Search

Klimakalkulator

Med klimakalkulatorer for landbruket, skal vi dokumentere hvor klimasmart norsk matproduksjon er, og vi skal dokumentere de klimagasskuttene som landbruket skal ta fremover.   

Del dette innlegget:

Norsk svinenæring produserer kjøtt med lavt klimaavtrykk. Ingen gris i verden er mer fôreffektiv enn norsk gris, vi har jobbet for dette i over 60 år! Norske griser skårer også høyest når det gjelder dyrehelse. Det er slike forhold som teller positivt inn når klimakalkulatoren beregner klimautslipp for en svineproduksjon.   

Norsvin er opptatt av at svinenæringa skal ta sitt samfunnsansvar og bidra med å kutte klimautslipp. En klimagassproduksjon på mellom 2 og 3 kg CO2 ekvivalenter per kg slakt er forventet hos norske svineprodusenter, og dette viser at svinekjøtt er blant den mest klimagunstige proteinrike maten vi kan spise. Landbruket samlet sett skal kutte 5 millioner tonn CO2 ekvivalenter fra 2021 til 2030. Og svinenæringa skal gjøre det på vår måte, og skaffe dokumentasjon på at vår næring er en klimasmart matproduksjon.  

Norske griser har veldig lave klimagassutslipp, og kalkulatoren viser at bare om lag 14 % av klimagassutslippene kommer fra dyrs fordøyelse og gjødsel. Resten, 86 % kommer fra fôret, men til gjengjeld har korn og de fleste andre råvarer i kraftfôret relativt små utslipp. For en svineproduksjon utgjør gjerne fôret om lag 70-80% av kostnadene, og da skjønner de fleste at vi har jobbet mot en klimaeffektiv gris lenge før vi hadde hørt om klimautfordringene.   

Datagrunnlaget til beregningene kommer fra Ingris Årsstatistikk, samt fra slaktestatistikk for gris og purker, og data fra produksjonssøknaden er brukt for å se hvilke produksjoner det er på et gårdsbruk. Strøm hentes fra regnskapet, og det eneste du trenger å svare på er om grisen er inne eller ute, samt gjødseltype og lagringsforhold.   

Gjennom Ingris Årsstatistikk kjenner vi til hvilken fantastisk framgang som er skapt i norsk svinenæring. Dette kommer også tydelig fram i klimakalkulatoren og foreløpige resultater tyder på at utslippene for produksjon av svinekjøtt er redusert med over en prosent per år. Vi ser at friske dyr er lønnsomt og klimaeffektivt, og SPF-besetningene har noe lavere utslipp enn vanlig helsegris. Tiltak som god gjødsellagring og sprede–metode krediteres i kalkulatoren, samt at fornybare energikilder bidrar positivt ved at man har kjøpt mindre strøm. Generelt er det mange økonomisk gode tilpasninger som også er klimasmarte, og god agronomi og godt dyrehold er en forutsetning for en klimagunstig matproduksjon.   

En hel landbruksnæring står bak klimakalkulatoren til Klimasmart Landbruk, og koordinering av data har vært en stor jobb for prosjektet, og her spiller Landbrukets Dataflyt en viktig rolle. Dette sparer bonden for dobbeltarbeid. Uavhengig av interessenivå så bør du som bonde gi samtykke til deltagelse i Klimakalkulatoren. Det er gratis, og ved å delta så er du med å påvirke datagrunnlaget, slik at det blir flere å sammenligne seg med, og flere som er med på å dokumentere fremgangen i næringa vår.  

Kalkulatoren for gris er utviklet av Landbrukets Dataflyt for Klimasmart Landbruk, i samarbeid med NIBIO, NMBU og Norsvin. Link til Klimakalkulatoren finner du her. 

Les mer om Klimasmart Landbruk her. 

Search
Search
Avl for redusert rånesmak

Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og er en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Rånesmak er nå implementert i avlsmålet til norsk landsvin og duroc.

Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

Androstenon

Androstenon er et feromon som produseres i testikkel i samme biokjemiske reaksjonsvei som testosteron og østrogen. Androstenon fraktes med blod til spyttkjertlene der det fungerer som et duftstoff som bidrar til å aktivere stårefleksen hos purka. Det er dog et fettløselig steroid og for høy produksjon og/eller for dårlig nedbryting fører til at androstenon lagres i fettvev. For høye nivåer i fett gir rånesmak. Nivå av androstenon er sterkt påvirket av genetiske faktorer. 

Skatol

Skatol er et metabolsk produkt av aminosyren tryptofan som absorberes fra tarm og brytes ned i lever. Nivå av skatol er også påvirket av genetikk, men kan til en viss grad reguleres av miljømessige faktorer. Skatol er ett betydelig større problem hos råner enn hos purker fordi androstenon hemmer nedbryting av skatol slik at det lagres i fettvev.  

Innsamling av data

I prosjektet BoarPPM ble det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene, og androstenon og skatol på disse ble analysert ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. 

Videre har det vært ett annet prosjekt, finansiert av Innovasjon Norge, der vi testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. 

Resultater

Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative genetiske korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak. Med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak derfor blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg av slektninger til avlsrånene for å sikre oppdaterte fenotyper. Selv uten direkte registreringer på avlsrånene så forventer vi en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon. 

Suksess i Nederland

I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har iløpet av de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. 

Noe av årsaken til denne suksessen ligger i at de har brukt fettbiopsier fra avlsrånene for å sikre målinger til effektiv avl. Dette har imidlertid så langt ikke vært tillatt i Norge.