Klima og bærekraft

Norsk svinekjøtt har mindre CO2-utslipp enn alle andre typer kjøtt, inkludert flere typer plantebaserte kjøtterstattere. Svineproduksjonen i Norge bidrar betydelig til landets selvforsyning ved å være den største kjøttprodusenten.

Verden står overfor en klimakrise, og det jobbes i alle sektorer for å redusere produksjonen av klimagasser.

Hvis vi ser på utviklingen av utslipp de siste 30 årene har jordbruket redusert sine klimagassutslipp med 6,4 %. I dag står norsk svineproduksjon for 0,1 % av det totale klimagassutslippet fra Norge. Tar vi med fôrproduksjon og andre utslipp forbundet med oppvarming og transport, er utslippene på 0,6 % av landets utslipp.

Om lag 81 % er utslipp knyttet til fôrproduksjonen, mens 15 % er direkte utslipp fra gjødsel og fordøyelsessystemet til grisen.

Grisen har svært lave klimagassutslipp, og det er flere aspekter ved grisen som gjør den til en viktig del av det grønne skiftet verden står overfor. 

Grisen og klima

Se vår nye film om grisen i et klimaperspektiv!  

Svinekjøtt har lavt klimaavtrykk

De matvarene som produseres med de laveste nivåene av klimagassutslipp er sukker, korn og planteoljer

Et sunt og variert kosthold krever at vi spiser andre matvarer enn disse tre gruppene. Blant annet er det viktig at kosten inneholder kilder til proteiner av riktig kvalitet.

Proteinrike matvarer har gjerne litt høyere klimaavtrykk. Svært få proteinrike matvarer produseres med  lavere klimagassutslipp enn svinekjøtt

Norskprodusert svinekjøtt har lavere klimagassutslipp enn kjøtt fra storfe, småfe, kylling, oppdrettsfisk og bearbeidede plantebaserte kjøtterstattere som vegetarburgere, samt ost og egg. 

De eneste proteinrike matvarene som har lavere utslipp enn svinekjøtt, er om man spiser erter og bønner som uprosesserte eller minimalt prosesserte produkter.  

Den dagen man lykkes med laboratorie-fremstilt kjøtt, vil heller ikke det kunne konkurrerer med svinekjøtt, når det gjelder klimagassutslipp.

Norskprodusert svinekjøtt har lavere klimagassutslipp enn kjøtt fra storfe, småfe, kylling, oppdrettsfisk og bearbeidede plantebaserte kjøtterstattere som vegetarburgere, samt ost og egg. 

Fakta:

Estimerte klimagassutslipp for norsk gris gikk ned fra 2,49 til 2,34 kg CO2 ekv. per kg slakt, fra 2014 til 2019. Inkludert klimagassutslipp for transport frem til butikk, samt emballasje, har svinekjøtt utslipp på 3,30 kg CO2-ekvivalenter per kilo spiselig kjøtt, og 1,74 kg CO2 ekv. per 100 g protein.

Kilde:

Artikkel: The effects of progress in genetics and management on intensities of greenhouse gas emissions from Norwegian pork production - ScienceDirect
Les mer her

Sammen med Landbrukets Klimaselskap AS og etablerte klimaforskere har forskere i Norsvin utviklet en klimakalkulator for gris som kan brukes hos den enkelte svineprodusent.

Klimakalkulatoren gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes både for å redusere utslipp og binde karbon på gårdsnivå. Klimakalkulatoren og målet om å kutte utslipp går hånd i hand med ønsket om god drift, god dyrehelse og god dyrevelferd. 
 
Tall fra klimakalkulatoren viser at bare om lag 15 % av klimagassutslippene kommer fra dyrs fordøyelse og gjødsel. Resten (81 %) kommer fra fôret, men til gjengjeld har korn og de fleste andre råvarer i kraftfôret relativt små utslipp. 
 
For en svineproduksjon utgjør gjerne fôret om lag 70-80 % av kostnadene. Vi har med andre ord jobbet mot en klimaeffektiv gris lenge før vi hadde hørt om klimautfordringene.   
Skjermbilde 2022-05-03 kl. 10.35.08

Eli Gjerlaug Enger er forsker i Norsvin og har i de senere årene jobbet mye innenfor temaet grisen og klima, blant annet med utvikling av klimakalkulatoren for svin, som er en del av Klimasmart Landbruk.

God dyrehelse

- det viktigste klimatiltaket

Det beste klimatiltaket man kan gjøre for å redusere klimagassutslipp i svineproduksjonen, er å satse på en gris med ekstra god helse. Norsvin har som mål at all norsk gris skal være SPF-gris innen 2030. SPF står for spesielt patogenfri, og betyr at grisen er fri for en rekke sykdommer.
- 0 %
kutt i klimagassutslipp siden 1990
- 0 %
mål om ytterligere reduksjon mot 2030
Gjennom avl for god dyrevelferd, robuste dyr, bedre produksjon og fôrutnyttelse har vi allerede kuttet 18 prosent av klimagassene tilknyttet svinekjøttproduksjonen siden 1990, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030.
 

En frisk og fôreffektiv gris er klimavennlig, og det reflekteres både i det nasjonale klimagassregnskapet og bidrar til å redusere globale utslipp. Det å utvikle en frisk og fôreffektiv gris har vært hovedsatsningsområde for norsk svineproduksjon i over 60 år, og visjonene for fremtiden er å fortsette utviklingen i denne retningen.

Det beste tiltaket man kan gjøre for å redusere klimagassutslipp i svineproduksjonen, er å satse på en gris med ekstra god helse. Norsvin har som mål at all norsk gris skal være SPF-gris innen 2030.

Hvordan møter svinenæringen FNs bærekraftsmål?

I filmen “Grisen og klima” snakker Norsvin-forsker Eli Gjerlaug Enger om hvordan svinenæringen møter noen av FNs bærekraftsmål. 

Grisen er den største kjøttprodusenten i Norge, og bidrar betydelig til selvforsyningen vår. Bortimot 100 % av all gris som selges i Norge er produsert av norske bønder.

Ved at vi i Norge blir mest mulig selvforsynte, bidrar vi til bedre ressursutnytting globalt.  Svinekjøtt gir en høy andel protein per CO2-ekvivalent.  

God gjødselhandtering gir gårdsbruk med husdyr en sirkulær økonomi, der næringsstoffer brukes igjen og igjen, i stedet for å gi søppel eller forsuring av naturen. 

Gjennom avl for god dyrevelferd, robuste dyr, bedre produksjon og fôrutnyttelse har vi allerede kutta 18 % av klimagassene tilknyttet svinekjøttproduksjonen siden 1990, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030. 

Norskandelen i fôret er på hele 80 %, og næringa har som mål at denne andelen skal øke ytterligere. Ved bruk av mer norskprodusert fôr kan den norske grisen bli enda mer klimavennlig.

Frisk og fôreffektiv

En frisk og fôreffektiv gris utnytter fôret bedre, og bruker dermed mindre ressurser i kornareal og står for lavere utslipp av CO2. 

Siden 1958 har det vært drevet systematisk avlsarbeid på de norske rasene. Dette avlsarbeidet har gitt oss en gris som er mer fôreffektiv, produserer flere avvente grisunger per årspurke og har økt overlevelse i alle stadier i livet. Bare fra 1958 til 2018 er det beregnet at en slaktegris bruker 80 kg mindre fôr på å nå slaktevekt. Dette tilsvarer 7,5 % av Norges totale kornareal. Gjennom denne effektivitetsforbedringen har Norsvin samtidig avlet for en gris som har redusert sitt klimagassutslipp med 18 % fra 1990 til 2020, og har mål om å kutte ytterligere 11 % gjennom avl og bedre drift frem mot 2030. 

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.