Search

Norsvin Alfa

Norsvin Alfa er Norges eneste seminstasjon for gris.
Herfra leverer vi sæddoser til hele Norge, og til eksport. Seminstasjonen Norsvin Alfa har plass til 300 råner, fordelt på rasene Landsvin, Duroc, Z-line og Hampshire, med størst andel av de to første.

Del dette innlegget:

Norsvin Alfa er Norges eneste seminstasjon for gris, herfra leverer vi sæddoser til hele Norge, og til eksport. Eksportene går hovedsakelig til Europa, men vi har også faste sendinger til USA.

Hver råne blir tappet for sæd en til to ganger i uken. Sæden blir så sendt inn til laboratoriet for kvalitetssjekk. Her undersøkes motilitet til cellene og om de har noen defekter som kan påvirke befruktningsevnen.

Sæden blir så tynnet ut med en fortynningsvæske som inneholder næringsstoffer og som gir sædcellene et godt miljø å leve i fram til dosen skal brukes ute hos bonden. Her brukes den innen fire dager etter produksjonsdagen.

Fra vår seminstasjon Norsvin Alfa tilbyr vi også eksport av frossensæd. Frossensæd er et tilbud til land som har strengere regler for import av biologisk materiale, og dermed eneste mulighet for nytt avlsmateriale.

Produksjonen av frossensæd er krevende og tar mye tid. Sæden sendes i flytende Nitrogen -196 grader, noe som gjør at sæden ikke har noen utløpsdato.

I dag er det kun Island som er fast kunde av frossensæd. Island har strenge regler for import av biologisk materiale, og eneste mulighet for islandske svinebønder å ta inn nytt genmateriale er derfor frossensæd.

Kontaktinformasjon

Norsvin Alfa
Adresse: Lageråvegen 595, 2324 Vang
Telefon: 62 51 01 02

Vakttelefon sæddistribusjon: Tlf 908 52 120.

Vakttelefonen er bemannet man-fre: 08.00-15:30
 

Elisabeth Nordbye, Semin- og eksportsjef
Tlf.: +47 934 18 689
Mail: elisabeth.nordbye()norsvin.no

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.