tape. Stol aldri på en råne! Rånen kan være snill og grei, men i enkelte situasjoner ønsker den ikke innblanding av folk, blir uforutsigbar og kan skade røkter stygt.

Det finnes rånevogn der rånen står i vogna og røker har full kontroll på rånekontakt. Denne går av seg selv og fjernstyres av røkter. Vogna er leddet, slik at den kommer rundt hjørner.

Hvordan få en god rekrutteringsavdeling?

Ungpurker som kommer i brunst til ønsket tid og som kan insemineres samtidig med resten av purkene i pulja er nøkkelen til samlet grising og jevne puljer. En velfungerende rekrutteringsavdeling er viktig faktor for å få til dette.

Av: Oscar J. Brundtland, Furuseth Slakteri

Plassering

Rekrutteringsavdelingen skal være en litt stille og kjedelig avdeling uten stress og mas. Avdelingen må ligge for seg selv, helst uten påvirkning av lyder og lukt fra andre avdelinger. Et viktig poeng med avdelingen er å kunne styre brunsten hos ungpurkene slik vi ønsker og i forhold til hvilke puljer vi ønsker å bedekke purkene til. All uønsket påvirkning kan føre til for tidlig brunst og brunst til uønsket tidspunkt. Kommer purkene inn i en brunstsyklus klarer vi ikke å endre på denne. Ungpurker som er tatt ut for brunststimulering skal ikke tilbake til rekrutteringsavdelingen. Dette er for å unngå at de skal påvirke andre ungpurker slik at disse kommer i brunst på feil tidspunkt.

Særlig lyd og lukt av råne må unngås. Derfor bør ikke rånen plasseres i rom ved siden av rekrutteringsavdelingen. Er rånen i naborommet må døra holdes lukket slik at lyd og lukt fra rånen ikke kommer inn i rekrutteringsavdelingen.

Areal

Rekruttpurkene må ha god plass for å få god beinutvikling og jevn tilvekst. Dette er også viktig for å unngå stress og for tidlig brunst. Arealet kan godt økes med 50 % i forhold til gjeldende arealkrav, og ungpurker på 210 dager kan gjerne ha 1,5 m2 golvplass.

Lys

Lys er en sterkt stimulerende faktor for brunst og i denne avdelingen ønsker så lite stimulans som mulig. I rekrutteringsavdelingen bør derfor ha en svakere belysning enn bedekningsavdelingen. I rekrutteringsavdelingen skal ikke lysstyrken være mer enn 100 – 200 lux.

Råne

Råne skal ikke inn i rekrutteringsavdelingen. Ungpurkene skal i stedet tas ut av avdelingen og få rånekontakt et annet sted. Husk at purkene ikke skal tilbake til rekrutteringsavdelingen etter brunststimulering.

Oscar J. Brundtland, Furuseth Slakteri.

Behov ved ulike rekrutterings-måter

Rekruttering av nye purker til besetninger kan skje på forskjellige måter og dette påvirker behovet for rekrutteringsavdeling og plasser i denne. Det mest brukte er innkjøpsrekruttering av småpurker, bedekningsklare eller drektige purker. Egenrekruttering med egen landsvinstamme eller sikksakk kryssing er også en vanlig måte å rekruttere på.

Ved innkjøpsrekruttering av småpurker, eller ved egen rekruttering, er det behov for en rekrutteringsavdeling i motsetning til ved innkjøp av bedekningsklare eller drektige purker. Når det rekrutteres egne purker eller kjøpes inn småpurker trengs det plass til flere puljer, og det må være plass til noen ekstra purker i hver pulje da noen faller fra på veien på grunn bein, brunstproblemer eller at ikke alle blir drektige. Des yngre purker som rekrutteres inn jo mer plass må det til.

Ved 7 ukers puljedrift, og innkjøp av 12 uker gamle småpurker som skal ut av rekrutteringsavdelingen for brunststimulering ved 24 ukers alder, blir det et behov for 12 ukers opphold i denne avdelingen. Her vil det være behov for plass til 12 uker : 7 uker per pulje = 1,7 = 2 puljer i rekrutteringsavdelingen. Ved 3 ukers puljedrift vil det da være behov for plass til 4 puljer i rekrutteringsavdelingen.

Ved fast innkjøp av bedekningsklare eller drektige purker, er det ikke behov for rekrutteringsavdeling. Disse ungpurkene er ferdig stimulert og skal inn i bedeknings- eller drektighetsavdelingen.