Dyrehelse

God dyrehelse er viktig for at dyra skal ha det bra. Å sørge for god dyrevelferd i fjøset er bondens viktigste oppgave. Norsvin jobber med dyrevelferd og dyrehelse både gjennom avl, forskning og kompetanseheving for alle som jobber med gris. 

Den norske grisen har god helse. Det er et lavt forbruk av antibiotika i Norge, og fravær av mange smittsomme sykdommer som er vanlige hos gris i andre deler av verden. Forekomst av resistente bakterier er svært lav i norsk svineproduksjon, og vi bruker mindre antibiotika i husdyrholdet enn noe annet land i Europa. Norges gunstige posisjon skyldes først og fremst forebyggende helsearbeid, sjukdomsbekjempelse, avl og restriktiv bruk av antibiotika. 

Den norske grisen skal ha det godt; god dyrevelferd er det viktigste i jobben som svineprodusent. Svinenæringas dyrevelferdsprogram for gris  stiller krav om obligatoriske veterinærbesøk, kontroll gjennom slakteriene og kursing av svineprodusenter og røktere. 

Antibiotikabruk i svineproduksjonen
I Norge gis ikke antibiotika på forebyggende basis til svinebesetninger, kun ved behandling av sykdom, og da gis kun behandling til det enkelte individ som er smittet. I norsk husdyrhold brukes det lite eller ingenting av de kritisk viktige typene antibiotika, noe som fører til lav antibiotikaresistens i den norske husdyrpopulasjonen, sammenlignet med resten av EU.

Norske svinebesetninger ligger spredt ut over nesten hele landet, noe som bidrar til et lavt smittepress og dermed lav risiko for introdusering av smittsomme sykdommer. 

Sjukdomsbekjempelse
Sjukdomsbekjempelse har vært viktig for den gode helsestatusen norske griser har. I Norge har vi gjennomført saneringer av sjukdomsfremmende bakterier og skabbmidd. Myndighetenes og næringas overvåkingsprogram gjør også at man raskt kan slå ned på smitte og sanere vekk sykdomsfremmende bakterier og virus.

Målrettet avlsarbeid
Avlsarbeidet har vært viktig for den gode dyrehelsa vi har i norske svinebesetninger. I løpet av de siste 20 årene har vårt målrettede avlsarbeid redusert leddlidelser, frekvens av bogsår og økt styrke og robusthet hos både purker og smågris. Smågrisens overlevelsesevne har også blitt styrket gjennom målrettet avlsarbeid. Vi ser at disse fremskrittene bidrar til økt dyrevelferd og et redusert behov for antibiotika i den enkelte besetning.

Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting

Norsvin forsker på halebiting hos norsk gris, og jobber for å redusere forekomsten av halebiting i norske svinebesetninger. I videoen forteller forsker i Norsvin Kristine Hov Martinsen om prosjektet «Mot en norsk svineproduksjon uten halebiting».

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.