– Tidenes mulighet for innstramming

Årets jordbruksavtale gir tidenes mulighet for innstramming av regelverket rundt engangspurker. Samtidig kan det gi åpning for å drive produksjonsregulering på purker.

Test
Publisert: 28.08.2018 Oppdatert: 28.08.2018

Stikkord: ,

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes har i sommer vært landet rundt og snakket om både tørken som rammer landbruket og situasjon i svineproduksjon.

– Jeg har hatt en bratt læringskurve om engangspurker. Med årets jordbruksavtale har vi fått en mulighet til å stramme inn regelverket slik at det samsvarer mer med intensjonen, sier bondelags­leder Lars Petter Bartnes. Han har vært både i Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Østfold, Akershus og Hedmark og orientert om markedsituasjon på gris og mulighetene med årets jordbruksavtale. 

Få store
En kartlegging av engangspurker viser at det finnes ca. 40 produsenter som utnytter ordningen, men bare cirka en fjerdedel av disse gjør dette i stor skala. – Men i sum gir økningen i produksjon på grunn av engangspurker et volum som tilsvarer dagens overproduksjon, opplyser Gustav Grøholt i Norsvin. 

– Vi må skille mellom konsesjonsregelverk og markedsbalansering. Vi ønsker en innstramming av konsesjonsregelverk, men må ikke koble dette direkte til markedsbalansering, sier Bartnes. Engangspurker er en lovlig produksjon. Men enkelte presser regelverket helt i grenseland slik at dette kan komme i konflikt med annet regelverk som avvenningsalder og dietid. Det kan bli så stramt at en bryter regelverket hvis slaktebilen kommer på en tirsdag istedenfor mandag. 

40 prosent rekruttering?
– Landbruksdirektoratet utreder en innstramming av konsesjonsregelverket og har fått et mandat for det i jordbruksavtalen, forteller Bartnes.

I praksis betyr dette at en kan sette en standard for maksimum rekrutteringsprosent på for eksempel på 40 prosent. I avlsbesetninger vil grensen bli høyere. I avlsbesetninger er poenget nettopp at en skal en sette på flere ungpurker enn normalt for å få rask avlsframgang. Det vil også bli unntak i besetninger der det er saneringer, eller andre grunner for ekstraordinær slakting. Innstillingen skal være klar i september. Enkelt sagt vil direktoratet prøve å finne en ordning for telling av slaktede, innsatte og omsatte purker og koble det mot dagens konsesjonsregelverk. I tillegg skal de se på overgangsordninger. 

Lønnsomme engangspurker?
De mest ekstreme på engangspurker har en rekrutteringsprosent på rundt 90. En slik besetning må slakte ungpurkene i sin beste alder, og de må få til en ekstrem konsentrert grisning for ikke komme i konflikt med regelverket. Men stordrift kan gi god lønnsomhet. En får for eksempel maksimalt ut av bonusavtaler hos slakteriene. Men det er også minusposter. Prisen på purkeslakt i forhold til slaktegris betyr mye for lønnsomhet med engangspurker. Dette prisforholdet har vært gunstigere enn det er nå. Dessuten er kraftfôr dyrt. Det blir enda dyrere med ny jordbruksavtale, og oppdrett av ungpurker koster kraftfôr. 

Posisjonering
Nylig gikk også en storbonde på Jæren konkurs. Han drev med engangspurker i tillegg til ku, ammeku og sau. Noe av motivasjon for å drive med engangspurker kan også for enkelte være posisjonering for framtida. Og har en først bygd et stort grisehus, vil en utnytt dette maksimalt.

Men overproduksjon slik vi har nå, svir ekstra hardt nettopp for de som har engangspurker. Ny gjødselforskrift vil dessuten gi en ekstra utfordring for alle med purker, og spesielt de med engangspurker. I gjeldene forskrift gir ikke økt produksjon (og dermed gjødsel) på grunn av engangspurker krav om større spredeareal. Men det vil trolig ny forskrift gjøre. Flere av gårdene med engangspurker har antakelig begrenset areal for gjødselspredning. Det vil bety merkostnader om en må frakte gjødsel ei mil eller mer i stedet for å spre på jordene rundt grisehuset. 

Overgangsordning
– Det vil bli en overgangsordning hvis vi får på plass et regelverk rundt engangspurker. De som har en driftsform med engangspurker må få tid til å tilpasse seg, sier Bartnes. Samtidig er han klar på at de som eventuelt bruker året i år på å posisjonere seg, ikke skal få noe unntak. Det vil være produksjon du hadde 1. januar i år eller en annen dato før vi undertegnet jordbruksavtalen som vil gjelde, konstaterer Bartnes. På kort sikt vil ikke et strammere konsesjonsregelverk rundt engangspurker ha noe å si for markedsbalansering og overproduksjon, men på lenger sikt kan dette bli viktig.  

Utkjøp av purker
Det andre tiltaket de jobber med å få på plass er å få lov til produksjonsregulering med utkjøp av purker. Det vil kanskje også kunne omfatte hele besetninger, men ønsket er nok heller å utnytte pengene best mulig ved å kunne kjøpe ut noen purker i enkeltbesetninger. Utkjøp av purker hos produsenter som skal sanere eller av andre grunner havner i spesielt vanskelige situasjoner, vil trolig også bli vurdert. Og trolig er presisering/innstramming av regelverket rundt engangspurker en forutsetning for å få det til.

– Daværende landbruksminister Sylvi Listhaug satte en stopper for dette som tiltak i 2013. Argumentasjon da var at markedsbalansering kun gjelder slaktegris og ikke purker. Men purker produserer som kjent slaktegris. Det er Omsetningsrådet som utreder mulighetsrommet her. Det skal være klar med en innstilling i løpet av 2019, forklarer Bartnes.

Smågristak likner kontraktproduksjon
Enkelte hevder at å sette et tak for antall produserte smågris er et bedre alternativ enn dagens konsesjonsregelverk. Men bondelagslederen er klar på at det ikke er en aktuell problemstilling. 

– For det første har vi ikke noe mandat til å se på en endring av konsesjonsregelverket. Da regelverket ble besestemt i 2004 var tak på smågris et aktuelt forslag, men det ble vraket. Det må vi forholde oss til. Vi ser på det regelverket vi har og muligheten til å lage forbedringer, sier Bartnes og legger til; 

– Ber vi om et annet konsesjonsregelverk kan konsekvensen bli at vi ikke har noe konsesjonsregelverk. Det vil i hvert fall bli vurdert. Et tak på smågris er i mine øyne også svært nær en kontraktproduksjon. Som kyllingprodusent kan jeg absolutt ikke anbefale det. Et tak på smågris vil fort utvikle seg til en lukking av næringa. Vi skal huske at også grisen har en samfunnsoppgave. Den skal også bidra til landbruk i hele landet, og i dag løser grisen den oppgaven godt. Slakteriene og deres lønnsomhet landet rundt er avhengig av stabil leveranse av gris, da storfe og sau er sesongbasert. Med kontraktproduksjon vil det bli en sentralisering. Da løser ikke lenger grisen samfunnsoppgaven sin, og makt vil bli overført fra bonde til slakterier og matvarekjeder, sier Bartnes.

Forbruket øker ikke
Det er verdt å merke seg at forbruket av svinekjøtt ikke øker lenger. Kanskje ser vi nå starten på et fall i forbruket. Tidligere overproduksjon har blitt løst ved å skaffe seg et pusterom, for eksempel ved utkjøp av besetninger, og så etter et år eller to har forbruksveksten spist opp overproduksjon. Det kan vi ikke regne med denne gangen. Det er også en av årsakene til at en helst ikke ønsker kjøpe ut hele besetninger. 

– Det er bekymringsfullt at kjøttforbruket i beste fall holder seg stabilt samtidig som vi har sterk produktivitetsvekst. Overproduksjon denne gang blir dermed mye mer alvorlig enn tidligere, sier Bartnes. Nortura ønsker å få ned purketallet fem prosent. 

– Det er viktig, og det støtter bondelaget. Samtidig har vi fortsatt høy produktivitetsvekst i svinenæringa. Det er dermed alvorlig grunn til bekymring, fastslår Bartnes.

Dette er en sak hentet fra Svin nr. 6 2018

 


 

Les også hva direktøren i Norsvin Olav Eik-Nes skriver i sin «direktøren direkte» i Svin nr. 6 2018

Olav Eik-Nes, adm. direktør Norsvin

Fra pessimisme til optimisme

Det siste året har satt norsk svineproduksjon på prøve.

En vanskelig og usikker markedssituasjon med dårlige priser, store negative oppslag om dyrevelferd og tørkens konsekvenser med store økonomiske tap og bekymringer for de produsentene som driver i kombinasjon med korn eller grovfôrbaserte produksjoner, er svært krevende for den enkelte svineprodusent.

Det er dobbelt krevende da denne situasjonen inntreffer samtidig. Været som bidrar til tørken og dens økonomiske tap får en ikke gjort så mye med, bortsett fra den som har hatt mulighet for vanning.

Men markedssituasjonen ligger i stor grad i hendende til svinenæringen sjøl. Her kan den enkelte svineprodusent bidra til endringer. Det er derfor iverksatt kortsiktige tiltak med regulering av slaktevekter og oppfordringer til at alle reduserer purkeantallet med minimum fem prosent. Seminstatistikken viser en nedgang for juli på sju prosent, og for de siste tre månedene på 7,5 prosent. Det er bra, og viser at flere tar ansvar og følger oppfordringen om å redusere  produksjonen sin.

Samtidig er det viktig å minne oss om at jobben på ingen måte er gjort med dette. Markedsbildet per uke 31 taler for seg. Det viste en markedsbalanse på pluss 5700 tonn, en produksjon på 103 prosent, og et salg på 98 prosent. 

Derfor er det viktig at den enkelte svineprodusent tar innover seg denne situasjonen med de økonomiske konsekvenser det vil ha for den enkelte, om vi ikke klarer å få markedet under kontroll. Samtidig er det viktig å stille krav til kjøttindustrien og markedsaktørene om at de bidrar på sin måte med trykk på salget og kun bruk av norskprodusert kjøtt i sine produkter. Det betyr at det ikke er rom for den planlagte ribbeimporten i år.

Nå er det tid for handling. Følg derfor lojalt opp de tiltakene som settes i verk for å styrke din økonomiske situasjon og næringens framtid. Det er nå i stor grad opp til deg.

Samtidig er det viktig å passe på at pessimismen ikke tar overhånd. Foran oss ligger det tross alt mange positive utviklingstrekk som vil bringe næringen inn i et optimistisk lys framover. At en har fått gjennomslag for å utvikle nye lang­siktige produksjons- og markedsregulerende tiltak er et av disse. Økt faglig dyktighet og stadig bedre avlsmateriale styrker næringens konkurransekraft hver dag. Grisens plass og betydning i det grønne skiftet har stor betydning, og den vil bare øke framover. Næringspolitisk har vi klart å styrke samarbeidet med faglagene og markedsaktørene. Alt sammen er viktige drivere med tanke på en optimistisk framtid.

La oss derfor benytte disse optimistiske trekkene til å skape en positiv energi for å få snudd næringens utfordringer til nye muligheter.