Studiekurs (2025) Stolt Svinebonde

Studieenhet 1

Hvorfor ha kunnskap, være ambassadør og tillitsvalgt?

Norsvin_Duroc_NV_00176_1920_Foto_Frank_Holm

Formålet med kurset er at du skal lære mer om denne næringen som du er en aktiv og viktig del av. Og at du skal være stolt over det du produserer og bidrar med, og se betydningen av å fremsnakke det du gjør og kommunisere det på en god måte til de rundt deg. 

Som næringsdrivende må vi være med å fortelle den positive historien om norsk svinenæring. Fordi det er vår jobb å skape tillit hos forbrukere slik at om at de skal kjøpe norsk svinekjøtt med god samvittighet og stolthet. 

Den jobben er egentlig ikke så vanskelig, for det skjer veldig mye bra i svinenæringen. Vi produserer mat med høy kvalitet, vi har verdens friskeste svinepopulasjon, bidrar med selvforsyning, viktige distriktsarbeidsplasser og grisen utnytter ressurser mennesker ikke kan spise og blir til mat. Og sist, men ikke minst, norsk svinenæring har god dyrevelferd sammenlignet med nesten alle andre land. 

I dette kurset skal du lære om hva svinenæringen består av og bidrar med, hvordan Norsvin bidrar med bærekraftig avlsarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og hvordan du som aktør i denne næringen og tillitsvalgt kan ta en større rolle som ambassadør. Det er dere produsentene som er de viktigste ambassadørene for svinenæringen. 

Du kan fylle din rolle på en måte som gjør at du er komfortabel med det. Ved å søke informasjon og kunnskap, så vet du hva som er riktig, og du kan svare når folk spør. Du kan åpne opp og vise frem din produksjon til folk i lokalmiljøet ditt, eller du kan være den som heier på næringen og de andre ved å støtte og like på sosiale medier. Uansett er det et faktabasert kunnskapsgrunnlag som er grunnlaget i enhver god kommunikasjonsjobb. 

Det er dette kunnskapsgrunnlaget du skal få i årets studiekurs fra Norsvin. 

Siv Heimdal, Rethink Food

Din jobb er viktig!

Du produserer mat av høy kvalitet og bidrar til Norges selvforsyning
Du er en ambassadør for norsk svinenæring
Søk kunnskap - det skaper trygghet og stolthet
Husk at ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!

Norsk svineproduksjon

Et blikk på norsk svineproduksjon

Dette tilsvarer 131 000 tonn svinekjøtt. Produksjonen skjer i 2000 relativt små familiedrevne besetninger og 1000 av disse har bare slaktegris.

Svineproduksjonen har en viktig rolle i norsk landbruk, og for selvforsyninga vår. Siden produksjonen ikke er sesongbasert, er den i tillegg viktig for å opprettholde slakterier i distriktene.

1/3 kornareal av i alt 3 000 000 daa korn og oljefrø går til grisen. 464 000 tonn kraftfôr av i alt 1 958 000 tonn. Viktig for selvforsyning og beredskap – opprettholder kornproduksjon.

Med hovedtyngde i Sør-Vest, på Østlandet og i Trøndelag.

Inkludert tilgrensende virksomheter.

Med verdens laveste antibiotikabruk.

Robuste purker med god reproduksjon og gode moregenskaper, og fôreffektive griser med lav dødelighet gir norsk svineproduksjon stor konkurransekraft.

Strengere regelverk for dyrevelferd enn andre land

Verdiskapningen per årsverk i norsk svineproduksjon er tilsammen over 4,5 millioner kroner fra grisen er født til svinekjøttet ligger i butikken.

Dyrevelferd og dyrehelse

Verdensledende svinehelse og dyrevelferd

Norsk gris er fri for mange svinesykdommer som er vanlige i andre land og har dermed unik helsestatus i verdenssammenheng. Vi har gode smitteverntiltak, små besetninger som ligger spredt og har livdyromsetning som følger avls- og helsepyramiden. PRRS, PED, og smittsom grisehoste er eksempler på sykdommer som er utbredt i andre land, og som ikke finnes i norsk svineproduksjon. I sum har disse faktorene gitt en svineproduksjon med lavt smittepress.

Griser i Norge har generelt god dyrevelferd. For å sikre god dyrevelferd og helse hos grisen har næringen selv utviklet et dyrevelferdsprogram (DVP og Helsegris) med besøk av veterinær i tillegg til tilsyn fra Mattilsynet.

Animalia tilbyr nå et nytt nettkurs «Holdning og handling» som er en obligatorisk del av dyrevelferdsprogrammet.

Dyrevelferden i din besetning er viktig for omdømmet til hele næringa.
Alle griser skal ha det bra - ta godt vare på dyra dine!

Den norske modellen

Ingen halekupering
God dyrevelferd og strengere krav enn andre land
Genetikk tilpasset løsdrift
Unik god helsestatus
Lavt antibiotikaforbruk
Avvenning uten bruk av antibiotika
Kastrering utføres av veterinær, med bedøvelse og langtidsvirkende smertestillende
Krav om strø i liggeareal
Lang dieperiode (minimum 28 dager)
Løsdrift for purker - fiksering ikke tillatt i drektighets- og dieperiode
Krav om rotemateriale til all gris

Avls- og helsepyramiden

Avls- og helsepyramiden er et viktig fundament i norsk svineproduksjon. Avlsbesetningene representerer det høyeste nivået av avlskvalitet og helse. All livdyromsetning skal skje vertikalt nedover i hierarkiet.

I Norge bekjemper vi MRSA

MRSA er antibiotikaresistente bakterier som er utbredt i svinepopulasjonen i andre land. Som eneste land har vi i Norge nulltoleranse for MRSA i svinebesetninger. 

Griser blir ikke syke av MRSA, men oppformering og spredning av smitte vil være en alvorlig trussel for folkehelsa. Derfor er det i Norge valgt en bekjempelsesstrategi, der svinebesetninger som får påvist MRSA saneres. 

Gjennom Mattilsynets overvåkningsprogram er det nå fem år siden MRSA sist ble påvist i et norsk svinehold. 

Vi har strenge smittevernrutiner ved besøk i grisehus. Det er blant annet for å hindre MRSA-smitte fra folk til gris.

Lavt antibiotikaforbruk

Norsk svineproduksjon har det laveste antibiotikaforbruket i verden. Her til lands er det ikke tillatt å tilsette antibiotika i fôr eller å bruke antibiotika til forebyggende behandling. Antibiotika kan kun brukes til individuell behandling av syke dyr.

Vi har det laveste antibiotikaforbruket i hele verden
Vær stolt av ditt bidrag til folkehelsa, dette er unikt i verdenssammenheng!

Friskere gris med SPF

Fra og med 2024 er alle norske foredlingsbesetninger, samt Delta Norge, konvertert til SPF helsestatus. Norsvins visjon er at hele den norske svinepopulasjonen skal oppnå SPF-status innen 2030.

Overgangen til SPF representerer et betydelig bidrag til en enda mer bærekraftig produksjon av svinekjøtt. SPF-griser er friskere og trenger mindre sykdomsbehandling, de vokser fortere og har lavere fôrforbruk. SPF er bedre for grisen og bedre for miljøet.

Hva er SPF?
SPF står for spesifikk patogenfri. SPF-griser er fri for spesielle smittestoffer bl.a. bakterien som gir smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (APP) og bakterien som gir smittsom nysesjuke.

Tiltak hos den enkelte svinebonde for god og forbedret dyrevelferd

• Sørge for at regelverk for hold av svin overholdes
• Følge opp syke og skadde dyr på en god måte og avlive i tide
• Gi nok strø
• Sørge for at det er rotemateriale tilgjengelig hele tiden
• Sosialisere dyrene
• Lære seg å lese og ta hensyn til dyrenes signaler og atferd
• Skolere seg generelt og ta i bruk ny kunnskap – ta kurs. Aktuelle kurs er f.eks. Holdning og handling - Animalia 2024, Norsvinskolens modulkurs og studiekurs fra Norsvin
• Søke råd og veiledning når det trengs
• Forsøke å ordne seg avløsning, fritid og ferie
• Delta i faglig og sosialt felleskap
• Sørg for en beredskapsvenn, en som kan kontaktes i nødstilfeller
• Prosjekt Trygg Bonde (etablere Bondens nettverk i kommunen)

Grisen og klima

6 grunner til at svinekjøtt er bærekraft

Norske griser er de friskeste grisene i verden og trenger lite antibiotika

Grisens fordøyelsessystem slipper ut lite klimagasser og utnytter fôret godt.

I norske grisehus skal grisen gå fritt, ha rotemateriale og være sosial med andre griser.

Fra hver gris spiser vi nesten 90 % av slaktet. Resten av grisen utnyttes til fôr til kjæledyr.

Norske griser spiser nesten bare fôrkorn produsert i Norge. Det er viktig for norsk selvforsyning.

Grisen spiser korn som ikke har god nok kvalitet til å bli mat for mennesker.

mer svinekjøtt med basis i samme kornareal
0 %

Effektivitetsøkning både i kornproduksjon og svineproduksjon har gitt 63 % mer svinekjøtt med basis i samme kornareal og 20 % færre purker.

Det norske svinekjøttet produseres med 27 % mindre fôr per kilo kjøtt pga. økt ytelse per purke, redusert dødelighet og bedre fôrutnyttelse siden 1990.

Byggavlinga (kg/dekar) har økt med 29 %.

Klimaavtrykk 3,2 kg CO2 -ekv per kg slaktevekt (hvorav 0,7 kger biogent).

Tiltak i ditt grisehus for redusert klimaavtrykk

• Overgang til SPF
• Innkjøp av livdyr med god kvalitet og produksjon
• Gode produksjonsresultater med høy fôreffektivitet og lav dødelighet
• Redusere smittepresset gjennom seksjonering og godt renhold
• Godt miljø tilpasset grisens behov
• Registrering og måling av resultater, som gir grunnlag for analyse, rådgivning og forbedringstiltak
• God gjødselhåndtering
• Bruk av Klimakalkulator og klimarådgivning

Svinekjøtt - sunt og bærekraftig

Svinekjøtt er en populær og næringsrik matvare med mange fordeler, både når det gjelder tilgjengelighet, smak og helse.

Fordeler med svinekjøtt: Renskåret svinekjøtt inneholder lite fett (2-5%), er tilgjengelig hele året, og er enkelt og raskt å tilberede. Den milde smaken gjør det lett å eksperimentere med nye smaker.

Populært kjøttvalg: Svinekjøtt er det mest konsumerte kjøttet i Norge med et forbruk på 18,6 kg per person og brukes i et bredt spekter av produkter, fra ferskt kjøtt til ferdigretter.

Næringsinnhold: Svinekjøtt er rikt på proteiner, antioksidanter, vitaminer og mineraler som ofte mangler i et vanlig kosthold. Det inneholder også umettede fettsyrer som er gunstig for helsen.

Helse og bærekraft: Ny forskning viser at et kosthold med mye svinekjøtt kan ha positive effekter på kolesterol og hjertehelse. I tillegg er svinekjøtt en klimavennlig proteinkilde som bidrar til bærekraft og selvforsyning i Norge.

Kostholdsrådene

Forskningen som ligger til grunn for de nye norske kostrådene om redusert konsum av rødt kjøtt viser svake assosiasjoner, og det er gjort alvorlige modelleringsfeil i mange av studiene. Det er stor faglig uenighet om inntaket av kjøtt bør reduseres, og en grense på inntil 350 gram rødt kjøtt i uken bør ikke oppfattes som en fasit ut fra det kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for rådene.

De nye kostrådene omtaler rødt kjøtt som en god kilde til viktige næringsstoffer, næringsstoffer som mange i befolkningen har mangel på. I rådet om rødt kjøtt er svinekjøtt gruppert sammen med kjøtt fra drøvtyggere, til tross for at det er to veldig ulike typer kjøtt når det gjelder fettsyresammensetning og jerninnhold. Kjøtt fra ulike dyr har ulikt næringsinnhold og ulik helseeffekt, og to så fysiologisk sett ulike dyreslag som svin og storfe burde ikke vært gruppert sammen.

Helseeffekt

Nyere forskning viser at et kosthold basert på en stor mengde norske råvarer av kjøtt, ost og grønnsaker, samt noe grove kornprodukter, ga et veldig positivt resultat på kolesterol og andre markører for hjerte og karsykdommer, ved sammenligning med et vanlig norsk kosthold. Svinekjøtt utmerket seg spesielt positivt. 

«The meat factor» er en helseeffekt som handler om hvordan kjøtt, inkludert svinekjøtt, kan forbedre opptaket av visse næringsstoffer fra andre matvarer, spesielt ikke-animalske kilder som grønne grønnsaker. Dette fenomenet er spesielt relevant for jern- og sinkopptak. 

Klima og selvforsyning

Svin er i tillegg lyst kjøtt i et klima- og bærekraftperspektiv, og er en av de mest klimavennlige proteinrike matvarene som kan produseres i Norge. 

Et godt kosthold og bedre helse kan kombineres med de politiske målene om bærekraft og ressursutnyttelse, landbruk over hele landet og økt selvforsyning. Her spiller husdyra en viktig rolle og grisen er avgjørende som en stor konsument av fôrkorn.

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.