Styreleder Heggheims tale til årsmøtet

I dag starter Norsvin SA´s årsmøte på Hamar. 67 årsmøteutsendinger er samlet, og først ut på programmet er styreleder Geir Heggheim. Hans tale til årsmøtet kan dere lese her.

Test
Publisert: 03.04.2019 Oppdatert: 04.04.2019

Stikkord:

Ordfører og gode årsmøtedeltakere!

Norsk svineproduksjon kan etter alt å dømme vente seg en opptur i tiden som kommer. Det er også helt nødvendig. Det siste året har vært preget av utfordringer knyttet til overproduksjon, reduserte prisuttak, kostnadsvekst på flere av innsatsfaktorene og derigjennom en svært presset økonomi. I tillegg hadde vi en tørkesommer som skapte svært store utfordringer for de som driver med tilleggs-produksjoner som korn, gras og grønnsaker.

På toppen av dette har vi hatt slitsomme etterdønninger knyttet til negative oppslag om dårlig dyrevelferd, og vi blir hele tiden minnet på at 2020 blir året hvor det settes endelig punktum for reguleringseksport av svinekjøtt. De siste månedene har vi også kjent på den iskalde nordavinden med henblikk på trender om vegetar og klima. Men nå godtfolk, nå er det viktig å løfte blikket!

Som næring har vi mye å være stolte av. Aldri før har vi greid å stå slik sammen vedrørende reduksjon i bedekningene og demping av produksjon. Slakteriene har tatt sin del av ansvaret med frivillige vektreduksjoner og smågrisslakting som avsluttes nå til påske. Utkjøpsordningen som kom på plass i høst og som sluttføres i disse dager er også et tiltak som så absolutt trekker tingene i riktig retning.

Aldri før har vi hatt en friskere gris og mer effektiv gris. Aldri før har det blitt jobbet så godt for å rydde opp og snu den negative trenden vedrørende dyrevelferd. En kan nevne implementering av dyrevelferdsprogram for slaktegris, hvor en hel næring, ja absolutt hele verdikjeden, har stått skulder ved skulder for å prestere på nettopp dét.

Vi ser nå en betydelig lysning når det gjelder markedssituasjonen. Og jeg er rimelig sikker på at prisene vil begynne å rette seg allerede til sommeren. Dette er også viktig fordi vi nå trenger å tjene penger igjen. I siste prognose ser vi nå en tendens som vi har sett flere ganger før: når ett tiltak begynner å gi effekt, gir ofte andre tiltak effekt samtidig, og utfallet kan veldig lett bli et år med økt engrossalg. Av og til kan en få inntrykk av at forbruket av svinekjøtt nærmest er i fritt fall, men faktum er at i fjor hadde vi en reduksjon på 0,6%, mot 0 % året før.

I et klimaperspektiv kommer grisen til å bli en klimavinner. Grisens plass og betydning i det grønne skiftet vil garantert få mer oppmerksomhet, ikke minst fordi vi utvikler en enda mer fôreffektiv gris på energibasis, samtidig som vi har bra framdrift mot en mer proteineffektiv gris som kan utnytte andre proteinkilder enn de vi har i dag.

Konsesjonsregelverket og veien videre

Under fjorårets jordbruksoppgjør ble det bestemt at det skulle foretas en innskjerping av konsesjonsregelverket i svinenæringa. Forslaget innebærer som kjent at vi smågris- og kombinertprodusenter, i tillegg til dagens målepunkt, også må forholde oss til en ny grense for utrangerte purker. Saken har nå vært ute til høring, og det har vært et svært stort engasjement fra ulike hold hvor svært mange, både lokallag og fylkeslag, har avgitt sine høringssvar. Vi har under styrebehandlingen prøvd å vekte alle disse uttalelsene opp mot hverandre, og jeg håper at vi med dette kan gå videre med et regelverk som vil eliminere videre satsing av denne type produksjon og omgåelse av regelverket.

Vi har i vårt høringssvar også hensyntatt det som i Norsvin har vært retningsgivende perspektiver gjennom alle år, nemlig at vi skal ha svineproduksjon spredt over alle landsdeler og at det skal være rom for ulike besetningsstørrelser. I tillegg har vi vektlagt de avlsfaglige forholdene knyttet til avlsbesetningene. Det er jo avlsbesetningene som er selve motoren i Norsvins kjernevirksomhet.

Den avlsframgangen som skapes hos foredlingsbesetningene kommer hele grise-Norge til del. I tillegg er denne framgangen, og ikke minst tempoet i framgangen, avgjørende for hele vår internasjonale satsing. For å kunne intensivere tempoet ytterligere er det helt nødvendig at det skapes rom for høy prosent første-kull hos foredling. Ny teknologi, som genomisk seleksjon, er et eksempel på dette behovet.

En sak som konsesjonsregelverket kan være utfordrende for næringa vår. Den kan ha i seg en splittende sprengkraft, noe som kan være svært ødeleggende for Norsvin og norsk svineproduksjon. I slike demokratiske prosesser vil det alltid være noen som ikke når gjennom med sine synspunkt, men jeg håper veldig sterkt at når beslutningene er tatt, ja da står vi sammen om utfallet.

Vi er så få bønder igjen i norsk svinenæring at vi har ikke råd til å gå videre med en splittet næring. Det kommer framover til å være mange saker hvor det å stå sammen bare blir enda viktigere enn før. Det er når vi går videre som en samlet næring vi er sterke, – det er da vi ved nye korsveier kan opptre som vinnerlag.

Bondens samfunnsoppdrag

Dersom vi skal reflektere litt over samfunnsoppdraget ved det å være bonde, dyrke jorda, holde husdyr – slik at det kan serveres trygg mat på bordet, så ser vi anno mars 2019 følgende utviklingstrekk:

Ifølge FN vil etterspørselen etter mat øke med 50% innen 2030 og med 70% innen 2050. Samtidig viser klimaprognosene at forholdene for matproduksjon vil bli forverret over store deler av kloden. Samtidig ser vi at noen helt nye geopolitiske utviklingstrekk er i ferd med å prege verdensbildet, og ikke minst preger dette den sikkerhetspolitiske situasjonen der ute. Det betyr at trygg mat på bordet hver dag lett kan få et tilleggs-perspektiv som strekker seg lenger enn det å liberalisere handelen av mat. Faktisk så ser vi at flere nasjoner vektlegger selvforsyning av mat i et noe annet beredskapsperspektiv enn tidligere, nettopp fordi framtidens trussel- og risikobilde ser ut til å bli mer komplekst, og den geopolitiske utviklingen uforutsigbar.

Trygg mat fri for medisinrester, mat fra dyr med verdens beste dyrehelse, og i tillegg mat som produseres av bønder som er glad i dyr. Det er disse tre perspektivene vi legger til grunn når vi prater om bærekraftig husdyrhold.

Det er mange hensyn som skal tas når politikken skal utformes. Vi ser at flere og flere folk flytter inn til byene – aldri før har så mange folk hatt en så stor avstand til maten som produseres. Samtidig er der flere og flere som mener noe om hvor og hvordan maten skal produseres. Mat er stor stas og nytelse fordi den betyr så uendelig mye, også utover de grunnleggende behovene. Mat åpner dørene til folks hjerter.

EAT Lancet-rapporten

EAT Lancet-rapporten foreslår drastiske omveltninger i matproduksjon fra et globalt perspektiv. Rapporten forsøker å løse alle klima- og helseutfordringer med en felles diett for alle land, uten å ta utgangspunkt i varierende vekstforhold og andre naturgitte forutsetninger som alltid vil være totalt forskjellige i et globalt perspektiv. Rapporten har også en svært provoserende framstilling. Det kan virke som det er maten og matproduksjonen som truer planeten, og ikke flyreisene, biltrafikken og oljeproduksjonen! En slik tilnærming kan umulig være konstruktiv.

Ekstreme utspill bidrar kun med én ting, den jager interessemotstanderne ned i skyttergravene. Vi ender i en krig som ikke løser et eneste klimaproblem.

Er det virkelig slik at maten vi spiser truer jordas framtid? Er kjøttet vi spiser virkelig mer forurensende enn oljen vi produserer, eller flyreisene som skal til for å arrangere EAT-konferanser rundt omkring i verden?

I Norge anslås det at landbruket står for ca. åtte prosent av klimautslippene, resten kommer fra andre sektorer. Vi trenger å få fram forskjellene på biologiske og fossile utslipp på en bedre måte. Vi må som næring bli flinkere å forklare de biologiske prosessene som skjer i naturen.

Som bønder og som norske matprodusenter skal vi være på offensiven når det gjelder å produsere maten i Norge med minst mulig klimaavtrykk. Vi skal produsere trygg mat, den skal komme fra dyr som har det godt, og vi skal ikke bruke mer innsatsfaktorer enn nødvendig. Det er nettopp derfor vi avler fram en gris som ligger helt i verdenstoppen med hensyn til fôreffektivitet. Det er nettopp derfor vi som svinenæring har tatt tak i utfordringen rundt det å produsere grisen i Norge på norske råvarer. Og det er nettopp derfor vi løfter fram ambisjonen knyttet til SPF, nemlig at vi skal utvikle norsk svineproduksjon med en enda friskere gris, enda bedre dyrevelferd og med minst mulig bruk av antibiotika.

Jordbruksoppgjøret

Det viktigste for svinenæringa er å få på plass permanente muligheter for markedsbalansering. Uten eksportmuligheter (fra 2020) vil vi være helt avhengige av at det finnes verktøy som kan settes inn i perioder der produksjonsvolumet er høyere enn etterspørselen. Norsvin tror at svinekjøttmarkedet vil balanseres innen utgangen av neste avtaleår, og mener at jordbruket nå bør kreve 50 øre i økt målpris for svinekjøtt, forutsatt uendret kraftfôrpris. Målprisen har stått uendret siden 2015, mens kostnadene har økt jevnt og trutt. Dette betyr at selv med uttak av dagens målpris og laveste mulige omsetningsavgift, vil ikke økonomien i næringa være tilfredsstillende. Det vil ikke være rom for å øke kostnadene, og en eventuell heving av kornøkonomien kan kun skje ved at prisnedskrivninga på fôrkorn øker tilsvarende.

Villsvin og Afrikansk Svinepest er et nytt trusselbilde

I Østfold, i grensetraktene mot Sverige, har det etablert seg en villsvinstamme på ca. 1.000 dyr. Dyra har innvandret fra Sverige. I motsetning til i Sverige har norske myndigheter klassifisert villsvin som en uønsket art i norsk fauna.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har gjort en risikovurdering på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet, og konkluderer med at dersom det ikke settes inn drastiske tiltak vil villsvinpopulasjonen i Norge vokse og spre seg til nye områder i løpet av få år. I rapporten anslår de at populasjonen dobler seg hvert tredje år, og at det vil være ca. 40.000 dyr om 12 – 15 år. Først og fremst vil disse være i lavlandet langs kysten fra Sverige til Trøndelag.

Afrikansk svinepest brer seg nå i Europa. Villsvin er det viktigste smittereservoaret. Sykdommen har en dødelighet på 100 % og angriper også tamsvin. Det finnes ikke vaksiner mot sykdommen. I Belgia er nå 630 km2avsperret på grunn av afrikansk svinepest hos villsvin, med store konsekvenser for svineproduksjonen og friluftslivet i området, inkludert jaktforbud. Liknende vil skje i Norge om vi får sykdommen hos villsvin.

Mattilsynet har nå fått i oppdrag av henholdsvis Klima- og miljødepartementet og Mat- og Landbruksdepartementet å utarbeide en handlingsplan hvor mandatets hovedmål er «minst mulig villsvin i Norge, spredt utover et minst mulig område». Direktoratene skal utarbeide planen i samråd med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Skogeierforbund. Mattilsynet har blitt mye tydeligere i sitt budskap og varsler nå i klartekst at den dødelige sykdommen truer norske grisebesetninger, samtidig som de advarer folk mot å ta med seg kjøtt hjem fra Øst-Europa. Mattilsynet skriver følgende i en pressemelding: «Pestsykdommen har kommet til Europa. Nå er det viktig å gjøre tiltak som hindrer at den også rammer norske grisebesetninger, blant annet ved å ikke ta med seg kjøtt eller kjøttprodukter hjem fra Øst-Europa». Sykdommen sprer seg via villsvin sakte, men sikkert fra Baltikum, men en ser av utbruddet i Belgia, at sykdommen også kan spres med for eksempel medbrakt mat fra infiserte miljøer. Der er grunn til å være svært bekymret dersom smitten skulle etablere seg i Norge, fordi den vil være svært vanskelig å bli kvitt, samtidig som det vil bringe med seg enorme kostnader.

Dyrematerialet i norske svinebesetninger

De siste par årene har Norsvin fått en del tilbakemeldinger fra produsenter som har erfart at enkelte purker oppleves som urolige, og til tider har de vist en mer aggressiv atferd. Dette er signaler som etter hvert har stilnet litt hen, men problemet er fortsatt ikke helt løst. Jeg tror på mange måter at vi som bønder har lært oss å handtere den nye purka på en annen måte, men fortsatt er vi ikke helt i mål.

Vi tror problemet er sammensatt. Resultater og erfaringer viser at TN70 sammenlignet med den tidligere LY er mer vital, får jevnere og større kull med mer livskraftige grisunger, har lavere spedgrisdødelighet og høyere melkeproduksjon. Resultatet er at dagens purke produserer ca. to flere livskraftige avvente smågris per årspurke enn den tidligere hybridpurka.

TN70 er ei purke som har et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle god dyrevelferd gjennom avlsarbeidet. Et arbeid som ligger langt framme i Norsvins prioriteringer i avlsmålet. Ei purke som har et genetisk potensial til å produsere som TN70 tror vi vil kreve et annet stell enn den gamle LY-purka. Stell, i form av nok og riktig fôring til riktig tid. Etter hvert som vi bønder har lært den nye purka å kjenne får vi flere og flere positive tilbakemeldinger. Folk er veldig begeistret for purkas holdbarhet, dens samlede morsegenskaper, og ikke minst at den er så utpreget god til å ta seg av grisungene sine. Vi har også fått en del tilbakemeldinger knyttet til en mer aktiv og krevende slaktegris. Økt livskraft kan også bety en mer aktiv gris. En gris som er mer ”på” i bingen, og som krever tilpasset fôring og stell. Dette kan slå ut i en gris som oppfattes som mer aggressiv, og det skal Norsvin ta på alvor.

Med henblikk på å redusere uønsket adferd, har en intensivert eksisterende tiltak samtidig som det iverksettes nye tiltak. Konkret betyr dette videreutvikling av dyremateriale gjennom pågående avlsarbeid, og det betyr kompetansebygging og dialog med den enkelte svineprodusent. Samtidig intensiveres samhandlingen med våre samarbeidspartnere som leverer produkter til svinenæringen. I tillegg betyr det nye tiltak. Norsvin har startet et 4-årig prosjekt der formålet er å kartlegge genetiske faktorer som påvirker halebiting.

Topigs Norsvin

Det er til sommeren fem år siden fusjonen, og samarbeidet med nederlenderne må sies å være bra. Vi legger nå bak oss det andre året med betydelig plussresultat, resultater som er bra over budsjett og Masterplan. Det investeres hardt på forskning og utvikling på mange ulike områder. Et konkret eksempel er helt ny testingsstasjon i Canada, en investering som har i seg stor ny testkapasitet med ny teknologi, og som setter selskapet i stand til å holde bra fart med henblikk på produktutvikling og videre genetisk framgang.

2017 var året med rekordgode europeiske priser på svinekjøtt, mens 2018 er året det faller tilbake. Og slik som vi forstår våre hollandske kolleger, var fjoråret igjen ett år med røde tall. Begynnelsen på 2019 ser derimot langt lysere ut og prisene er nå med god fart på vei opp igjen. Disse svinesyklusene vil alltid også påvirke Topigs Norsvin som selskap, fordi svinekjøttmarkedet på mange måter er motoren også med henblikk på genetikkmarkedet. Globale utviklingstrekk vil alltid påvirke satsingen der ute, og vi ser nå at Europa faller noe tilbake, mens regioner som Russland, USA og ikke minst Kina, investerer betydelig i ny produksjonskapasitet.

I Kina, som representerer kanskje halvparten av verdens svineproduksjon, skjer det en enorm konsolidering med en helt ny og annen tilnærming til genetikk enn tidligere. Mange gamle produksjonssystemer stenges ned, samtidig som det investeres i nye og mye mer vestlig orienterte systemer med smittebeskyttelse fullt på høyde med det beste en ser i for eksempel USA. Samtidig er der en enorm spenning knyttet til utbruddet av afrikansk svinepest som nå sprer seg i flere og flere provinser i landet.

Norsvin SA

Det er ikke resultatet på bunnlinjen som er et samvirkeselskaps viktigste mål. Likefullt er det slik at vi må ha et økonomisk resultat i selskapet som gir oss mulighet til å utvikle oss og bringe oss dit vi skal. Kanskje er det i noen sammenhenger skapt noe forvirring rundt dette. Dersom vi skal utvikle et robust Norsvin som skal levere på formålsparagraf om å kontinuerlig skape merverdi til den norske bonde, – trenger vi framover stabil resultatutvikling i selskapet.  Vi ser nå at selskapet blir økonomisk utfordret av fallende semininntekter i det nasjonale markedet. Det at vi har fått ei så effektiv purke betyr at antall mordyr må ned og at seminsalget er dømt til å falle tilbake. Dette kommer helt tydelig fram i forbindelse med årets budsjettarbeid, og har skutt ytterligere fart ved utkjøpsordningen av purker.

Styret har gitt helt klare signaler om at det nå er helt nødvendig at selskapet ser på nye forretningsområder for derigjennom å opprettholde ei topplinje tilsvarende, eller bedre, enn i dag. Dersom ikke dette skjer, vil en måtte redusere aktiviteten i selskapet. Det jobbes nå med flere mulige nye forretningsområder som jeg tror kanskje direktøren vil komme innom i sin redegjørelse.

På tross av hardt arbeidspress og store omstillinger opplever jeg et veldig godt arbeidsmiljø i Norsvin. Jeg vil på vegne av styret takke vår administrerende direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Du har i din periode som direktør lagt ned et betydelig arbeid ved flere snuoperasjoner som vi vet vil bringe selskapet inn på nye og avgjørende spor for framtiden. Men direktøren ville aldri fått til denne endringsreisen i Norsvin på egenhånd.  Alle ansatte og hele organisasjonen har på mange områder vært berørt gjennom de siste års endringer i selskapet. Styret vil takke alle våre ansatte på alle plan for flott innsats og vel utført arbeide!

Gode årsmøte,

Jeg avslutter der jeg begynte. Norsk svineproduksjon kan etter alt å dømme vente seg en opptur i tiden som kommer. Den iskalde nordavinden vil snu! Markedet vil snu! Det negative omdømmet vil snu, – om en bare jobber hardt nok for det.

I et klimaperspektiv kommer grisen til å bli en klimavinner. Grisens plass og betydning i det grønne skiftet vil garantert få mer oppmerksomhet. Som nevnt tidligere er Norsvin et selskap med mange eiere med mange forskjellige produksjoner og dermed forskjellige interesser. Jeg tror det nå er viktigere enn noen gang at ikke interessemotsetningene får lov å sprenge oss innenfra. Et sprikende Norsvin vil være et svekket Norsvin. Et viktig lim i forhold til å holde dette sammen er dere tillitsvalgte på alle plan. Jeg vil si at de siste årene har vi klart å utvikle fylkesledermøtene til å bli en god arena for organisasjonsutvikling i Norsvin. På vegne av styret vil jeg takke dere for den jobben dere gjør både gjennom det organiserte lagsarbeidet og ikke minst fordi dere bretter opp armene når noe står på i miljøene hvor dere driver som bønder!

Fjoråret er for lengst historie, og vi må se fremover mot de utfordringene vi vet vil komme. Bedriftskulturen i Norsvin er noe av det mest verdifulle vi har. La oss sørge for å videreutvikle Norsvinkulturen slik at hver dag dreier seg om å bringe selskapet et skritt videre fram i forhold til hvor vi var i går, og at alle framskritt til slutt brukes til å skape en merverdi for den norske bonden!

Godt årsmøte!

Geir Heggheim