Dyrehelse

God dyrehelse er viktig for at dyra skal ha det bra. Å sørge for god dyrevelferd i fjøset er bondens viktigste oppgave. Norsvin jobber med dyrevelferd og dyrehelse både gjennom avl, forskning og kompetanseheving for alle som jobber med gris. 

Den norske grisen har god helse. Det er et lavt forbruk av antibiotika i Norge, og fravær av mange smittsomme sykdommer som er vanlige hos gris i andre deler av verden. Forekomst av resistente bakterier er svært lav i norsk svineproduksjon, og vi bruker mindre antibiotika i husdyrholdet enn noe annet land i Europa. Norges gunstige posisjon skyldes først og fremst forebyggende helsearbeid, sjukdomsbekjempelse, avl og restriktiv bruk av antibiotika. 

Dyrevelferdsprogram for gris
Den norske grisen skal ha det godt; god dyrevelferd er det viktigste i jobben som svineprodusent. Svinenæringas dyrevelferdsprogram for gris  stiller krav om obligatoriske veterinærbesøk, kontroll gjennom slakteriene og kursing av svineprodusenter og røktere. 

Antibiotikabruk i svineproduksjonen
I Norge gis ikke antibiotika på forebyggende basis til svinebesetninger, kun ved behandling av sykdom, og da gis kun behandling til det enkelte individ som er smittet. I norsk husdyrhold brukes det lite eller ingenting av de kritisk viktige typene antibiotika, noe som fører til lav antibiotikaresistens i den norske husdyrpopulasjonen, sammenlignet med resten av EU.

Norske svinebesetninger ligger spredt ut over nesten hele landet, noe som bidrar til et lavt smittepress og dermed lav risiko for introdusering av smittsomme sykdommer. 

Sjukdomsbekjempelse
Sjukdomsbekjempelse har vært viktig for den gode helsestatusen norske griser har. I Norge har vi gjennomført saneringer av sjukdomsfremmende bakterier og skabbmidd. Myndighetenes og næringas overvåkingsprogram gjør også at man raskt kan slå ned på smitte og sanere vekk sykdomsfremmende bakterier og virus.

Målrettet avlsarbeid
Avlsarbeidet har vært viktig for den gode dyrehelsa vi har i norske svinebesetninger. I løpet av de siste 20 årene har vårt målrettede avlsarbeid redusert leddlidelser, frekvens av bogsår og økt styrke og robusthet hos både purker og smågris. Smågrisens overlevelsesevne har også blitt styrket gjennom målrettet avlsarbeid. Vi ser at disse fremskrittene bidrar til økt dyrevelferd og et redusert behov for antibiotika i den enkelte besetning.

Regelverk

Forskrift om hold av svin

Se også:

Veileder om hold av svin

Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting

Norsvin forsker på halebiting hos norsk gris, og jobber for å redusere forekomsten av halebiting i norske svinebesetninger. I videoen forteller forsker i Norsvin Kristine Hov Martinsen om prosjektet «Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting».

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.