Del dette innlegget:

Kontakt oss

Kontaktinformasjon

Administrasjonens post- og besøksadresse:
Norsvin SA
Storhamargata 44
2317 Hamar

Telefon: 62 51 01 00
E-post:

Norsvin Delta teststasjon
Budorvegen 897
2340 Løten

Leder rånetest Anette Westad Karterud
telefon 924 91 653

Norsvin Alfa seminstasjon
Lageråvegen 595
2324 Vang på Hedmarken

Tlf. 62 51 01 02

Vakttelefon sæddistribusjon: Tlf. 908 52 120.
Vakttelefonen er bemannet mandag-fredag: 0800-1530.

Nyhetsrom

Norsvin har eget nyhetsrom på MyNewsDesk. Her legger vi ut relevante nyheter og pressemeldinger, med tilhørende bildefiler. Følg oss gjerne!

I fanen “Mediebank” i nyhetsrommet er det bilder av norsk gris tilgjengelig for nedlasting (velg f.eks. kategori -> Bilder av griser).

Pressekontakter, Norsvin SA:

Wenche Helseth, Kommunikasjonssjef, tlf.: 950 82 542,

Marte Heieraas Evju, Kommunikasjonsrådgiver, tlf.: 901 54 926,

Olav Eik-Nes, adm.dir., tlf.: 951 09 167,

Foto: Olav Eik-Nes – klikk på bildet under for å laste ned bildefil (jpg 2293 x 1598 px)
Krediteres med foto: Frank Holm

Kontaktpersoner

Administrerende direktør
Olav Eik-Nes
Tlf: 951 09 167

Organisasjonssjef
Gyda Gaarder Tøraasen
Tlf: 971 75 703

Økonomisjef
Jørn Jørgensen
Tlf: 414 59 614

IT-sjef
Jørn Berg Nordlund
Tlf: 930 48 060
jorn.berg.nordlund@
norsvin.no

Avlssjef
Torunn Aasmundstad
Tlf: 970 95 236
torunn.aasmundstad@
norsvin.no

FoU-sjef
Eli Grindflek
Tlf: 481 01 262

Fagsjef
Målfrid Narum
Tlf: 909 14 566

(Kommunikasjonssjef ansatt i Topigs Norsvin fra 01.10.25)
Wenche Helseth
Tlf: 950 82 542

Eksportsjef
Jeanette Wetzel
Tlf: 916 99 520


Avl
Olsbyengen, Tove	Leder Felttest	951 55 020
Fosså, Irene	Avlskonsulent	988 71 360
Helberg, Arild	Avlskonsulent	913 93 518
Regland, Merethe Madsen	Avlskonsulent	907 14 716
Kosaka, Ellen Maud Langmoen	Forsker	958 35 087
Vennatrø, Bjørn Olav	Avlskonsulent	976 09 766

Semin- og eksport
Prestrud, Helge Kristian	Fjøsmester Alfa	975 67 535
Nøkleholm, Anne Mette	Export Manager	908 52 116

Fagavdelingen
Haug, Dyre Johan	Seniorrådgiver/rektor Norsvinskolen	977 51 725
Kjølseth, Inger Marthe	Fagrådgiver	917 56 775
Øibakken, Kristoffer	Fagrådgiver	458 43 984
Kongsrud, Solveig	Seniorrådgiver	977 07 618
Thingnes, Signe Lovise	Forsker	986 38 065

Organisasjon
Moen, Øystein	Organisasjonskonsulent	418 42 927

Delta
Karterud, Anette Westad	Avdelingsleder Delta	924 91 653

Fagbladet Svin
Holmlund, Tom Erik	Redaktør Svin	91 668 668

Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer.

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper.

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet.

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon.

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser.

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.